Poster på Landskonferansen i alderspsykiatri 2025

Bakgrunn
Høsten 2018 piloterte vi et FACT-eldre team i samarbeid med to bydeler. Piloten var vellykket og tilbudet ble utvidet. Tilbudet i dag driftes av Diakonhjemmet sykehus og seks bydeler i Oslo kommune.

FACT-eldre tar utgangspunkt å følge opp mennesker med alvorlig psykisk lidelse som ikke evner å nyttiggjøre seg det ordinære helsetilbudet for å kunne leve og fungere i samfunnet. 25% av pasientene er underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold.

I samarbeid med FACT-sykepleierne i bydelen jobbes det tverrfaglig for å optimalisere tilbudet til disse pasientene.

Problemstilling
Fremtidens helsetjenesten trenger et ekstramuralt tilbud til psykisk syke eldre som ønsker å bo hjemme lengst mulig.

Metode
Eksplorativ naturalistisk studie.

Resultater
En bedre tilpasset helsetjeneste har redusert behovet for døgnplasser.

Konklusjon
Våre erfaringer viser at dette er en bærekraftig modell som bør videreutvikles. FACT-eldre er i dag et godt etablert og velfungerende tilbud i spesialisthelsetjenesten som bidrar til at eldre med alvorlig psykisk lidelse får redusert behov for innleggelse til døgnbehandling. Det viser at det tar flere år å opparbeide seg god erfaring og kompetanse med drift av FACT-team med særlig utfordrende pasientsaker. Det tar tid å oppnå målbar kvalitetsmessig og økonomisk gevinst av et FACT-team.

Bakgrunn
KVALAP er et Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister, som samler data fra alderspsykiatriske avdelinger og poliklinikker i Norge. Registeret innhenter blant annet pasienters vurdering av egen helsetilstand ved hjelp av WHO-5 Well Being Index, bestående av fem påstander med fem svaralternativer, samt mulighet for å krysse av for «ingen informasjon» dersom behandler ikke får svar. Skjemaet er obligatorisk og fylles ut ved både innkomst og utskrivning for å kartlegge pasientens opplevelse av endring i helsetilstand.

Problemstilling
Undersøke utfyllingen av WHO-5 ved innkomst og utskrivning i 2024, for påstanden «De siste to uker har jeg følt meg glad og i godt humør».
Materiale: Data ble hentet fra det medisinske registreringssystemet (MRS), hvor KVALAP og sentrene kan hente tall både for egne sykehus og på landsbasis.

Resultater
I 2024 mottok KVALAP skjema fra 1054 pasienter. Av disse besvarte 735 pasienter (70%) påstanden. Svaralternativet «ingen informasjon» ble registrert for 298 pasienter (28%) ved innkomst, og for 466 pasienter (44%) ved utskriving.

Konklusjon
Økningen i «ingen informasjon» ved utskrivning kan handle om organisatoriske forhold som tidspress ved klinikken og uforutsigbare utskrivningstidspunkter fra sengepost grunnet stor pågang, snarere enn pasienters evne til å svare. For å styrke pasientfokuset i KVALAP, er det behov for et datakvalitetsforbedringsprosjekt.

Referanser

1. Topp C.W., Østegaard S.D, Søndergaard S., & Bech P. (2015). The WHO-5 Well Being Index: A Systematic Review of the Literature. Psychotherapy and Psychosomatics, 84, 167-176.
2. Norsk helsenett (2025). Medisinsk registreringssystem (MRS).

Kontaktperson
Tanja Ibsen, Nasjonalt senter for Aldring og helse, Sykehuset Vestfold HF, Tønsberg Norge, Postboks 2136, N- 3103 Tønsberg, Norge.
Tlf.: 95881287, tanja.ibsen@aldringoghelse.no

Bakgrunn
Norsk helseatlas beskriver nasjonale variasjoner i behandlingstilbudet til eldre pasienter. Variasjonen er uønsket, med risiko for manglende likeverdige tilbud og mer utsatt for pasientskader som mulig konsekvens. Verktøyet «Global Trigger Tool» (GTT) benyttes i somatiske sykehus for å oppdage pasientskader og systematisere pasientsikkerhetsarbeidet. Svenske forskere konstruerte GTT for en psykiatrisk kontekst. Fag- og forskningspersonell ved HNT, Ahus og Aston University (UK), oversatte, validerte og testet verktøyet til psykisk helsevern og rus i 2017/18. Arbeidet resulterte i en håndbok og to vitenskapelige artikler. Nå gjentas undersøkelsen, men med eldre som målgruppe.

