Ser lyst på livet ved Mørkved sykehjem

Med vante bevegelser løfter Petra Eivik de fint sprøstekte torsketungene over på et serveringsfat. Hvor mange fiskemiddager Rødøy-kvinnen har laget i løpet av livet vites ikke, men at hun trives med å tilberede det tradisjonelle måltidet er hevet over tvil. Smilende forteller hun om mannen Elias, som har vært fisker.

– Han var bare en glunt da han reiste på Lofotfiske første gang. Når han var ute pleide han å sende hjem kasser med skrei. Torsketunger, det er godsaker det!

Stimulerende måltider

Lukten av mat brer seg. Forventningsfulle pasienter og ansatte tar plass rundt det pent dekkede middagsbordet.

– Å tilberede tradisjonsmat på avdelingene begynte som et prosjekt. I starten ble det møtt med noe skepsis, men etter å ha sett hva det gjør med pasientene var vi alle enige om at prosjektet måtte implementeres i den daglige drift, forteller sykehjemmets virksomhetsleder, Elsa Kommedahl.

– Det er ofte stille rundt matbordet, og det er de ansatte som i de fleste tilfeller drar samtalene i gang.

Tradisjonsmaten løsner på tungebåndene. Nå kommer de gode samtalene nesten av seg selv. Det har så mye å si at vi tilbereder maten på avdelingene. Luktene stimulerer også de som ikke selv klarer å bidra til matlagingen, sier hun.

Visjoner til etterlevelse

Det er nå ti år siden Bodø kommune gikk bort fra sin tidligere ordning med integrert tjeneste, der ansvarsområdet var sykehjemsavdeling og hjemmetjenestesone, til fordel for én sykehjemsleder hvert sted. Det ble samtidig valgt ulike målgrupper for sykehjemmenes drift, ved Mørkved fikk man ansvaret for pasienter med kognitiv svikt. Inne i byen har man i tillegg et somatisk sykehjem og egne seksjonsposter for pasienter med utfordrende atferd.

– Endringene ga oss muligheter til å gripe tak i driften på en helt annen måte. Vi jobber mere i dybden og personalet er mye bedre skolert, flere har valgt å spesialisert seg. De som arbeider hos oss ønsker virkelig å jobbe på et sykehjem, undertreker Elsa.

Da virksomhetslederen innledet den omfattende omveltningen ved Mørkved sykehjem i 2008, visste hun godt hva hun ønsket seg:

– Det finnes mange typer ledelsesfilosofi. Jeg har selv stor tro på bottom-up-prinsippet, som ledere skal vi være tydelige, tilstedeværende og involvere oss i det daglige. Ett av målene var at personalet skulle bidra aktivt i arbeidet med sykehjemmets nye visjon for drift. Mange oppfatter nok visjoner bare som pynt på ei kake. Hos oss er den implementert i alt vi gjør. De ansatte synes også at resultatet ble bra: «Det var jo dette vi sa!» For meg handler det om å ta personalet på alvor. Det beste jeg kan gjøre er å involvere dem.

Framtidsrettet omsorg

Virksomheten hun leder er en stor bedrift, med 50 pasienter og vel 100 ansatte.

– Vi har fortsatt mange deltidsstillinger, men politisk ledelse har nå vedtatt at vi skal jobbe for en heltidskultur. Det blir spennende å se hva vi får ut av den prosessen.

Mørkved sykehjem vil være en aktiv bidragsyter til utviklingen av norsk eldreomsorg og har nytenkende omsorg for personer med demens som ett av sine uttalte mål.

– Vi våger å være ambisiøse, og er derfor mye etterspurt, både som foredragsholdere og besøksykehjem. Andre vil gjerne vite hva vi gjør, og hvordan vi gjør det.

Prosjektrettet arbeid er ett av svarene virksomhetslederen gir.

– Vi har alltid egne prosjektgrupper i sving med nye tiltak. Som leder tror jeg at jeg har til gode å si nei når noen av mine medarbeidere kommer med en god idé. Det er viktig å bygge opp under personalets kreativitet og engasjement. Hvis du er der og sier: «Ja, det skal vi se på», får du en åpenhet med en gang.

Den høye aktiviteten handler ikke om å bruke mye penger. Økonomisk driftes sykehjemmet i pluss hvert år. Økonomistyring har vært et tema over tid, og avdelingslederne er spisset på dette.

