Selvmord hos eldre med funksjonsnedsettelser

Selvmord er et stort problem i den vestlige verden og i flere områder
er forekomsten av selvmord høyest blant eldre mennesker. I Norge har antall selvmord blant eldre over 65 år i flere år
ligget på mellom 75 og 100 i året, men antakelig er det mørketall.

Man har tidligere funnet at eldre med
funksjonsnedsettelser ofte opplever depresjon, og man vet også at depresjon
ofte har en sammenheng med selvmord.

I en ny litteraturgjennomgang har amerikanske
forskere gjennomgått en rekke studier som har undersøkt om det er en sammenheng
mellom å være eldre med fysiske funksjonsnedsettelser og selvmordsatferd. Selvmordsatferd
ble definert som selvmordstanker, selvmordsforsøk og faktiske selvmord.

Fysisk funksjonsnedsettelse ble definert som
begrenset evne til å utføre, eller å ha behov for assistanse i daglige
aktiviteter. I denne litteraturgjennomgangen var derfor spekteret for hvilke
studier og typer funksjonsnedsettelser som ble undersøkt, svært vidt. Eksempelvis
kunne studiene omfatte mennesker som bodde hjemme eller på institusjon, men
også studier som inkluderte spesifikke sykdommer som humant
immunsviktvirus (HIV), ble undersøkt.

Forskerne søkte etter fagfellevurderte tidsskrifter i
store databaser som PsycINFO og PubMed. Et av kriteriene for at studiene skulle
bli inkludert var at artiklene inneholdt ord som selvmord, selvmordsforsøk,
selvmordstanker og funksjonsnedsettelse eller svekkelse. Deltakerne i studiene
måtte være 50 år eller eldre. Funksjonsnedsettelser kunne enten være
selvrapportert eller rapportert av andre.

Forskerne fant 45 studier som tilfredsstilte kriteriene,
og som så på sammenhengen mellom funksjonsnedsettelser og selvmordsatferd hos
eldre. Tjueseks av disse bestod av tverrsnittstudier, det vil si, målinger
foretatt på samme tidspunkt blant ulike grupper eldre.

Ut i fra de forskjellige studiene konkluderer
forskerne med at det er en sammenheng mellom fysiske funksjonsnedsettelser og
selvmordstanker og død som følge av selvmord. Forskningen som ble gjennomgått
tyder på at depresjon kan ha betydning for om eldre med funksjonsnedsettelser
tar livet sitt.

I denne litteraturgjennomgangen er det mange
begrensninger man må ta hensyn til. Mange av studiene som ble undersøkt hadde
ikke oppfølging av de som deltok, og variasjonen i sykdomsbilder hos
deltakerne var svært stor. Forskerne har heller ikke beskrevet studiens
eksklusjonskriterier, så vi vet lite om de studiene som ikke ble undersøkt. Fremtidige
studier bør være longitudinelle og se nærmere på årsakene til at eldre med
funksjonsnedsettelser tar livet sitt.