Formål

• Avdekke forekomst av mulige behandlingspåførte pasientskader
• Øke kunnskapen om risikoområder og forebygge skade blant eldre pasienter
• Bedre pasientsikkerhetskulturen og redusere antall skader

Metode
Alle tilgjengelige journaler for pasienter 65 år og eldre underlagt døgnbehandling i psykisk helsevern i HNT i årene 2022/23 er evaluert. N= 184 pasienter; 245 opphold.

Resultater

• 24 skader (10 %) Skadetype/antall (n):
  • Legemiddelrelatert skade 8
  • Selvdestruktiv handling 5
  • Psykisk skade 4
  • Tiltak uten støtte i lovverk 4
  • Fysisk skade 2
  • Forlenget sykdomsforløp 1

Konklusjon
2/3 av skadene er mulig å unngå. Antall triggere ved skade/ikke skade: 7/3 GTT-P er lite utprøvd for eldre. Sammenliknbarhet og avvik fra internasjonale data vil bli diskutert i artikkel.

Referanser

• Okkenhaug, A., et. al. (2024). Developing a research tool to detect iatrogenic adverse events in psychiatric health care by involving service users and health professionals. Journal of Psychiatric and Mental Health Nursing.31 (3), 405-416.
• Okkenhaug, A., et. al. (2019). Mitigating risk in Norwegian psychiatric care: Identifying triggers of adverse events through Global Trigger Tool for psychiatric care. International Journal of Risk & Safety in Medicine, 30(4), 203-216.
• Nilsson, L., et. al. (2020). Adverse events in psychiatry: a national cohort study in Sweden with a unique psychiatric trigger tool. BMC psychiatry, 20, 1-9.

Bakgrunn
Transkraniell magnetstimulering (TMS)er anerkjent og vitenskapelig underbygd behandlingsmetode for depresjon som lat seg ikke behandle med medikamenter og psykoterapi. Evidensen viser at TMS har gitt gode effekter hos eldre personer.

Problemstilling
Målet er å evaluere kliniske erfaringer og å finne ut om Transkraniell magnetstimulering (TMS) er en effektiv og trygg behandlingsmetode for eldre som opplever behandlingsresistent depresjon.

Materiale /metode
Transkraniell magnetstimulering (TMS) ble innført som behandlingsmetode ved Alderspsykiatrisk poliklinikk, OUS 27.03.2023.

Siden ble 13 eldre personer i alderen 66 til 84 år behandlet med TMS.

Resultater

• Nedgang i depressive symptomer:
• Reduksjon og eller fravær av suicidale tanker
• Bedring i søvnkvalitet
• Økt appetitt
• Økt aktivitetsnivået
• Økt konsentrasjon i sosiale sammenheng
• Ingen endring eller forverring i kognitiv funksjon

Konklusjon
Sammenfattende kan man si at innføring av TMS som behandlingsmetode ved
Alderspsykiatrisk poliklinikk har gitt gode resultater og flere eldre pasienter har
opplevd bedring i sykdomsbyrden, fikk bedre livskvalitet.
Eldre har fått nedgang i depressive symptomer, men de kan oppleve en variert
effekt av behandlingen pga. komplekse helsetilstander.

Bakgrunn
Repetitiv transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) er en ikke-invasiv neuromoduleringsmetode for behandling av depressive lidelser, særlig behandlingsresistent depresjon (BRD). De fleste studier på rTMS er gjort på yngre voksne, mens kunnskapen om effekten hos eldre er begrenset.

Problemstilling
rTMS tilbys alderspsykiatriske pasienter ved blant annet Oslo Universitetssykehus. Dette utviklingsprosjektet undersøkte hva forskning sier om effekt og trygghet av rTMS for eldre med depresjon og BRD.

