Mange eldre har søvnplager og søvnvansker er en av de vanligste helseplagene i befolkningen. Ved psykiske lidelser hos eldre kan plagene være uttalte og en del av symptombildet. Kroniske søvnplager kan være en medvirkende årsak til psykiske og fysiske plager. Behandling med legemidler brukes mye, og det gjelder også de mest sårbare, som pasienter med demens i sykehjem.
Søvn og aldring
Med økende alder endres døgnrytmen og dypsøvnen reduseres slik at den eldre kan oppleve å våkne tidligere og føle seg mindre utsovet enn tidligere i livet. Høy alder kan gi behov for mer hvile, både fysisk og psykisk, men søvnbehovet er trolig stabilt gjennom livet. Fysisk og psykisk sykdom og tap og livsbelastninger kan gi søvnvansker.
Råd for bedre søvn
- Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og stå opp. Om morgenen anbefales å stå opp til et fast tidspunkt, uansett hvor mye eller lite du har sovet. Dette bør også gjennomføres i helgene for ikke å forstyrre kroppens ”indre klokke”.
- Forsøk å få minst 30 minutter med dagslys hver dag. Helst bør dette skje om morgenen, så kort tid etter at du har stått opp som mulig
- Ikke bruk sengen til annet enn søvn og eventuelt sex, og ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid
- Det anbefales ikke å bruke pc, nettbrett eller tv på soverommet
- Stå opp fra sengen dersom du blir liggende søvnløs mer enn 30 minutter
- Unngå å sjekke klokken når du våkner
- Unngå å oppholde deg i sterkt lys dersom du står opp om natten
- Sikre en behagelig temperatur på soveværelset, og unngå lys eller støy
- Unngå søvn på dagtid
- Reduser mengden kaffe, spesielt gjelder dette på ettermiddag og kveld
- Ikke bruk alkohol eller tobakk nær opp til sengetid
- Unngå store måltider før sengetid, men legg deg heller ikke sulten
- Regelmessig mosjon er nyttig, men unngå hard fysisk trening de siste 3 timene før sengetid
- Berolige deg selv med at en natt eller to uten søvn er ufarlig, selv om det er svært slitsomt.
Insomni
Mange eldre opplever at de har insomni – søvnløshet. Det kan arte seg som innsovningsproblemer, problemer med å sove sammenhengende eller å våkne for tidlig. Insomni kan være en subjektiv opplevelse av dårligere søvn enn tidligere i livet, selv om søvnen er normal for alderen. Plagene kan også skyldes depresjon, angst, smerter, hjerne-, hjerte-, stoffskifte eller lungesykdom eller bivirkninger av legemidler brukt mot andre tilstander.
Legemiddelbehandling bør være kortvarig, eventuelt intermitterende. Kognitiv atferdsterapi har god effekt mot insomni og består av fem komponenter; søvnhygiene, stimuluskontroll, søvnrestriksjon, kognitive teknikker og avspenningsteknikker.
Søvn og legemidler
Mange legemidler kan gi søvnforandringer. Alle legemidler som passerer blod-hjernebarrieren har potensial til å endre søvnkvalitet og – arkitektur. Medikamenter som er kjent for å forkorte søvnvarighet og øke antall oppvåkninger er SSRI (antidepressiver), antiflogistika (NSAID), lipofile betablokkere (propranolol, metoprolol, pindolol) og systemiske kortikosteroider (kilde: www.uptodate.com).
Vurder om dosereduksjon, skifte av tidspunkt for medisinering eller medikamentskifte kan være en strategi for å løse pasientens søvnproblemer.
Søvnrelatert respirasjonsforstyrrelse
Den vanligste årsaken er obstruktiv søvnapné; gjentatte pustestopp under søvn. Dersom problemet er betydelig, kan det behandles med overtrykk i luftveiene (CPAP).
Søvnrelatert bevegelsesforstyrrelse
Både rastløse bein og periodiske beinbevegelser kan gi hyppige oppvåkninger og søvnighet på dagtid. Også hos personer med demens kan man se nattlig uro som skyldes disse tilstandene, men det kan være vanskeligere å fange opp. Behandling med legemidler kan forsøkes.
Døgnrytmeforstyrrelse
Hos personer med demens kan søvn på dagtid, våkenhet om natten eller søvn/våkenhet spredd ut over hele døgnet skyldes skader i døgnrytmesenteret. Lite dagslys og dårlig søvnhygiene kan være medvirkende faktorer og tiltak kan rettes mot disse faktorene. Ved delirium er ofte søvnen helt uten rytme.
Søvn og rus
Søvnplager kan føre til overforbruk av sovemidler og alkohol. Effekten av disse forsterker hverandre gjensidig, og kombinasjonsbruk frarådes. Bruk av legemidler og alkohol mot søvnplager gjør eldre utsatt for kognitiv svikt, fallrisiko og tilvenningsproblemer.
Søvn og depresjon
Søvnproblemer er vanlig ved depresjon hos eldre, og bør alltid kartlegges. Noen ganger kan disse symptomene være så fremtredende at de overskygger pasientens depresjon. Råd for søvnhygiene har dokumentert effekt ved søvnproblemer. Men søvnrådgivning har svak til moderat effekt ved søvnplager ved depresjon.
Medikamentell behandling kan ha begrenset nytte, og bruk av benzodiazepiner kan gi kognitiv svikt, økt fallrisiko og tilvenningsproblemer. Bruk av innsovningsmidler er fortrinnsvis ment for kortvarig behandling. Husk at mange legemidler som er i vanlig bruk hos eldre kan utløse blodtrykksfall, falltendens og forverring av kognitiv svikt.
Følgende kartlegging bør foretas
- Hva pleier pasienten å gjøre i tiden før han/hun legger seg?
- Bruker pasienten alkohol, koffein og/eller tobakk på ettermiddag og kveld?
- Når legger pasienten seg om kvelden?
- Hvor lang tid bruker pasienten på å sovne?
- Hvor mange ganger våkner pasienten i løpet av natten?
- Hva er grunnen til oppvåkningen? (Må på toalettet? Rastløse ben? Ingen grunn?)
- Når våkner pasienten om morgenen?
- Når står han/hun opp?
- Total søvnlengde gjennom natten
Aktuelle informasjonsfilmer om søvn
Håvard Kallestad, psykologspesialist og forsker, St. Olavs Hospital og NTNU, foreleser om søvn og søvnvansker.
Se presentasjonen her.