Forståelse, tiltak og e-læringskurs Depresjon hos eldre

Depresjon er den vanligste psykiske sykdommen hos eldre. Det er annerledes enn det å være trist, ensom eller å ha sorg. Tilstanden kan være ekstra utfordrende på grunn av eldres sammensatte sykdomsbilde.

Depresjon er en tilstand som er annerledes enn det å være trist, ensom eller ha sorg. Depresjon er en psykisk lidelse som karakteriseres av et sett av typiske symptomer, som pessimisme, håpløshetsfølelse, initiativløshet, tap av motivasjon, interesse og evne til å glede seg over ting. I tillegg kan matlyst, søvn, konsentrasjonsevne og hukommelse bli påvirket. På denne siden finner du informasjon om effektive tiltak og opplæringsressurser innen temaet.

Effektive tiltak ved depresjon

Hjelp til selvhjelp

Informer pasienten om selvhjelpslitteratur, nettressurser og/eller apper bygget på prinsipper i kognitiv atferdsterapi.

Mange kommuner har også utviklet egne tilbud om assistert selvhjelp ved psykiske lidelse.

Aktuell selvhjelpslitteratur

Berge T, Repål A. Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon. Aschehoug (revidert), 2015. Omtale og bestilling fra forlaget: https://aschehoug.no/lykketyvene-1

Burns, D.D. (2005). Tenk deg glad. En håndbok. Danor forlag. En klassiker innenfor selvhjelpslitteraturen, skrevet av en amerikansk lege og psykiater, publisert allerede første gang i 1990.
Omtale og bestilling av boken:
https://www.angst-depresjon.no/index.html

Hall, K. (2018). Glad igjen. Hvordan bli kvitt depresjon skritt for skritt. Cappelen Damm. En selvhjelpsbok skrevet av en som selv slet med depresjoner i mange år, som fant måter å komme ut av og kontrollere depresjonene.
Omtale og bestilling fra forlaget:
https://cappelendamm.no/_glad-igjen-kristian-hall-9788202559182

Nettbaserte programmer
Selvhjelpskurs ved depresjon ved psykolog Magnus Nordmo.

10 moduler med opplæring i selvhjelp basert på kognitiv terapi for personer med mild til moderat depresjon. Videoene inneholder også hjemmeoppgaver som skal gjennomføres for at kurset skal være effektivt. Nedlastbare arbeidsark som støtter arbeidet med hjemmeoppgaver.  Kurset er gratis.

https://nhi.no/selvhjelp-og-kurs/kognitiv-terapi/depresjon-selvhjelpskurs/

Assistert selvhjelp ved depresjon

Seks deler basert på kognitiv terapi. Kurset gir teknikker som hjelper til å bryte fastlåste tankemønstre som kan opprettholde en depresjon. Kurset er betalingsbasert.

https://app.assistertselvhjelp.no/verktoy-depresjon[EA1]

Fysisk aktivitet

Fysisk trening har dokumentert effekt ved depresjon hos voksne, og organisert fysisk trening i grupper har noe bedre effekt enn individuell trening.

Informer om betydningen av regelmessig fysisk aktivitet, enten individuelt eller i gruppe, og om hvilke tilbud som finnes.

Tilby regelmessig organisert fysisk aktivitet enten individuelt eller i gruppe. Treningen skal være av en viss intensitet.

Husk at mange pasienter med depresjon vil slite med initiativløshet og vegring mot nye tiltak. Noen vil kunne trenge støtte til å komme i gang. Et godt råd alene om å bli mer fysisk aktiv vil neppe ha effekt.

Sjekk følgende tilbud i din kommune

Kommunalt tilbud for å bli mer fysisk aktiv som egner seg for eldre med depresjon.

