To nye store helseundersøkelser om Norge er i gang - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

To nye store helseundersøkelser om Norge er i gang

I går åpnet første feltstasjon i Stjørdal. Her skal blant annet eldrehelsen undersøkes. – Dataene vil kunne gi innblikk i hva som skaper en god alderdom, og hva som kan gjøres for å unngå helseplager i eldre år, forteller Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse. Det gjelder blant annet for demens.

Den andre undersøkelsen vil finne mer ut om ut covid-19, blant annet hva pandemien har gjort med vår psykiske og fysiske helse, og immunstatus etter pandemien.

Få med deg noe av det som skjedde på første dag av helseundersøkelsen Aldring i Trøndelag, blant annet en prat med Linda Gjøra fra Aldring og helse og deltaker Mary Rolseth (91) fra Stjørdal.

Ut på veien i Trøndelag

  • De eldste blir invitert til en egen oppfølging av helseundersøkelsen HUNT 70+, kalt Aldring i Trøndelag. Målet er å finne ut mer om eldrehelse for å ruste samfunnet med kunnskap om forebygging av sykdom hos eldre og framtidens behov for helsetjenester.
  • Er vaksinen tilstrekkelig effektiv?
  • Blodprøver og helseopplysninger fra 50 000 tidligere HUNT-deltakere skal gi svar på hvilke konsekvenser koronapandemien og smitteverntiltakene har hatt for helsa til folk. Dette undersøkelsen kalles HUNT covid.
  • HUNT, Helseundersøkelsen i Trøndelag, er underlagt NTNU og er både en samling helsedata og et forskningssenter på Levanger. HUNT har samlet inn helsedata fra befolkningen i Nord-Trøndelag fra 13 år og eldre, hvert tiende år siden 1980-tallet. HUNT4 ble avsluttet i 2019.

Vil finne ut mer om eldrehelsen

Kombinasjonen av økende levealder og synkende fødselstall fører til at Norge står overfor utfordringer. Det siste året har i tillegg vist oss at eldrebefolkningen kan være særlig utsatt ved epidemier, både for selve sykdommen og for konsekvenser av smittevernstiltak. For å vite hvordan en politisk skal tilrettelegge for en aldrende befolkning, er det nødvendig med ny kunnskap om aldring og eldrehelse.

– Vi blir flere eldre, og vi lever lenger. Samtidig øker også tiden med sykdom. Det vil derfor være behov for mer helse- og omsorgstjenester i fremtiden, sier Selbæk.

Deltagerne i undersøkelsen har også vært med i tidligere HUNT-undersøkelser. Gjennom kobling til disse og andre helseundersøkelser, vil man kunne trekke linjer i helsen helt tilbake fra 20-årsalderen opp til 90-årsalderen.

Gjennom de neste to årene skal alle kommunene i gamle Nord-Trøndelag samt Trondheim besøkes, og data om helse og livsstil skal samles inn. Cirka 9000 trøndere vil bli invitert til å være med på undersøkelsen.

Får uvurderlig kunnskap

For første gang i Norge vil vi nå få en bred oversikt over hvordan alderdommen utvikler seg og oppleves for den enkelte: HUNT Aldring i Trøndelag kan gi svar på sammenhengen mellom livsstilsfaktorer og hendelser i alderdommen i et livsløpsperspektiv.

– Dette er uvurderlig kunnskap når tjenester og tilbud til den eldre befolkningen skal planlegges. Undersøkelsen vil gi svar på hvilket tiltak vi kan sette inn for å forebygge sykdom og fremme god helse blant de eldre, sier Selbæk.

Bred kartlegging

De fleste områder som er viktig for alderdommen vil bli kartlagt på feltstasjonene: fysisk styrke, kognitiv funksjon, fysisk og psykisk helse, funksjoner i dagliglivet, opplevd livskvalitet, mestringsfølelse og sosial aktivitet.

­– Undersøkelsen er like mye rettet mot deltagernes ressurser som deres helseutfordringer. Ettersom HUNT 4 70+ også inkluderte disse testene, vil man kunne dokumentere deltagernes utvikling over tid, sier Selbæk.