Metode
Vi søkte i PubMed etter systematiske forskningsoversikter publisert mellom 2020 og 2025.

Resultater
Vi fant fire systematiske oversikter om effekt av rTMS på depresjon og BRD hos eldre1-4 og én om trygghet5. Resultatene viste at eldre pasienter som ble behandlet med rTMS opplevde større bedring i depresjon enn de som fikk placebo (sham-rTMS). Effekten varierte imidlertid mellom studiene, og den generelle kvaliteten på studiene var lav. Når det gjelder trygghet, ble det rapportert svært få alvorlige hendelser ved rTMS for eldre, og bivirkninger var hovedsakelig milde og forbigående (hodepine, kvalme, svimmelhet). rTMS var ikke assosiert med kognitive bivirkninger.

Konklusjon
Litteraturgjennomgangen tyder på at rTMS er en effektiv og trygg behandling for depresjon og BRD hos eldre. Likevel er det behov for mer kunnskap om effekten av behandlingen for denne aldersgruppen.

Referanser

1. Zhang, M., Mo, J., Zhang, H., Tang, Y., Guo, K., OuYang, X., Huang, L., Zhong, X., Ning, Y. (2023). Efficacy and tolerability of repetitive transcranial magnetic stimulation for late-life depression: a systematic review and meta-analysis. Journal of Affective Disorders, 323, 219-231. https://doi.org/10.1016/j.jad.2022.11.027
2. Larsen, A. J., Teobaldi, G., Espinoza Jeraldo, R. I., Falkai, P., & Cooper, C. (2025). Effectiveness of pharmacological and non-pharmacological interventions for treatment-resistant depression in older patients: a systematic review and meta-analysis. BMJ Mental Health, 28, e301324.
   https://doi.org/10.1136/bmjment-2024-301324
3. Yang, Y., Chen, J., Yu, M., Xiong, C., Zhang, R., & Jiang, G. (2025). Comparative efficacy of multiple non-invasive brain stimulation to treat major depressive disorder in older patients: a systematic review and network meta-analysis study based on randomized controlled trials. Psychiatry Research, 344, 116340. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2024.116340
4. Moyano, B. P., Bautista, D. G., Porras Ibarra, K. J., Mueller, C., von Gunten, A., Vandel, P., Ranjbar,
   S., Howard, R., Young, A. H., Stewart, R., Reeves, S., Orgeta, & European Task Force for treatment
   resistant depression in older people (2025). Systematic review of clinical effectiveness of interventions
   for treatment resistant late-life depression. Ageing Research Reviews, 107, 102710.
   https://doi.org/10.1016/j.arr.2025.102710
5. Overvliet, G. M., Jansen, R. A. C., van Balkom, A. J. L. M., van Campen, D. C., Oudega, M. L., van
   der Werf, Y. D., van Exel, E., van den Heuvel, O, A., & Dols, A. (2021). Adverse events of repetitive
   transcranial magnetic stimulation in older adults with depression, a systematic review of the literature.
   Geriatric Psychiatry, 36, 383-392. https://doi.org/10.1002/gps.5440

Kontakt
arvskj@ous-hf.no

En kvalitativ undersøkelse av pasientenes egne erfaringer.

Bakgrunn
Ved alderspsykiatrisk poliklinikk ved OUS har vi kunnet tilby psykoedukativ gruppeterapi siden våren 2001. Vår oppfatning er at tilbudet bidrar til en mer persontilpasset behandlingstilnærming i alderspsykiatrien.

I en systematisk oversiktsartikkel fra 2018 fremkommer det at gruppeterapi i dag har god evidens for behandlingseffekt hos eldre pasienter over 60 år. Konklusjonen viser at gruppeterapi blant annet kan forbedre depresjon hos eldre betydelig. Forbedringer ble funnet på tvers av en rekke gruppedesign, protokoller, deltakerkarakteristikker og ulike psykologiske domener.

Utgangspunktet for våre undersøkelser har vært å se nærmere på pasientenes egne tilbakemeldinger rundt virksomme faktorer i vårt psykoedukative gruppeterapitilbud.

