Å spise flere gunstige matvarer i kombinasjon, slik at næringsstoffene kan virke sammen, ser ut til å være spesielt gunstig for å forebygge kognitiv svikt.
Ernæring er en av livsstilsfaktorene som antas å kunne bidra til å forebygge kognitiv svikt og demens, men det er foreløpig begrenset kunnskap om hvilken betydning enkelte næringsstoffer og matvarer har for kognitiv funksjon blant eldre. En systematisk oppsummering av nåværende kunnskap om sammenhengen mellom ernæring og fremtidig kognitiv svikt eller demens er nylig publisert.
Resultatene viser at av enkelte næringsstoffer er vitamin B (spesielt typen folat), flavonider, vitamin D og omega 3 fettsyrer ut til å være gunstige for kognisjon. Av matvaregrupper har inntak av fisk (og mulig andre skalldyr), grønnsaker og i noe grad frukt en forebyggende effekt for kognitiv svikt.
Evidensen for sammenhengen mellom kostholdsmønster (næringsstoffer og matvarer spist i kombinasjon med hverandre) og kognisjon er foreløpig sterkere enn for enkeltmatvarer. Kostholdsmønsteret i middelhavskostholdet peker seg særlig ut. Dette skyldes sannsynligvis at middelhavskostholdet inneholder flere gunstige komponenter, som høyt inntak av frukt, grønnsaker, fullkorn, nøtter, belgfrukter, sjømat og olivenolje.
I noen studier er effekten av kosthold vurdert som en av flere komponenter i samme intervensjon, som fysisk aktivitet, kognitiv aktivitet og tiltak for å bedre hjertehelse. Slike multikomponent-studier ser ut til å være lovende i forebygging av fremtidig kognitiv svikt, men det er vanskelig å vurdere hvor stor effekt kostholdet har sammenliknet med de andre komponentene i intervensjonen.
Studier som ser på sammenhengen mellom enkelte næringsstoffer eller matvarer og kognitiv funksjon blant eldre er i hovedsak basert på observasjonsstudier. I slike studier kan man ikke utelukke at resultatet påvirkes av andre bakenforliggende årsaker. Derfor er det viktig å undersøke om resultatene varierer i populasjoner med ulik bakgrunn i genetikk og miljø. Det bør spesielt fokuseres på populasjoner som er spesielt utsatt for ernæringsmangler eller svekket kognisjon, der effekten av forebygging kan være av størst betydning.
Referanse
-
Scarmeas, N., Anastasiou, C. A. & Yannakoulia, M. (2018). Nutrition and prevention of cognitive impairment. Lancet Neurology, Sept 20