Setter status for et demensfelt i rivende utvikling

Mange av de viktigste demensekspertene i landet har vært samlet for å snakke om demensdiagnostikk og behandling i en ny tid. Forskningssjef Geir Selbæk og de andre forskerne og fagfolkene i Aldring og helse inviterte til dagskonferanse. Se intervjuer og oppdateringer her.

Saken oppsummert:

  1. Samling av eksperter: Ledende demenseksperter i Norge er samlet for å diskutere nyere fremskritt innen diagnostikk og behandling av demens.
  2. Nye diagnostiske metoder: Nyvinninger som blodprøver for Alzheimers sykdom og godkjente behandlinger i USA, som kan påvirke sykdomsprosessen, fremmer behovet for tidlig og presis diagnostisering.
  3. Etisk og praktisk håndtering: Konferansen adresserer også hvordan helsetjenestene bør organisere demensutredning og behandling, samt etiske vurderinger rundt tidlig diagnostisering og behandling av demens.

Hvordan kan kunstig intelligens bedre diagnostiske verktøy for demens

Kunstig intelligens i demensutredningen: Professor ved UiO og overlege ved Oslo universitetssykehus, Ole Andreassen vil at kommunene skal ta i bruk kunstig intelligens for å behandle store datamengder, og hjelpe helsepersonell når de utreder pasienter for demens. – Kunstig intelligens kan brukes til å bearbeide store mengder data, og gjøre raskere og bedre diagnostikk i demens. Men det kan ikke ta over for helsekompetanse, sier Andreassen.

Digital kognitiv selvtesting

– Vi testet ut en digital kognitiv test, kalt cCog, og fant at den ga like nøyaktige svar som standardtester, forklarer Hanneke Rhodius-Meester, overlege ved Hukommelsesklinikken, Oslo Universitetssykehus, og postdoktor, Alzheimercentrum Amsterdam, Amsterdam UMC, Nederland.

Demens med lewylegemer og Parkinsons demens – Hva skjer innen diagnostikk og behandling?

Hva er likheten mellom demens med lewylegemer og Parkinsons sykdom?
– Man har lenge tenkt at er de egentlig én sykdom? sier Dag Aarsland ved SESAM, som har mer enn 30 års erfaring som demensforsker.

Hva sier retningslinjen om diagnostikk per i dag, og hva trengs i fremtiden?

Hvem skal utrede personer for demens og hvor skal det skje? Lege og postdoktor Karin Persson fra Aldring og helse forteller om utvikling av Nasjonal faglig retningslinje for demens.

Normal kognitiv aldring og tidlige symptomer ved demens

Det er vanlig at hukommelsen svikter litt med årene, men hvordan skiller man dette fra en begynnende demens? Overlege Peter Bekkhus-Wetterberg ved Hukommelsesklinikken på Ullevål forklarer forskjellen mellom normal kognitiv aldring og tidlig demens.

Kan fastlegene og hukommelsesteamene utrede flere, tidligere og med høyere presisjon?

Se intervju med Marte Kvittum Tangen, fastlege og leder for Norsk forening for allmennmedisin.

– De siste to årene har det skjedd mer enn de 20 foregående, sier Selbæk.

Samtidig som vi står overfor en stor økning av antall personer med demens fremover, blir nye metoder for å diagnostisere demens og behandling av demenssykdom tilgjengelig.

Hva er det nyeste om demens?

– Vi har samlet de fremste ekspertene fra klinikk og forskning, og vi skal også se på etikken. Dette vil gi oss alle en innsikt og en oppdatering på det nyeste innen diagnostisering, oppfølging og behandling av demens, fortsetter han.

Geir Selbæk holdt åpningsforedraget. Foto: Petter Hveem, Aldring og helse.

Han forteller at vi i dag er i en situasjon der vi blir utfordret av utviklingen på demensfeltet på mange områder.

– Det er nå mulig å stille diagnosen Alzheimers sykdom ved en blodprøve, og en behandling som trolig kan påvirke sykdomsprosessen er godkjent i USA. Det vil gjøre at flere etter hvert vil etterspørre en diagnose på et tidligere tidspunkt og med høyere presisjon, sier Selbæk.

Vil ta det et skritt videre

Fremover vil det også handle om hvordan vi bruker ressursene, og hvordan vi håndterer demens innen helse og omsorg. Et sentralt spørsmål er hva slags etiske vurderinger vi gjør oss ved tidlig diagnostisering av demens eller forstadier til demens.

– At vi vil kunne diagnostisere pasienter på et tidligere tidspunkt og med større presisjon enn tidligere, er avgjørende for å kunne ta i bruk nye lovende sykdomsmodifiserende legemidler. Men hvem skal få behandling?

Han forteller at ekspertene ikke bare skal se på hvordan vi kan organisere tilbudet for utredning av demens, men også på hvordan vi skal få til en god samhandling mellom de ulike nivåene av helsetjenester.

– Det er mye å ta tak, men med alle disse ekspertene samlet, så skal vi komme oss et skritt videre, sier Selbæk.

Se programmet for konferansen her

Programmets diagnostikk-økt ble avsluttet med en samtale mellom deltakerne. Fra v.: Geir Selbæk, Hanneke Rhodius-Meester, Peter Bekkhus-Wetterberg, Karin Persson og Tormod Fladby. Foto: Bente Wallander