– For circa 20 år siden var det tiltak som hindret bevegelse som toppet statistikken, men nå utgjør dette under 7% av tvangstilfellene, så profilen på tvang har endret seg, sier Kirkevold.
Kirkevold er assisterende forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. I septemberutgaven av Psyk-it ser han nærmere på tvungen helsehjelp i sykehjemmene i Oslo.
– Over 35 % av pasientene ved sykehjem i Oslo motsatte seg helsehjelp, forteller Kirkevold.
Av alle pasientene fikk ca 7 % av tvungen helsehjelp og omtrent dobbelt så mange ble ikke hjulpet på den måten personalet egentlig ønsket, såkalt utelatt helsehjelp.
De vanligste tilfellene av tvungen helsehjelp gjaldt situasjoner rundt stell, pleie og andre hygienetiltak, som bleiebytte. Deretter fulgte låste dører.
Låste dører for hele avdelinger
– Låst dør tiltak var det mange som fikk på individnivå, forteller Kirkevold.
Utfordring i disse tilfellene lå i at en da gjerne låste døren på hele avdelingen. Det vil si at hvis det var 2 personer med tiltak på en avdeling med 8 personer, var det 6 personer som var på avdelingen som også var bak låst dør.
– Tallene her viste 533 pasienter bak låst dør og bare en håndfull av dem med vedtak, sier Kirkevold.
– Det er helt tydelig at man ikke har gode rutiner på hvordan man håndterer fri utgang, så dette var en tingene vi anbefalte at man bør se nærmere på, fortsetter han.
Ulovlig bruk av tvang kan skyldes tungvinte prosedyrer
Kirkevold tror mye av grunnen til den høye forekomsten av ulovlig bruk av tvang, altså tvang uten vedtak, skyldes vanskelige prosedyrer.
– Det er for tungvint, det blir for få vedtak, så jeg tenker dette må forenkles, sier han.
Han mener det bør være mulig å lage bedre prosedyrer som forenkler prosessen.
– Jeg tenker det må finnes enklere måter å gjøre dette på som allikevel kvalitetssikrer at det gjøres innenfor gjeldende lovverk, sier han.
– Personalet var veldig lett å snakke med om dette, de var veldig opptatt av temaet, sier Kirkevold.
Han forteller at personalet oppfattet situasjonene som vanskelige.
Det finnes verktøy for å nå frem til pasientene
– Det er viktig at man har tid til å prøve å løse de situasjonene der pasienter motsetter seg helsehjelp, der man sliter med å nå frem, sier Kirkevold.
Han trekker frem flere gode verktøy for hvordan man kan nå frem, spesielt VIPS praksismodellen og TID modellen.
– Men det krever at noen kjenner til disse, vet hvordan de skal brukes og har tid til å benytte seg av disse, legger han til.
Les også saken: Ny kartlegging av tvang ved sykehjem i Oslo viser blandede resultater