– Ved å opptre nøkternt holder vi oss godt innenfor rammene. Et viktig element er å unngå overtid, da renner pengene raskt ut, slår Elsa fast.

– Den gjengse holdningen er at man skal fokusere på det man får til i stedet for det man ikke får til:

Det tror jeg gir vekst. Vi kan ikke regne med økte rammer i norsk eldreomsorg. Da må vi se hva vi kan få til med de ressursene vi har, og konsentrere oss om det vi bruker de 7,5 daglige timene til.

Liv skal leves

Avdelingsleder Merete Kristensen er, som de to andre lederne, opptatt av det gamle mennesket, og at livet skal leves, også på et sykehjem:

– De som flytter inn hos oss har mange begrensninger, men også ressurser. Hvis vi klarer å tenke: «Hva er håpet for dagen – eller for denne stunda?» – da gjør vi noe godt. Å være god både på demens, det somatiske og kunne hente fram personen i personen med demens; Det er mine hjertebarn, som jeg har jobbet med siden jeg begynte her, forteller hun.

Miljørettet omsorg er noe av det som gir Kristensen håp.

– Ved å tenne miljøgnisten og få personalet med på en forståelse av at det er sykdom som gjør at pasientenes reaksjonsmønstre er som de er, kan vi også påvirke mønstrene. Når vi kombinerer kunnskap med det gode kommer vi veldig langt. Og dette må vi gjøre i lag. Når en av våre ansatte har lært noe smart, må de fortelle oss andre det. Først når vi har delt kunnskapen blir vi sterke nok til å møte pasientene på en slik måte at vi klarer å heve dem fra tungsinn og vonde dager. Hele gjengen må bli gode dersom vi skal kunne skape gode dager og netter for pasientene.

– Pasientene sier seg fornøyd og personalet er fornøyd med jobben de gjør. Jeg er ikke i tvil om at miljørettet arbeid er det tiltaket som har den beste effekten i sykehjemmets omsorg for personer med demens. Dette påvirker flere forhold. I samarbeid med våre to leger (20 prosent stilling hver) bruker vi blant annet svært lite medisiner for å dempe pasienters aggresjon eller annen utfordrende atferd. 

Seg selv til det siste

For å illustrere hva Kristensen mener viser kvinnene til pasientenes livshistorier.

– Hvis vi ikke kjenner dem, kommer vi til kort. Vi må aldri slutte å spørre: «Hvem er du?»

«Hva har skjedd i livet ditt?» eller «Hva har skjedd som gjør at du er sånn?»

Ved Mørkved fikk de en gang inn en pasient som i flere uker etter ankomst viste svært utfordrende atferd.

– Vi måtte sette oss ned for å finne ut hvem denne flotte mannen var, som skapte så mye bruduljer rundt oss. Vi fant da ut at han hadde bakgrunn fra militæret, og at hans kone alltid hadde jobbet hjemme. Hans erfaringer var ryddighet, orden og konvensjon. Så kom han til en tisengspost hos oss, der det tidvis var mye rot. Etter å ha sett og forstått hvem han egentlig var, kunne vi innrette omsorgen på en mye bedre måte. Ved en ny vurdering av situasjonen tre uker senere fant vi ingen utagering.

– Slik må vi møte hver eneste pasient. Hvem er du? Hva liker du? Hva tåler du ikke? Pasientene må få lov til å leve sine liv på sykehjemmet helt til de går herfra. Da skal vi også være der og si nok er nok. Når er det tid for å ikke være pågående? Når skal vi slutte med medisinene? Slik må vi sammen med doktoren, de pårørende og pasientene selv, alltid føre dialoger i teamet. Vi avslutter aldri behandlingen av en pasient, men vi går fra aktiv til lindrende behandling ved livsavslutning.

Oppdateres faglig

Mørkved sykehjem er på vei til å bli et Livsglede-sykehjem (1). De ti kriteriene som skal være fylt for å oppnå formell sertifisering synes nå, etter langvarig jobbing, å være til stede. Til de siste års fokusområder ved Mørkved hører ellers internundervisning.