Tilbud fra frivillige organisasjoner som egner seg for eldre med depresjon

Private tilbud (treningssentre etc.) som egner seg for eldre med depresjon

Sjekk følgende faktorer som kan bidra til at pasienten blir mer fysisk aktiv
1. Pasienten er fysisk aktiv, selv i sin depresjon

Du trenger ikke å iverksette ytterligere tiltak

2. Pasienten har tidligere vært fysisk aktiv, men ikke nå i sin depresjon

Diskuter med pasienten hvordan han/hun kan gjenoppta tidligere aktivitet. Diskuter med pasienten følgende tiltak om eventuelt å involvere:

  • Familiemedlem som kan hjelpe pasienten tilbake til sin tidligere aktivitet
  • Helsepersonell (hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, frisklivsveileder/-koordinator) som kan hjelpe pasienten tilbake til sin tidligere aktivitet
  • Frivillige (pasienthjelper, støttekontakt etc.) som kan hjelpe pasienten tilbake til sin tidligere aktivitet

Bli enig med pasienten om et opplegg dere vil satse på.

3. Pasienten har aldri tidligere vært fysisk aktiv

Diskuter med pasienten følgende tiltak om eventuelt å involvere:

  • Familiemedlem som kan hjelpe pasienten i gang med fysisk aktivitet
  • Helsepersonell (hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier,fysioterapeut, frisklivsveileder/-koordinator) som kan hjelpe pasienten til å komme i gang med fysisk aktivitet
  • Frivillige (pasienthjelper, støttekontakt etc.) som kan hjelpe pasienten til å komme i gang med fysisk aktivitet

Bli enig med pasienten om et opplegg dere vil satse på.

Les mer om trening og fysisk aktivitet på Helsenorge.no

Sosial kontakt

Snakk med pasienten om betydningen av sosial kontakt, og anbefal konkrete tiltak, for eksempel gruppeaktiviteter for de som har lite sosial kontakt.

Ved behov kan man tilby regelmessige møter med frivillige som har fått opplæring i dette. For eksempel fra Frivilligsentraler, besøkstjenesten til Røde kors, frivilligtjenester gjennom Kirkens bymisjon, Aktivitetsvenn gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen og lokale seniorsentre. For noen kan en løsning være en kommunal støttekontakt.

Denne kontakten bør finne sted minst én gang i uken i to til seks måneder. Om mulig bør arbeidet med å bedre sosial kontakt skje i samarbeid med pårørende

Søvnvansker og depresjon hos eldre

Spør om pasienten har søvnvansker og gi råd og hjelp til gode søvnvaner ved behov

Søvnproblemer ledsager ofte depresjon hos eldre. Noen ganger kan disse symptomene være så fremtredende at de overskygger pasientens depresjon.

Råd for søvnhygiene har dokumentert effekt ved søvnproblemer. Søvnrådgivning har svak til moderat effekt ved søvnplager ved depresjon.

Kognitiv svikt, økt fallrisiko og tilvenningsproblemer. Bruk av innsovningsmidler er fortrinnsvis ment for kortvarig behandling. Husk at mange legemidler som er i vanlig bruk hos eldre kan utløse blodtrykksfall, falltendens og forverring av kognitiv svikt.

Følgende kartlegging bør foretas
  • Hva pleier pasienten å gjøre i tiden før han/hun legger seg?
  • Bruker pasienten alkohol, koffein og/eller tobakk på ettermiddag og kveld?
  • Når legger pasienten seg om kvelden?
  • Hvor lang tid bruker pasienten på å sovne?
  • Hvor mange ganger våkner pasienten i løpet av natten?
  • Hva er grunnen til oppvåkningen? (Må på toalettet? Rastløse ben? Ingen grunn?)
  • Når våkner pasienten om morgenen?
  • Når står han/hun opp?
  • Total søvnlengde gjennom natten
Søvn og legemidler

Mange legemidler kan gi søvnforandringer. Alle legemidler som passerer blod-hjernebarrieren har potensial til å endre søvnkvalitet og – arkitektur. Medikamenter som er kjent for å forkorte søvnvarighet og øke antall oppvåkninger er SSRI (antidepressiver), antiflogistika (NSAID), lipofile betablokkere (propranolol, metoprolol, pindolol) og systemiske kortikosteroider (kilde: www.uptodate.com).
Vurder om dosereduksjon, skifte av tidspunkt for medisinering eller medikamentskifte kan være en strategi for å løse pasientens søvnproblemer.

