Det er tidligere vist en sammenheng mellom bruk av uhensiktsmessig legemidler og nedsatt funksjonsnivå og sykehusinnleggelse hos eldre mennesker. Forsker og førsteamanuensis Hege Kersten er førsteforfatter av en studie som undersøkte om uhensiktsmessige legemidler ved sykehusinnleggelse hadde noen klinisk betydning for pasientene. Forskerne sammenliknet medisinering ved akutt innleggelse og utskriving og fant noe overraskende at antall legemidler ikke økte. Uheldig forskrivning av sederende legemidler gikk sågar betydelig ned etter et akutt sykehusopphold ved Vestfold Sykehus.
– Dette er overraskende og gledelige tall da tidligere forskning har vist at sykehusopphold ofte fører til at eldre mennesker blir skrevet ut med langt flere medisiner enn de brukte før innleggelse, sier Kersten.
Studien i Vestfold inkluderte 232 pasienter over 74 år som hadde minst tre sykdommer da de ble akutt innlagt på Sykehuset i Vestfold. Pasientene brukte i gjennomsnitt 7,8 medikamenter ved innleggelse, med en variasjon mellom 0 og 20 medikamenter. Gjennomsnittsalderen var 86 år.
– De lange medisinlistene til eldre mennesker medfører ofte legemiddelrelaterte problemer og dette volder stor bekymring for pasientsikkerheten. Det var derfor ekstra gledelig at bruken av legemidler som sløver hjernen, og som er forbundet med høy bivirkningsrisiko hos eldre (antikolinerge legemidler og benzodiazepiner), ble signifikant redusert fra innleggelse til utskriving, sier Kersten.
– Disse medisinene ble oftere seponert på geriatrisk sengepost enn på de andre medisinske sengepostene og det ble gjort signifikant flere endringer og dosetilpasninger på geriatrisk sengepost sammenliknet med de andre medisinske sengepostene, forteller hun.
Kersten begrunner dette med at de har spesialister i geriatri på denne avdelingen samt et mer tverrfaglig team, bestående av klinisk farmasøyt, fysioterapeut og ergoterapeut.
Ingen sammenheng mellom uhensiktsmessige medisiner og funksjonsnivå
Studien viste ingen sammenheng mellom antall uhensiktsmessige medisiner og pasientenes kognitive eller motoriske funksjonsnivå.
Kersten forteller at selv om flere andre studier viser en sammenheng mellom antall uhensiktsmessige medikamenter og redusert funksjonsnivå, fant de ikke det i denne studien. Imidlertid fant de at pasienter som brukte tre eller flere psykofarmaka/sterke smertestillende medikamenter samtidig, hadde signifikant nedsatt håndgrepsstyrke.
– Dette er et viktig funn da håndgrepsstyrke ofte brukes som et mål på skrøpelighet og har vist seg å være en uavhengig prediktor for pleiebehov hos eldre, sier Kersten.
Forskerne studerer derfor sammenhengen mellom uheldig polyfarmasi og håndgrepsstyrke nærmere i en større pasientpopulasjon.
NorGeP er ikke tilstrekkelig for å fange opp alvorlige bivirkninger
For å identifisere potensielt uhensiktsmessige legemidler, modifiserte forskerne the norwegian general practice criteria (NorGeP). Dette er en norsk liste over legemidler som er forbundet med høy bivirkningsrisiko til eldre over 70 år. Kriteriene fra 2009 er basert på Beers kriterier fra 2001, men i forbindelse med denne studien har forskerne modifisert NorGeP i henhold til den nyeste versjonen av Beers kriteriene fra 2012.
Kersten forteller at de har fått flere tilbakemeldinger på at en modifisering av listen var et godt og nødvendig grep, og at NorGeP bør revideres. Hun understreker at slike lister er nyttige forskrivningsverktøy, men ikke tilstrekkelige for å vurdere legemiddelbehandlingen til eldre.
– Eldre har ulik toleranse for medisiner avhengig av individuelt funksjonsnivå, sykdomsbilde og aldringsprosess. Det er derfor nødvendig med en jevnlig tverrfaglig vurdering av legemiddelbehandlingen til eldre mennesker, sier hun.
Mange av pasientene i Vestfold ble innlagt på grunn av alvorlige medikamentbivirkninger og forskerne ser nå på hvor mange av disse bivirkningene som fanges opp av forskrivningsverktøyene.
Referanse
-
Kersten, H mfl: Clinical impact of potentially inappropriate medications during hospitalization of acutely ill older patients with multimorbidity. Scandinavian Journal of Primary Health Care, november 2015. doi: 10.3109/02813432.2015.1084766