– Vi satser mye på faglig oppdatering og har halvannen time internundervisning hver 14. dag, der vi veksler mellom å undervise selv og å leie inn folk. En gang i måneden inviterer vi til faglunsj med fokus på enkelttemaer. Den enkeltes kompetanseplaner legges etter den årlige utviklingssamtalen, forteller Elsa.

Sykehjemmet deltar i et stort prosjekt med Nord Universitet, for å se på hvordan man best kan løfte fram studentenes praksisplasser.

– Vi er også et intervensjonssykehjem i forskningsprosjektet TID. Dette er forskning som vil gi oss gode redskaper i forhold til utfordrende atferd. Vi ønsker å være med på de store tingene som skjer.

Sommerfestival og 60-tallsstue

Av andre pågående eller implementerte prosjekter nevner Elsa Kommedahl den årlige sommerfestivalen, som har vist seg å engasjere folk så til de grader.

– Vi reiser også en del ut av huset. I sommer skal vi blant annet på tur med Hurtigruten til Lofoten.

Etablering av sansehage var en gang et prosjekt.

– Sommerstid er vi nå ute så mye vi kan, vi har hatt utrolig mange flotte stunder der. Sansehagen kan også brukes til utegudstjeneste. Vinterstid fyrer vi opp i Lysthuset en gang i uka, slik at vi kan ha sangstund, lese dikt eller bare å sitte i lag. Jeg kan ikke forstå hvordan vi klarte oss uten disse tiltakene. De har blitt en så stor del av vår hverdag, sier hun.

I den nyinnredede 60-tallsstua er det kaffestund, en fin anledning til reminisens. Pasientene blir stadig yngre, så den tidligere innredningen måtte endres. Her møter vi også avdelingsleder Kari W. Gulbrandsen, som tror at stabiliteten i lederteamet har vært en suksessfaktor.

– Vi har gått veien i lag, med samme mål og visjon siden dag én, sier hun. Prestene Odd Eidner og Maja Skålvold er nettopp ferdige med årets påskegudstjeneste. De beundrer både det retropregede rommet   og

personalet som får så mange positive ting til å skje.

– Sykehjemmets ansatte er også flinke til å dele sin kunnskap og kompetanse, slik at vi blir bedre kjent med gruppen og bedre kan tilrettelegge vår gudstjeneste, sier Maja Skålvold. 

Sikrer rekruttering

Sykehjemmet har de siste syv årene samarbeidet med flyktningekontoret.

– Personer med flyktningebakgrunn kommer hit for å jobbe tre av fem ukedager, de to andre dagene får de undervisning på skolen. Vi gir også internundervisning, om alt fra hygiene til miljøarbeid. Denne modellen har for mange vist seg å være en veldig fin start, både med hensyn til språkopplæring og muligheter for å finne seg jobb i etterkant. Hvis vi skal klare å oppfylle alt som ligger foran oss, må vi selv være nytenkende når det gjelder rekruttering og opplæring av fagfolk, mener driftslederen.

Noe av det fineste de har dratt i gang er etter Elsas mening likevel samarbeidet med Mørkved barneskole.

– Skolens elever kommer hit en og en halv time hver uke for å være sammen med pasientene våre. Tilbudet gis til 80-90 elever hvert år, for femteklasse er det sogar lagt inn som et læringsmål. De kommer i grupper på 12 elever om gangen. Elevene liker seg så godt at de gjerne kommer igjen på egenhånd. Når de knakker på døra kan vi se at pasientene kjenner igjen «sine» besøksvenner. Hvis ikke dette er å rekruttere vet ikke jeg. 

Unik interesse

Avslutningsvis benytter virksomhetslederen anledningen til å rose de ansatte hun allerede har:

– Vi har et fantastisk personale som nærmest uten unntak viser et helt unikt engasjement for pasientene. På fritida kan de for eksempel gå ut for å kjøpe inn lammelår. Dette preparerer de og tilbereder slik at vi kan invitere til fest med lam og rødvin på påskeaften. Sammen fullfører vi prosjektene, ikke bare for å gjøre dem, men for å implemente det vi erfarer i den daglige driften. Jeg tror samtidig at måten vi gjør det på betyr mye. Det er viktig at vi som ledere står på og går inn i prosjektet og støtter. Det er vel heller ikke til å stikke under en stol at på Mørkved sykehjem er det stor aktivitet. Man må nok ha et engasjement for å jobbe her.