Skrøpelighet hos eldre personer med utviklingshemming

Skrøpelighet er vanlig for personer med utviklingshemming, og identifiseres best med tiltak spesielt utviklet for denne populasjonen (Grohman et al ,2024).

Mange voksne og eldre personer med utviklingshemming vil ha opptil flere risikofaktorer for å utvikle skøpelighet, og internasjonale undersøkelser har vist at personer med utviklingshemming har større sjans for å utvikle skrøpelighet tidligere i livet, og av mer alvorlig grad, sammenlignet med eldre generelt.

Funksjonsnedsettelser som eldre generelt opplever i høyere alder, har ofte personer med utviklingshemming hatt store deler av livet.

Mange personer med utviklingshemming får en tidligere aldringsprosess sammenlignet med befolkningen generelt.

Noen eldes tidlig av genetiske årsaker, andre på grunn faktorer som livsstil, miljøbetingelser, kroniske lidelser og medfødte tilstander som fører til redusert helse. Mange personer med utviklingshemming opplever multimorbiditet, en tilstand der en har to eller flere kroniske tilstander samtidig.

Personer med utviklingshemming er sårbare for å utvikle uhelse. Kartlegging av skrøpelighet kan gi et mer presist bilde av personens risiko for uhelse enn det alder og antall sykdommer kan gi. Indeksen tar høyde for at personer med utviklingshemming har levd med helseutfordringer hele livet, ikke bare som voksne eller eldre (Schoufour et al., 2022).

Skrøpelighetsindeksen er en norsk oversettelse av ID-Frailty Index Short Form (Schoufour et al., 2022) utviklet i Nederland ved Erasmus University Medical Center, Rotterdam.

Skrøpelighetsindeksen er utviklet for voksne og eldre personer med utviklingshemming. Indeksen kan gi et bilde av aldersrelatert skrøpelighet ved at en ser på områder som daglige aktiviteter, sosial fungering, somatisk helse, ernæring og kognitiv funksjon.

Resultatet kan si noe om fremtidige omsorgsbehov. Skrøpelighetsindeksen er videreutviklet fra en indeks med 51 spørsmål (Schoufour et al., 2013) og redusert til 17 spørsmål. Den kortere utgaven fungerer godt som et praktisk verktøy for å kartlegge skrøpelighet hos personer med utviklingshemming (Schoufour et al., 2022).

Før dere benytter indeksen må dere lese Veileder for administrering og skåring av skrøpelighetsindeks for voksne og eldre personer med utviklingshemming.

• Indeksen finnes i to pdf-utgaver, én for manuell utfylling og en interaktiv pdf som automatisk beregner gjennomsnittsskår.
• Fyll inn navn på hvem som skal kartlegges, dato og hvem som har utført skrøpelighetsmålingen.
• Kartleggingen forutsetter at man kjenner personen godt.
• De fleste spørsmål tar utgangspunkt i situasjonen slik den er i dag. Spørsmål 10 (utmattelse), 11 (søvn) og 17 (trist/deprimert) tar utgangspunkt i situasjonen slik den har vært de siste 6 månedene. For spørsmål 13 (vekttap) er tidsrammen 3 måneder.
• I den manuelle utgaven fylles skåren inn i boksene i høyre kolonne.
• I den interaktive pdf-en markeres rett alternativ i avkryssingsboksen, og skår kommer opp automatisk. Vil du endre svar (skår) underveis, må du huske å klikke av på knappen som ikke skal være tellende.
• Leggomkretsen måles der leggen er tykkest. Benytt alltid høyre legg (samme legg ved hver kartlegging).

Her kan skrøpelighetsindeksen og veilederen lastes ned

Indeksen vil kartlegge om personen er skrøpelig, preskrøpelig eller ikke skrøpelig. Resultatet vil kunne gi en indikasjon på områder hvor det er mulig å styrke og støtte opp om personens funksjon for å begrense negativ utvikling. Vurderinger bør gjøres i samarbeid med fastlegen eller annet kvalifisert helsepersonell.

Hvis kartleggingen viser ikke skrøpelig, vil personens alder og funksjonsnivå gi en indikasjon på når en bør gjenta en kartlegging. Vi anbefaler å utføre en kartlegging av skrøpelighet i forkant av besøk hos fastlegen og alltid før årlig helsekontroll av voksne og eldre. I samarbeid med fastlegen kan en diskutere hvilke tiltak som skal prioriteres.

Når kartleggingen viser preskrøpelig eller skrøpelig, bør utviklingen følges opp med regelmessige kartlegginger for å vurdere effekten av tiltak eller negativ utvikling. Det er ønskelig at samme person er involvert ved gjentatte kartlegginger. Skrøpelighet og preskrøpelighet kan i mange tilfeller reverseres med gode medisinske og miljøfaglige tiltak.

Når eldre personer med utviklingshemming lever med alvorlig skrøpelighet, bør lindrende omsorg vurderes. Samtaler om lindrende omsorg (palliativ behandling) bør alltid involvere personen selv, pårørende, verge, fastlege eller behandlende lege, primærkontakt og helsepersonell fra tjenesten der vedkommende bor.

Vi har fått spørsmål fra tjenesteytere som lurer på om de kan la være å svare på enkelte spørsmål i indeksen, da personen de skal kartlegge har sittet i rullestol og hatt store omsorgsbehov hele livet.

For å sikre lik utfylling av indeksen over tid, er det viktig at alle spørsmålene besvares. Da er vi sikrere på at eventuell økt skrøpelighet skyldes endring hos personen, og ikke endring i utfylling av indeksen.

Denne vurderingen er også i tråd med det de nederlandske utviklerne av indeksen sier: «Skrøpelighetsindeksen er validert for at alle 17 spørsmålene er besvart. Vi forventer at validiteten vil synke når færre spørsmål besvares, men foreløpig vet vi ikke dette helt nøyaktig», dr. Alyt Oppewal, Erasmus University Medical Center, Nederland.

Måling av omkretsen på leggen hos skrøpelige eldre personer kan være en viktig indikator for helsetilstand og risiko for ulike helseproblemer. Her er noen grunner til hvorfor denne kan være relevant:

• En reduksjon i muskelmasse, kjent som sarkopeni, er vanlig hos eldre og kan føre til nedsatt funksjonsevne og økt risiko for fall og brudd
• En lav leggomkrets kan indikere dårlig ernæring og potensiell undervekt
• Endringer i leggomkretsen kan også være relatert til væskeansamlinger (ødem), som kan være tegn på hjerte- eller nyreproblemer. Dette kan også være et tegn på dårlig sirkulasjon eller venøs insuffisiens

Grohmann, D., Wellsted, D., & Mengoni, S. E. (2024). Definition, assessment and management of frailty for people with intellectual disabilities: A scoping review. Journal of Applied Research in Intellectual Disabilities, 37(3), e13219. https://doi.org/10.1111/jar.13219,

Scoufour,J.D., Oppewal, A., van Maurik, M.C., Hilgenkamp, T.I.M., Elbers, R.G., Maes-Festen, D.A.M. (2022). Development and validation of a shortened and practical frailty index for people with intellectual disabilities. Journal of Intellectual Disability Research 66(3), 240-249. https://doi.org/10.1111/jir.12907

Schoufour, J.D., Mitnitski, A., Rockwood, K., Evenhuis, H.M., Echteld, M.A. (2013). Development of a frailty index for older people with intellectual disabilities: results from the HA-ID study. Research in Developmental Disabilities 34(5):1541-55. https://doi:10.1016/j.ridd.2013.01.029