Mange av de viktigste demensekspertene i landet har vært samlet for å snakke om demensdiagnostikk og behandling i en ny tid. Forskningssjef Geir Selbæk og de andre forskerne og fagfolkene i Aldring og helse inviterte til dagskonferanse. Se intervjuer og oppdateringer her.
Saken oppsummert:
- Samling av eksperter: Ledende demenseksperter i Norge er samlet for å diskutere nyere fremskritt innen diagnostikk og behandling av demens.
- Nye diagnostiske metoder: Nyvinninger som blodprøver for Alzheimers sykdom og godkjente behandlinger i USA, som kan påvirke sykdomsprosessen, fremmer behovet for tidlig og presis diagnostisering.
- Etisk og praktisk håndtering: Konferansen adresserer også hvordan helsetjenestene bør organisere demensutredning og behandling, samt etiske vurderinger rundt tidlig diagnostisering og behandling av demens.
Hvordan kan kunstig intelligens bedre diagnostiske verktøy for demens
Digital kognitiv selvtesting
Demens med lewylegemer og Parkinsons demens – Hva skjer innen diagnostikk og behandling?
Hva sier retningslinjen om diagnostikk per i dag, og hva trengs i fremtiden?
Normal kognitiv aldring og tidlige symptomer ved demens
Kan fastlegene og hukommelsesteamene utrede flere, tidligere og med høyere presisjon?
– De siste to årene har det skjedd mer enn de 20 foregående, sier Selbæk.
Samtidig som vi står overfor en stor økning av antall personer med demens fremover, blir nye metoder for å diagnostisere demens og behandling av demenssykdom tilgjengelig.
Hva er det nyeste om demens?
– Vi har samlet de fremste ekspertene fra klinikk og forskning, og vi skal også se på etikken. Dette vil gi oss alle en innsikt og en oppdatering på det nyeste innen diagnostisering, oppfølging og behandling av demens, fortsetter han.
Han forteller at vi i dag er i en situasjon der vi blir utfordret av utviklingen på demensfeltet på mange områder.
– Det er nå mulig å stille diagnosen Alzheimers sykdom ved en blodprøve, og en behandling som trolig kan påvirke sykdomsprosessen er godkjent i USA. Det vil gjøre at flere etter hvert vil etterspørre en diagnose på et tidligere tidspunkt og med høyere presisjon, sier Selbæk.
Vil ta det et skritt videre
Fremover vil det også handle om hvordan vi bruker ressursene, og hvordan vi håndterer demens innen helse og omsorg. Et sentralt spørsmål er hva slags etiske vurderinger vi gjør oss ved tidlig diagnostisering av demens eller forstadier til demens.
– At vi vil kunne diagnostisere pasienter på et tidligere tidspunkt og med større presisjon enn tidligere, er avgjørende for å kunne ta i bruk nye lovende sykdomsmodifiserende legemidler. Men hvem skal få behandling?
Han forteller at ekspertene ikke bare skal se på hvordan vi kan organisere tilbudet for utredning av demens, men også på hvordan vi skal få til en god samhandling mellom de ulike nivåene av helsetjenester.
– Det er mye å ta tak, men med alle disse ekspertene samlet, så skal vi komme oss et skritt videre, sier Selbæk.