Tvungne tiltak overfor pasienter i sykehjem krever vedtak, for å bli gjennomført. – Godt over halvparten av pasientene, som er utsatt for tvang i Oslo kommune, mangler vedtak, sier assisterende forskningssjef Øyvind Kirkevold i Aldring og helse. Men omfanget av tvangsbruken har gått ned, viser en ny rapport.
Majoriteten av tvangsbruk uten vedtak blir gjennomført overfor pasienter ved stell og pleie, såkalt tvungen helsehjelp. Det handler for eksempel om at pasienten motsetter seg skift av bleie, eller å få i seg mat. Tvang i skjermede avdelinger kan i tillegg handle om låste dører på dagtid.
Mange tilfeller av tvang uten vedtak
I Oslo kommune var det 217 av over 8000 pasienter som hadde vedtak om tvang. Men tvangsbruk uten vedtak skjer altså i mange tilfeller, og er ulovlig etter pasient- og brukerrettighetsloven.
– Det at mange ikke hadde vedtak er nok sammensatt, men de kvalitative intervjuene sier at personalet mener at vedtaksprosessen er tidkrevende og de blir stadig bedt om nye opplysninger. Det medfører at de ofte får vedtaket i retur fra Statsforvalteren med beskjed om å utdype ting, sier Kirkevold.
En annen viktig grunn til at det ikke fattes vedtak om tvang, er at forsøk på å motivere pasienten til å samarbeide gradvis går over til å bli tvangsbruk.
Mindre tvang enn tidligere
Den eneste omfattende kartleggingen av samme slag ble gjennomført i 2000. Mye er endret siden da, ikke minst lovverket.
– Da gjaldt ikke Pasient- og brukerrettighetsloven, og ting er derfor ikke helt sammenlignbart, fortsetter Kirkevold.
– Men uansett, så er det vesentlig mindre tvang i denne kartleggingen fra Oslo enn tallene fra 2000 viste, presiserer han.
Og omfanget av tvang er lavere nå enn det Kirkevold hadde forventet.
Vi har tidligere ikke forholdt oss til det vi kaller «utelatt helsehjelp».
Øyvind Kirkevold
– Det betyr at motstanden mot helsehjelp ender opp med at pasienten ikke får den hjelpen personalet mener er nødvendig. Dette er noe jeg mener vi må gå videre med, sier han.
Forskjell i tvang i ulike enheter
Forskerne fant også at utelatt helsehjelp var vanligere på somatiske enheter enn i skjermede enheter mens tvang generelt var vanligere i skjermede enheter.
– Videre er så godt som alle vedtak i henhold til kapittel 4A i pasient- og brukerrettighetsloven på skjermede enheter. Hvorfor dette er forskjellig bør vi gå videre med. Men det er et klart inntrykk at det er større bevissthet rund disse problemstillingene på skjermede enheter enn vanlige somatiske enheter, sier Kirkevold.
Han mener kartleggingen fra Oslo viser at vi trenger en ny nasjonal kartlegging.
– Erfaringene fra Oslo gjør at ting kanskje bør gjøres litt annerledes i en større kartlegging. Det er ikke så sannsynlig at de vanlige kildene for forskningsmidler vil finansiere en slik kartlegging. Jeg mener derfor at Helsedirektoratet eller Helse- og omsorgsdepartementet bør finansiere en ny nasjonal kartlegging.