Ny kunnskap om hvordan koronapandemien rammet Norge

Over 50 000 deltakere fra HUNT4 (2017-2019), som ble gjennomført like før koronapandemien rammet Norge. Dette gir en unik mulighet til å belyse hvordan denne har påvirket en hel befolkning, som allerede er grundig studert gjennom Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) i snart 40 år.

Hva skal undersøkes?

Forskerne vil se på utbredelse av smitte, varighet av symptomer (long-COVID), vaksine-status og ulike konsekvenser av de omfattende smitteverntiltakene som ble innført. Helsetilstanden, livsstil, livskvalitet og psykisk helse vil bli kartlagt gjennom spørreskjema, blodprøver og fysiske undersøkelser.

Effekten av smittevern

I Norge har vi unngått utbredt smitte og fastlegene har behandlet langt færre infeksjonssykdommer under pandemien. Den totale dødeligheten er noe redusert, og vi har også sett en nedgang i forekomst av enkelte ikke-smittsomme sykdommer. Samtidig har nedstengingen og sosial isolasjon hatt klare negative sider.
Innhenting av data og forskningsspørsmål.

Innhenting av data og forskningsspørsmål

Forskerne kobler allerede innsamlede og nye HUNT-data til ulike registre som diagnoseregister, legemiddelregister og dødsårsaksregister for å svare på en rekke forskningsspørsmål, bl.a. hva som påvirker sykdomsrisiko og sykdomsutfall hos de som har gjennomgått

Mental helse vil bli grundig kartlagt gjennom velprøvde og anerkjente spørreskjema.

Helsetilstanden og sosioøkonomisk status er tidligere forsket mye på i HUNT og viser at de med minst ressurser, enten målt etter inntekts- eller utdanningsnivå, har gjennomgående dårligere helse. I HUNT COVID vil forskern undersøke hvordan pandemien har påvirket helsen til ulike sosioøkonomiske grupper.

Ungdom

Ungdom er tidligere undersøkt i ungHUNT1-4 og HUNT COVID har en egen studiedel på ungdomshelse.

Eldre

«Skrøpelighet» beskriver en generell sårbarhet på grunn av svekkede reserver. Skrøpelighet medfører at selv små belastninger, slik som et fall eller en infeksjon, kan gi store og varige funksjons- svekkelser. Trening og god ernæring er viktige faktorer for å vedlikeholde en robust kropp hos eldre. Man mistenker at pandemi-tiltakene og frykt for smitte kan ha ført til både dårligere ernæring og økt skrøpelighet hos eldre. Dette er hovedfokus hos eldre i HUNT COVID-prosjektet.

Antistoffscreening og vaksinerespons

Hvor mange som faktisk har hatt COVID-19 vet man egentlig ikke. Gjennom blodprøver vil man måle antistoffer mot korona-viruset (SARS-CoV2) hos alle deltagerne. Forskerne vil samtidig undersøke forekomst av en rekke andre virus sammenlignet med data fra HUNT4.

Antistoffrespons hos vaksinerte vil bli målt ved ulike tidspunkt etter vaksinering og bidra med svært etterspurt informasjon om hvorvidt og evt når det er behov for en tredje vaksinedose. Resultatene av disse målingene vil bli meddelt den enkelte deltager.

HUNT, Helseundersøkelsen i Trøndelag, er underlagt NTNU og er både en samling helsedata og et forskningssenter på Levanger. HUNT har samlet inn helsedata fra befolkningen i Nord-Trøndelag fra 13 år og eldre, hvert tiende år siden 1980-tallet.  HUNT4 ble avsluttet i 2019.

Aldring og helse er en nasjonal kompetansetjeneste for aldersrelaterte sykdommer og tilstander. Gjennom utvikling av ny kunnskap, og omfattende og variert kompetansespredning, bidrar tjenesten til høy kvalitet i helse- og omsorgstilbudet til eldre i hele Norge.