Legemidler. Foto
Råd for bedre søvn
  1. Innarbeid en regelmessig rytme for å gå til sengs og stå opp. Om morgenen anbefales å stå opp til et fast tidspunkt, uansett hvor mye eller lite du har sovet. Dette bør også gjennomføres i helgene for ikke å forstyrre kroppens ”indre klokke”.
  2. Forsøk å få minst 30 minutter med dagslys hver dag. Helst bør dette skje om morgenen, så kort tid etter at du har stått opp som mulig
  3. Ikke bruk sengen til annet enn søvn og eventuelt sex, og ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid
  4. Det anbefales ikke å bruke pc, nettbrett eller tv på soverommet
  5. Stå opp fra sengen dersom du blir liggende søvnløs mer enn 30 minutter
  6. Unngå å sjekke klokken når du våkner
  7. Unngå å oppholde deg i sterkt lys dersom du står opp om natten
  8. Sikre en behagelig temperatur på soveværelset, og unngå lys eller støy
  9. Unngå søvn på dagtid
  10. Reduser mengden kaffe, spesielt gjelder dette på ettermiddag og kveld
  11. Ikke bruk alkohol eller tobakk nær opp til sengetid
  12. Unngå store måltider før sengetid, men legg deg heller ikke sulten
  13. Regelmessig mosjon er nyttig, men unngå hard fysisk trening de siste 3 timene før sengetid
  14. Berolige deg selv med at en natt eller to uten søvn er ufarlig, selv om det er svært slitsomt.
Nettressurser

Gode råd for bedre søvn fra Helsenorge.no

Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer (SOV.no)

Angst

Angst forekommer regelmessig hos eldre med depresjon. Angst kan enten være en ledsager til pasientens depresjon eller den kan være en egen sykdom som eksisterer ved siden av depresjonen. Vi skiller vanligvis mellom følgende angstsykdommer:

  • Generalisert angst
  • Panikkangst
  • Spesifikke fobier

Noen ganger kan angstsymptomene være så fremtredende at de overskygger pasientens depresjon.

Nyoppstått angst hos eldre bør alltid undersøkes med tanke på underliggende depresjon eller kognitiv svikt. Medikamentell behandling kan ha begrenset nytte, og bruk av benzodiazepiner kan gi kognitiv svikt, økt fallrisiko og tilvenningsproblemer.

Avslapningsøvelser

I pasientens nærmiljø kan det være tilbud som kan være gode for å lære seg avlapningsøvelser enten i gruppe eller individuellt. For noen kan en henvisning til fysioterapi være aktuelt.

Det kan være videoer på Youtube eller avslapningsprogrammer på apper som kan gi inspirasjon og støtte til gode øvelser. Mange steder har den lokale Frivilligsentralen et tilbud eller de kjenner til lokale tilbud.

Angstmestring

De følgende tiltak kan være nyttige ved depresjon med samtidig angst, generalisert angst og panikklidelser. For spesifikke fobier finnes andre tiltak (som f.eks. systematisk desensitivisering) som ikke omtales her.

Angstmestring er tiltak som skal gjøre pasienten bedre i stand til å mestre sin egen angst. Det finnes ulike teknikker for dette. Her presenterer vi en av de vanligste.

Pusteteknikker

Pust påvirkes av angst. Anstrengt, overflatisk og urytmisk pust kan bidra til å forsterke angsten. Å bryte dette mønsteret er basis for pusteøvelsene. God pusteteknikk kjennetegnes av at personen ”puster med magen”. Hvis personen holder en hånd på brystet og en hånd på magen, skal hånden over magen bevege seg mer enn hånden over brystet. Dette øves best inn når personen ikke har angst og kan så repeteres når personen får angst.

