Overraskende stor beskyttelse av litt aktivitet

– Når vi sier at «det som er godt for hjertet er godt for hjernen», handler det ikke bare om bedret sirkulasjon, sier Ingebjørg Lavransdatter Kyrdalen.

Kyrdalen er utdannet fysioterapeut og jobber som fagkonsulent i Aldring og helse.

Bakgrunnen for uttalelsen er resultatene fra en nylig publisert studie fra Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health. Der analyserte forskere data fra nesten 90 000 voksne i Storbritannia, som brukte aktivitetsmålere for å registrere fysisk aktivitet.

– Det er et imponerende stort utvalg i studien, og positivt at de bruker akselerometer, som gir helt objektive mål for fysisk aktivitet, men det er også noen forbehold, sier Kyrdalen.

Forskningen viste at så lite som 35 minutter med moderat til intensiv fysisk aktivitet per uke var assosiert med 41 % lavere risiko for demens.

Kyrdalen mener personene i studien med fordel kunne vært fulgt enda lenger.

– Deltakerne ble fulgt opp over 4 år, som er kort tid når vi vet at mange går flere år med demenssymptomer før de blir diagnostisert, sier hun.

Norsk studie fant lignende effekt

En studie basert på data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fant ifølge Kyrdalen en liknende effekt som den nye studien.

– I den norske studien så man på data samlet fra personer i aldersgruppen 30-60 år og sammenlignet med data fra samme gruppe hele 27 år senere, forteller hun.

Disse dataene var imidlertid selvrapporterte, og ikke hentet inn via aktivitetsmålere. Men konklusjonen var den samme – fysisk aktivitet har en motvirkende effekt på utviklingen av demens.

Hva skjer i hjernen når vi beveger oss?

Men hva er det egentlig som skjer i kroppen – og ikke minst i hjernen – når vi beveger oss?

– Fysisk aktivitet påvirker hvordan cellene våre omsetter energi, demper betennelsestilstander knyttet til aldring og styrker evnen til å danne nye forbindelser mellom hjerneceller, forteller Kyrdalen.

Dannelsen av nye forbindelser mellom hjerneceller er også kjent som nevroplastisitet, og beskriver hjernens evne til å lære og tilpasse seg.

– Dette er mekanismer man tror kan henge sammen med utsatt sykdomsdebut, for eksempel ved Alzheimers sykdom, sier Kyrdalen.

Å utsette sykdomsdebut betyr at noen som ellers kunne utviklet demens i 80-årsalderen, kanskje ikke får sykdommen før de er 85.

Dette skiller seg fra det å bremse utviklingen, som vil si at sykdomsprosessen går saktere hos en som allerede har utviklet demens.

Fysisk aktivitet ser også ut til å hjelpe demenspasienter på flere måter. Studier har vist at personer med demens som er fysisk aktive gjerne har bedre humør, bedre appetitt og sover roligere. I tillegg ser trening ut til å kunne redusere såkalte atferds- og psykologiske symptomer som uro, depresjon og apati.​

Den samme studien så også nærmere på grupper med høyere sårbarhet – som personer med skrøpelighet.

Hva med skrøpelighet?

Studien fra Johns Hopkins trekker også frem effekten av fysisk aktivitet på risikoreduksjon for demens gjelder for personer med skrøpelighet. Kyrdalen synes dette er spennende, men mener grunnlaget i studien er litt tynt.

– Bare 58 av nær 90 000 deltakere i denne studien levde med skrøpelighet, med så små tall bør vi være veldig forsiktige med å trekke konklusjoner, sier Kyrdalen.

Samtidig forteller hun at sammenhengen mellom skrøpelighet og demens er vist i tidligere studier.

– Så hvis fysisk aktivitet faktisk kan redusere denne sammenhengen, er det lovende, sier hun. Men her mener hun det fortsatt trenges mer forskning.

Allikevel positivt

– Det som er verdt å merke seg med denne studien, er at den viser hvor mye litt aktivitet har å si for risikoen for å utvikle demens, sier Kyrdalen.

Ifølge studien er eldre personer som er litt aktive betraktelig bedre beskyttet mot demens enn de som er inaktive. Og grensen for aktivitet er langt fra avskrekkende.

– Bare 5-10 minutter daglig vil ifølge denne studien kunne hjelpe veldig, noe som er i tråd med helsemyndighetens budskap om at hvert minutt teller, sier Kyrdalen.

Det betyr ikke at det ikke lønner seg med mer aktivitet for de som orker. Den nye studien viste nemlig at beskyttelsen økte med mer aktivitet. Personer som trente mellom 70 og 140 minutter per uke hadde opptil 69 % lavere risiko for å utvikle demens.

Det å trene kan dessuten motvirke depresjon og stress, som begge er risikofaktorer for kognitiv svikt.

– Et godt råd til alle voksne, basert på funnene i denne studien og tidligere funn, er at noen få minutter daglig med fysisk aktivitet som gjør deg litt andpusten og varm har god helseeffekt for både kropp og hjerne, sier Kyrdalen.

I tillegg til tiden man bruker, ser det også ut til at intensiteten spiller en rolle, ifølge Kyrdalen. Men hvordan man når aktivitetsmålet er veldig fritt.

– Vi har en tendens til å se etter den «beste» aktiviteten, men det er ikke nødvendigvis poenget, forklarer Kyrdalen.

Den beste aktiviteten er den man faktisk gjør.

– Velg en aktivitet du liker og kan gjennomføre i hverdagen, og gjør det gjerne sammen med noen, oppfordrer hun.