1. Nasjonalt senter for aldring og helse
  2. Temasider
  3. Helsejuss: Sentrale lover og forskrifter
  4. Rettigheter for pasienter og brukere
  5. Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

BPA er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne med et stort behov for bistand. For mange mennesker betyr BPA mye for et aktivt og selvstendig liv.

Reglene om BPA praktiseres svært ulikt fra kommune til kommune, både når det gjelder selve saksbehandlingen og innholdet i vedtakene.

Retten til BPA

Retten til BPA følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1d dersom nærmere angitte vilkår er oppfylt.

Rettigheten gjelder for personer under 67 år med et langvarig og stort behov for personlig assistanse. Med langvarig menes behov for bistand ut over to år og mer enn 32 timer per uke.

Behov mellom 25 og 32 timer kan også gi rett til BPA dersom kommunen ikke kan dokumentere vesentlig økte kostnader for BPA sammenlignet med andre forsvarlige tjenester.

Dersom personen har fått bistanden organisert som BPA før fylte 67 år, gjelder retten også etter fylte 67 år.

Utgangspunktet er at tjenestemottaker er arbeidsleder for de(n) som er BPA. Men en tjenestemottaker som har en kognitiv funksjonsnedsettelse eller av andre grunner ikke kan ivareta arbeidslederoppgavene selv, er også omfattet av rettighetsbestemmelsen. Da kan arbeidslederrollen ivaretas da av andre personer på vegne av eller i samarbeid med tjenestemottakeren.

Hvilke tjenester kan en få organisert som BPA?

  • personlig assistanse og praktisk bistand (som hjelp til rengjøring, matlaging, personlig stell og egenomsorg og hverdagsstøtte på grunn av funksjonsnedsettelsen)
  • opplæring/veiledning
  • støttekontakt (som hjelp til å følge bruker på aktiviteter, arrangementer og fritidstiltak og gi sosial støtte og bidra til deltakelse i samfunnet).

Hva skal den som ønsker BPA gjøre?

Personen som trenger BPA må sende en søknad til kommunens helse- og omsorgstjeneste. Det er lurt å være så konkret som mulig og angi hva en trenger hjelp til og timeantallet.

Kommunens plikter

Kommunen skal gi råd og veiledning om hvilke tilbud den har og om hvilke rettigheter pasienter og brukere har.

Kommunen har en plikt til å ha tilbud om BPA. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8. Det gjelder enten tjenestemottaker har en rettighet til BPA eller ikke. Kommunen må også overholde konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) og annet relevant regelverk når de saksbehandler. Du kan lese mer her; Veiledning til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) | Bufdir

Det er kommunen som vurderer bistandsbehovet. Kommunen skal i samarbeid med tjenestemottakeren vurdere om det skal være tilbud om tjenester i form av BPA.

Kommunen skal fatte vedtak om BPA. Dersom kommunen gir helt eller delvis avslag på søknaden kan den som har søkt klage på avslaget. Klagen sendes til kommunen, som vurderer saken på nytt. Hvis ikke kommunen gir medhold, så skal kommunen  sende saken til Statsforvalteren for behandling. Du kan lese mer her Rett til å klage – Helsenorge.

Kilder