Firkantpust

1. Pust inn mens du teller til 3

2. Hold pusten mens du teller til 3

3. Pust ut mens du teller til 3.

4. Hold pusten mens du teller til 3

Be pasienten se for seg et firkantet objekt (et vindu, en tavle eller lignende) og gjør øvelsen langs sidene på firkantformen de ser for seg. Husk at telling skal være såpass rask at ikke pasienten opplever åndenød. Det finnes andre teknikker for å få bedre pusteteknikk. Vi anbefaler imidlertid å prøve ut firkantpust-teknikken i første omgang, da denne erfaringsmessig er lett å lære og å ta i bruk

Problemløsningsterapi (PLT)

Metoden egner seg best for mild depresjon, men også pasienter med alvorligere depresjon kan ha nytte av den. PLT har mye til felles med kognitiv terapi.

I e-læringskurset ”Depresjon hos eldre” vil du finne mer informasjon om å samtale med eldre med depresjon og PLT blir presentert. Foredraget som omtaler PLT i e-læringskurset kan du også se nederst på denne siden. For å gjøre det enkelt å ta PLT i bruk kan manual, sjekkliste og arbeidshefte lastes ned og skrives ut.

Manual for PLT kan du laste ned her.

Arbeidshefte for PLT kan du laste ned her.

Sjekkliste for PLT kan du laste ned her.

Hva er PLT?

PLT som behandlingsform har eksistert siden tidlig på 70-tallet og er benyttet innenfor mange områder. PLT er en strukturert, løsningsorientert samtale mellom to likeverdige partnere. Gjennom dialog skal pasienten oppmuntres til å identifisere og prioritere problemer og løsninger, finne hindre som kan vanskeliggjøre løsningen, planlegge tiltak og evaluere resultatet av tiltaket. Det er pasientens aktivitet og tenkning omkring problemet som er drivkraft i terapien. På den måten ansvarliggjøres og aktiviseres pasienten i sin egen behandling.

PLT er basert på prinsipper som minner om kognitiv terapi, men arbeidsmåten er enklere og krever mindre forkunnskaper. Dokumentasjonen for effekten av PLT er god.

Hvem kan tilby PLT?

Fastleger, sykepleiere, vernepleiere, psykologer og annet helsepersonell som har satt seg inn i denne manualen og tilhørende sjekkliste og arbeidshefte kan tilby PLT til sine pasienter. Helsepersonell som vil tilby sine pasienter PLT bør også ta e-læringskurset «Depresjon hos eldre». PLT er enkelt å lære, og er i stor grad styrt av sjekkliste og arbeidshefte. Noe kunnskap om depresjon og interesse for pasientgruppen er en forutsetning. Det foreligger ingen sertifisering for PLT i Norge, og helsepersonell skal kunne ta metoden i bruk etter egenstudier. Som ved annen behandling må pasientens tilstand vurderes regelmessig slik at du forsikrer deg om at forløpet er tilfredsstillende.

Hvem kan tilbys PLT?

Pasienter med milde og moderate episoder av angst eller depresjon er velegnet for PLT. Metoden kan også være nyttig for personer som ikke har psykiske lidelser. PLT kan kombineres med medikamentell antidepressiv behandling og bruk av selvhjelpsmetoder.

Hvem bør ikke tilbys PLT?

Pasienter med kognitive symptomer som påvirker dagliglivets funksjoner (hukommelse, praktiske ferdigheter) kan ha problemer med å følge arbeidsmetoden. Pasienten må være i stand til å konsentrere seg om problemløsning i timen og jobbe med materialet mellom timene. PLT forutsetter at pasienten kan lese og skrive. Pasienter med alvorlig angst eller depresjon kan ha vanskeligheter med å gjennomføre PLT i starten av behandlingen, men metoden kan være egnet når symptomtrykket ikke lenger er så påtrengende

Samtidig bruk av benzodiazepiner kan være et hinder for å gjennomføre behandlingen på grunn av problemer med konsentrasjon og oppmerksomhet.

Pasienter som samtidig mottar psykoterapi hos spesialist bør tilbys PLT først når dette er avklart med spesialisten.

Alkohol og vanedannende legemidler

Snakk med pasienten om bruk av alkohol og vanedannende legemidler, samt om potensiale skader ved risikofylt bruk.

Alkohol

Dagens eldre drikker oftere og mer alkohol enn tidligere. Nyere studier har vist at selv moderat alkoholinntak over tid har mange ugunstige helseeffekter. Internasjonalt anbefaler helsemyndigheter derfor i større og større grad avhold fra alkohol.

