Mange av dem som immigrerte til Norge i perioden mellom 1960 og 1990 er nå blitt gamle.
– Og med alderen øker risikoen for demenssykdommer. Vi ser at mange eldre innvandrere møter utfordringer når de får en demenssykdom. Språkproblemer, kulturforskjeller, lite språklig tilrettelagt informasjon og manglende kunnskap om hvordan det norske helsesystemet fungerer kan hindre dem i å få det helsetilbudet de har behov for og krav på, forteller forsker Kariann Krohne i Aldring og helse.
Behøver kultursensitivitet
Selv om innvandrere i dag står for færre enn fem prosent av de eldre i Norge over 70 år, så kan tallet øke til så mye som 24 prosent innen 2060, ifølge SSB. De antar at i 2060, så vil de fleste eldre innvandrerne ha bakgrunn fra Asia, Afrika, Latin-Amerika eller Øst-Europa.
– Vi trenger en kultursensitiv holdning hos helse- og omsorgspersonell, siden de fleste nå, og ikke minst i fremtiden, må forholde seg til en voksende andel eldre innvandrere, sier Krohne.
– Selv om det ikke finnes tall på forekomst av demens blant innvandrere, så vet vi med sikkerhet at prosentandelen med en demensdiagnose blant eldre innvandrere er mye lavere enn dette, sier Krohne.
Lar seg ikke lett fange opp
Hun utdyper hva som kan være årsakene til at innvandrere ikke så lett lar seg fange opp ved mistanke om demens.
– For endel kan det være en manglende tillit til det offentlige helse- og omsorgstilbudet som gjør at de ikke oppsøker hjelp. For andre kan det å få en demensdiagnose oppleves som stigmatiserende og skambelagt.
Det er heller ikke så enkelt å nå ut til eldre innvandrere med demens og deres pårørende, som er en heterogen gruppe.
– Fra helsevesenets side handler det om at informasjon om tilbudene ofte rett og slett ikke når ut. Vi må finne ut mer om hvordan vi skal nå den enkelte eldre innvandrer slik at de kan få en forståelse av hvordan systemet fungerer, sier Krohne.
Det er viktig at fastlegen er klar over de språklige og kulturelle utfordringene som finnes ved bruk av utredningsskjemaene for demens, og at det finnes egne skjemaer for utredning av kognitiv svikt i denne gruppen.
– Her står lese- og skriveferdigheter sentralt, sier hun.
Benytter seg mindre av tilbudet
Eldre innvandrere benytter seg ikke like mye av helse- og omsorgstjenester som dagaktivitetstilbud, hjemmebaserte tjenester, omsorgsboliger og sykehjem som de eldre fra majoritetsbefolkningen.
– Mange ganger er ikke tjenestetilbudet kulturelt tilrettelagt for innvandrere. Tilbudet oppfattes dermed ikke som relevant. Personen det gjelder og/eller pårørende kan ønske å holde demenssykdommen skjult for andre og velge å ikke ta imot et oppfølgingstilbud. I noen tilfeller er det slik at familien ønsker å ta vare på den gamle på egen hånd, sier Krohne.
Pårørende kan få avlastning
– Når det gjelder de pårørende er det spesielt viktig at de kan få avlastning, for eksempel gjennom dagaktivitetstilbud for personer med demens. De kan også få tilbud om relevante kurs og pårørendeskole.Det finnes informasjon om retten til tolk. Det er utfordringer knyttet til at pårørende opptrer som tolk i helsesammenheng, sier Krohne.
De nye nettsidene tar utgangspunkt i personsentrert omsorg, som danner grunnlaget for alle helse- og omsorgstjenester for eldre i Norge. På nettsidene kan du blant annet lese om demensutredning, finne informasjon om demens på andre språk og lese om hva slags oppfatninger man har av demens i ulike kulturer. Her vil du også få kunnskap om det hjelpetilbudet som finnes, og annen relevant informasjon.
– Vi håper at de nye nettsidene kan være et godt sted å starte, for å finne ut mer om demens og eldre innvandrere, for pårørende, for helse- og omsorgspersonell og for andre interesserte, avslutter Krohne.