Problemstilling
Hva mener pasientene er de virksomme faktorene i vårt psykoedukative gruppeterapitilbud?

Materiale/metode
Vi har innhentet deltakererfaringer fra totalt 19 deltakere fra tre kursganger (vår 2023, høst 2024 og vår 2025) i form av evalueringsskjemaer. Resultatene fra skjemaene er sammenstilt og presentert i en rapport.
Evalueringsskjemaet besto av ni flervalgs-spørsmål og tre fritekstspørsmål som handler om pasientenes opplevelser med å delta på det psykoedukative gruppekurset.

Resultater
Pasientene trekker frem samhørighet, åpenhet og ny kunnskap som virkningsfulle faktorer.

Konklusjon
Pasientene trekker frem virkningsfulle faktorer som gir grunnlag for å utforske ytterligere effekten av gruppeterapi hos eldre.

Referanser

1. Barbosa, M. R og Tavares, L.R. (2018). Efficacy of group psychotherapy for geriatric depression: A systematic review. Efficacy of group psychotherapy for geriatric depression: A systematic review – ScienceDirect
2. Bjerke Ness, Synnøve (2018). Gruppeterapi – grunnleggende om hvorfor og hvordan. Oslo Gyldendal forlag.
3. Karterud, Sigmund (2019). Manual for gruppekurs om personlighet og personlighetsproblemer. Oslo: Gyldendal forlag.
4. Lorentzen, S., Ruud, T., Fjeldstad, A., & Høglend, P. (2013). Comparison of short- and long-term dynamic group psychotherapy: Randomised clinical trial. The British Journal of Psychiatry, 203(4), 280–287. https://doi.org/10.1192/bjp.bp.112.113688

Prause, D. (2023). Existential care to older patients with acquired deafblindness. A qualitative study exploring patients’, nurses’, and chaplains’ experiences. Doctoral dissertation. MF Norwegian School of Theology, Religion and Society, Oslo

Bakgrunn
Opptil 10% av personer over 65 år har kombinert sansetap, kalt døvblindhet. Døvblindhet innebærer utfordringer med kommunikasjon, informasjonstilgang og orientering. Eldre døvblinde personer er særlig utsatt for psykiske lidelser som ensomhet, depresjon og eksistensiell krise. Eksistensielle behov identifiseres sjelden av omsorgsgivere. Målet med studien var å utforske omsorgserfaringene til denne pasientgruppen samt deres omsorgsgivere med fokus på eksistensiell helse.

Problemstilling
Hvilke erfaringer har eldre døvblinde pasienter og deres omsorgsgivere med å motta/utøve eksistensiell omsorg?
Metode Eldre døvblinde pasienter og omsorgsgivere ble intervjuet individuelt. Intervjuene ble analysert kvalitativt med fenomenologisk-hermeneutisk metode.

Resultater
Pasientene opplevde eksistensiell støtte når omsorgsgivere fokuserte på ressurser fremfor begrensninger. Å bli utfordret til deltakelse i aktiviteter og sosialt liv fremmet selvstendighet og mestring. Omsorgsgiverne følte at en empatisk tilgang (connectedness) var forutsetningen for en tillitsrelasjon med døvblinde pasienter. Støtte til tro/livssyn var vesentlig forutsatt tilrettelagt kommunikasjon. Over- eller undervurdering av pasientenes evner og omsorgsgiveres nedlatende holdninger kunne føre til sosial tilbaketrekning.

Konklusjon
Eldre pasienter med døvblindhet opplever å bli feilvurdert og misforstått. Omsorgsgiveres evne til å møte pasientene med empati og tilpasset kommunikasjon er avgjørende for å fremme selvstendighet, trosutøvelse og tilhørighet. Dette kan bidra til å ivareta pasientenes eksistensielle helse og forebygge ensomhet og isolasjon.

Bakgrunn
Personlighetsforstyrrelse (PF) hos eldre er et betydelig helseproblem med høy forekomst og alvorlige konsekvenser, og er en aktuell klinisk problemstilling i alderspsykiatrien. Grundig utredning og diagnostikk er viktig for å sikre egnede behandlingstiltak. Til tross for dette finnes det lite faglitteratur med anbefalinger om hvordan PF hos eldre bør utredes.

