Personlighet og personlighetsforstyrrelser

Personlighet dreier seg om grunnleggende og stabile psykologiske egenskaper hos en person – hvem vi er.

Mange faktorer spiller inn for utvikling av personlighet, hvor både arv og miljø er av stor betydning. Det kan være vanskelig å skille mellom hva som er «vanlige» personlighetstrekk og når det går over i det vi på fagspråket kaller en personlighetsforstyrrelse. 

Personlighetsforstyrrelse og eldre

Forekomsten av personlighetsforstyrrelse hos hjemmeboende eldre er målt til å være mellom 3 og 13 prosent, kanskje litt lavere enn for den yngre voksne delen av befolkningen.  Forekomsten av personlighetsforstyrrelse er høyere i gruppen som mottar helsehjelp. Tidligere trodde man at personligheten ikke kunne endres etter ung voksen alder, men nyere kunnskap tyder på at personligheten fortsetter å endre seg gjennom hele livet. Det kan kanskje være en del av forklaringen på at forekomsten av personlighetsforstyrrelse kanskje er noe lavere i de høyeste aldersgruppene. Samtidig er det slik at diagnosekriteriene ikke passer like godt for eldre, hvor påvirkning av arbeidsliv for eksempel er mindre relevant. 

Sent debuterende personlighetsforstyrrelse

Det er i perioder med store livsendringer at personligheten «settes på strekk», og symptomtrykket av en personlighetsforstyrrelse kan øke både i overgangen til voksenliv og til alderdommen. Det å bli eldre innebærer igjen evne til omstilling og tilpasning, en fase hvor mange opplever tap av både helse, selvstendighet, status og nettverk. Dette kan føre til at uhensiktsmessige personlighetstrekk blir tydelige for andre, kanskje for første gang i livet. Noen eldre gir uttrykk for at de aldri blir fornøyde, med verken hjelpen de får fra pårørende eller helsevesen og kan svinge mellom avvisning og hjelpsøkende atferd. Slik atferd kan vekke mistanke om personlighetsforstyrrelse

Personlighetsendring 

Når man utreder en eldre person for personlighetsforstyrrelse, er det viktig å ha med seg at hjerneorganiske tilstander kan føre til personlighetsendring. For eksempel utvikling av kognitiv svikt kan «forsterke» eller endre personlighet, og hjerneslag eller andre sykdommer i hjernen kan gi hjerneforandringer som påvirker personligheten. Bruk av rusmidler kan gi forbigående eller varige personlighetsforandring. Noen demenstilstander, slik som frontotemporal demens, kan ha personlighetsendring som et tidlig symptom.

I sykehjem

På sykehjem kan det oppstå at noen beboere med personlighetsutfordringer oppfattes som «vanskelige», vekker sterke følelser i personalgruppen og hvor det kan være viktig å få råd og veiledning. Ofte kan spesialisthelsetjenesten bistå med veiledning, både for å jobbe med bevissthet rundt rammer og tiltak, men også for å hjelpe personalet med å håndtere egne reaksjoner og tåle og forstå symptomene til beboeren bedre. Dette kan igjen føre til holdningsendring, lavere konfliktnivå og en bedre situasjon for beboeren.