I våre råd her fokuserer vi ikke på alkoholens skadelige effekt på fysisk helse, men på de effektene vi ser at alkohol utøver på psykisk helse og kognisjon.

Å invitere til en samtale om alkoholvaner kan være en befrielse for noen pasienter, mens for andre kan alkoholbruken være skambelagt. Bruk av strukturerte kartleggingsskjemaer, som AUDIT, kan være en nyttig vei å gå når temaet alkoholbruk skal berøres.

Vanedannende legemidler

Mange eldre bruker vanedannende legemidler for mer eller mindre alvorlige psykiske plager. Disse kan ha en nyttig funksjon ved kort tids bruk. Imidlertid vil mange mennesker bruke slike medisiner på fast basis og det er ikke gunstig. Vanedannende legemidler kjennetegnes blant annet av toleranseutvikling. Det vil si at en person som bruker legemiddelet over tid ofte må ha høyere doser for å oppnå den effekten personen hadde i da han/hun startet med legemiddelet.

Vanedannende legemidler demper kroppens responser, og bidrar derfor til å redusere angst. Imidlertid dempes også kognitive funksjoner som oppmerksomhet, initiativ og interesse. Dessuten økes risiko for fall.

Kombinasjonen av vanedannende legemidler og alkohol øker risikoen for helseskade betydelig, både på kort og lang sikt og skal unngås.

Les mer om aldring og rus her.

E-læringskurs

Ill.foto e-læring: Bente Wallander
Samlet utgjør e-læringskurset et dagskurs. Modulene kan tas i den rekkefølgen man ønsker.

E-læringskurset gir en innføring i diagnostikk og behandling av depresjon hos eldre.
Kurset er bygget opp i korte moduler (10–27 minutter) som gjør det egnet for faglunsjer i arbeidsfellesskap eller selvstudium. Samlet utgjør e-læringskurset et dagskurs.

Godkjenninger

E-læringen Depresjon hos eldre (gjennomført kurs) har følgende godkjenninger:

Fagforbundet
8 timer

Den norske legeforening
Allmennmedisin: Godkjent med 8 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanning.
Psykiatri: Godkjent med 8 timer for spesialistenes etterutdanning.
Geriatri: Godkjent med 6 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialistenes etterutdanning.
Alders- og sykehjemsmedisin: Godkjent med 8 timer.

Norsk sykepleierforbund
8 timer i henhold til kurstimekravet i NSFs godkjenningsordning for klinisk spesialist i sykepleie/ spesialsykepleie.

Podkasten Eldre & Psyken:
Depresjon og selvmord hos eldre

Hvorfor snakker vi så lite om alvorlige depresjoner og selvmord i denne aldersgruppen? Møt Marit som forteller om det å leve med tilbakevendende episoder med depresjon eller mani. Hør forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging forklare hva depresjon er og hvilke faktorer som øker selvmordsfaren. Forsker og forfatter Ildri Kjølseth intervjuet helsepersonell og pårørende til eldre som hadde tatt sitt eget liv. Dette har gitt henne bedre forståelse av hva som førte frem til at disse eldre valgte denne utgangen av livet.

Takk, bare bra

«Takk, bare bra…» er et kurs i forebygging og mestring av depresjon spesielt utviklet for personer over 60 år.

Aldring og helse holder kurslederkurs som gir deltakerne kompetanse og sertifisering til selv å holde Tbb-kurs for eldre personer.

Les mer om Takk, bare bra

Videoressurser for behandling

Disse tiltakene utføres av helsepersonell som har fått opplæring i ulike behandlingsteknikker.

Psykoterapi med eldre
Minna Hynninen
Problemløsningsterapi
Gro Strømnes Dybedal
Samtale med en person med depresjon
Eivind Aakhus
Bruk av kognitiv atferdsterapi i allmennpraksis
Bente Aschim
Søvn
Håvard Kallestad
Legemiddelbehandling av depresjon hos eldre
Marit Tveito