Problemstilling
Målet med fagutviklingsprosjektet var å utarbeide en fremgangsmåte for utredning av PF hos eldre, tilpasset bruk i en alderspsykiatrisk seksjon. Fremgangsmåten skulle være i samsvar med ICD-11-kriteriene og basere seg på nyere forskningslitteratur og klinisk erfaring.

Metode
Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i PubMed, PsycINFO og Epistemonikos for å identifisere forskningsoversikter og kliniske anbefalinger publisert i perioden 2019–2025.

Resultater
Utviklingsarbeidet bygget på to oversiktsartikler1,2, én ekspertkonsensus3 og én klinisk anbefaling4. Fremgangsmåten for utredning følger en trinnvis tilnærming, tilpasset pasientens helsetilstand, med screening og diagnostisk vurdering. Den inkluderer relevante kartleggingsverktøy for alvorlighetsgrad i personlighetsfungering og livsløpsvariasjoner i personlighetsvansker. Den vektlegger pasientinvolvering, tverrfaglig samarbeid og tydelig formidling av utredningsresultater. Den angir også når utredning av PF kan være aktuelt.

Konklusjon
Prosjektet resulterte i en kunnskapsbasert fremgangsmåte for utredning av PF hos eldre. Den gir grunnlag for individuelt tilpassede behandlingstiltak og kan styrke pasientens motivasjon for behandling.

Referanser

1. Penders, K. A. P., Peeters, I. G. P, Metsemakers, J. F. M. & van Alphen, S. P. J. (2020). Personality Disorders in Older Adults: a Review of Epidemiology, Assessment, and Treatment. Current Psychiatry Reports, 22, 14.
2. Wu, A. & Francois, D. (2022). Personality disorders in late life. An update. Journal of Gerontopsychology and Geriatric Psychiatry, 35(3), 167–175.
3. Conjaerts, J. A. P., Videler, A. C., Schepman, R., Elfeddali, I., Rosowsky, E. & van Alphen, S. P. J. (2025). Clinical Staging for Personality Disorders in Older Adults. Journal of Geriatric Psychiatry and Neurology, 38(1), 32-43.
4. van Alphen, S. P. J., van der Werff, S., Rosowsky, E., Segal, D. L. & Rossi, G. (2023). Assessment of Personality Disorders in Older Adults. A Practice Guide. Journal of Geriatric Psychiatry and Neurology, 36(6), 470-478.

Kontakt
arvskj@ous-hf.no

Bakgrunn
Ved alderspsykiatrisk døgnenhet i Tromsø har vi latt oss inspirerere av kognitiv stimuleringsterapi (CST) og utviklet en åpen samtalegruppe tilpasset alderspsykiatriske pasienter. Målet har vært å undersøke om strukturen og prinsippene fra CST kan bidra til en velfungerende gruppe for pasienter med ulike stemningslidelser.

Problemstilling
Kan en slik samtalegruppe gjennomføres i vår avdeling? Hvor mange pasienter vil kunne delta, og hvilke elementer fra kognitiv stimuleringsterapi viser seg å være særlig nyttige?

Materiale og metode
Vi har evaluert gjennomførbarheten av denne intervensjonen. Gruppens deltagelse er systematisk registrert, og funnene er brukt til å trekke konklusjoner om tiltakets nytte, bærekraft og akseptabilitet.

Resultater
Siden oppstarten 2. juli 2024 har vi gjennomført 28 gruppesamlinger. Antall deltagere per gruppe har variert fra 3 til 9, med et gjennomsnitt på 5,4 deltagere. Totalt har 35 unike pasienter deltatt, noe som tilsvarer omtrent halvparten av innleggelsene i perioden. Kun 4 pasienter har valgt å avslutte deltagelsen etter å ha prøvd gruppen. I gjennomsnitt har 42% av de innlagte pasientene deltatt.

Konklusjon
Samtalegruppen, kalt «TankeTrivsel», har vist seg gjennomførbar og har hatt et større pasienttilfang enn forventet. Tilbudet har blitt godt mottatt og etterspurt blant pasientene, med en relativt høy deltagelsesrate.