Ny Om aldring: Førerkortvurdering ved psykisk helsesvekkelse hos eldre

Det er ikke bare synet og reaksjonsevnen som må være god nok for å kjøre bil. Førerens psykiske helse må også vurderes. Og selv om det først og fremst er førerens ansvar å vurdere om det er forsvarlig å sette seg bak rattet, må også helsepersonell gjøre sine vurderinger. Denne månedens Om aldring handler om førerkortvurdering ved psykisk helsesvekkelse hos eldre.

– Lege, psykolog og optiker har opplysningsplikt til offentlige myndigheter når en førerkortinnehaver ikke oppfyller helsekrav over lengre tid, forteller John Magnus Jota i denne månedens Om aldring.

Jota jobber som seniorrådgiver for Helse og omsorg ved Statsforvalteren Innlandet.

Og det er nettopp til Statsforvalteren helsepersonell skal sende melding dersom de ser tegn til varig helsesvekkelse hos en pasient.

Med varig helsesvekkelse menes det når tilstanden varer i mer enn seks måneder.

– Det er et stort ansvar for helsepersonell, sier Jota.

John Magnus Jota holder foredrag om Førerkortvurdering ved psykisk helsesvekkelse i denne månedens Om aldring.
Kognitive svekkelser kan også ofte overlappe med psykisk helsesvekkelse ifølge Jota. Foto: Skjermdump fra Om aldring.

For det å miste førerkortet er et stort inngrep i livet. Det kan ha konsekvenser både yrkesmessig og sosialt. Det er for eksempel en økt risiko for ensomhet, når det blir vanskeligere å komme seg ut på besøk.

– Helsepersonell må balansere hensynet til pasientens rettssikkerhet og samfunnets behov for trygghet på veiene, sier han.

I en akutt situasjon der det er fare for alvorlig skade på liv eller eiendom skal helsepersonell straks melde fra til politiet.

Forskrift om førerkort: Generelt krav til helse

Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som gir svekket kjøreevne, eller annen helsesvekkelse.

Når innehaver av førerkort som følge av helsesvekkelse angitt i første ledd har grunn til å tvile på om føring av motorvogn kan skje på trafikksikker måte, plikter vedkommende å oppsøke lege for undersøkelse før videre kjøring finner sted.

Kilde: Lovdata.no

Psykiske lidelser som utgjør en trafikksikkerhetsrisiko

Ifølge Jota er det generelle helsekravet til psykisk helse ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom tilstanden medfører trafikksikkerhetsrisiko. Han lister opp flere viktige faktorer en må være oppmerksom på hos pasienter:

  • Liten sykdomsinnsikt
  • Avvikende atferd
  • Svikt i impulskontroll
  • Sviktende vurderings- og tilpasningsevne

– I tillegg kan førerkort inndras hvis det er fare for alvorlig destruktiv atferd i trafikken, eller hvis det er vurdert at et kjøretøy kan være et middel til selvmord, sier Jota.

Han forteller at det også er ulike kriterier for spesifikke psykiske lidelser, som ved en manisk episode, personlighetsforstyrrelser og psykose.

– En manisk episode krever for eksempel en observasjonstid på minimum ett år for de med førerkort for lastebil eller buss, sier han.

Kognitiv svikt kan overlappe psykiske utfordringer

Ifølge Jota utgjør kognitive svekkelser den største andelen av førerkortsakene hos Statsforvalteren i Innlandet. Disse kan også ofte overlappe med psykisk helsesvekkelse.

Jota synes dette ofte er krevende saker.

– Kognitiv svikt er ikke alltid lett å oppdage, og nedsatt sykdomsinnsikt kan gjøre det vanskelig å samarbeide om videre utredning, forteller Jota.

Kognitiv vurdering bygger på sykehistorie, kliniske funn og resultater av tester. Resultatene må vurderes i sammenheng med samtale og observasjon.

– Testene er nyttige, men de har feilkilder, påpeker han.

Det er med andre ord ikke helt rett frem. Ifølge Jota kan nemlig noen med god kjøreatferd score svakt, mens andre med god testscore kan utgjøre en risiko i trafikken.

Trafikkfare ved bruk av legemidler

I tillegg til psykisk og kognitiv vurdering må legen også vurdere ut ifra hvilke legemidler en person bruker.

– Legemidler kan påvirke kjøreevnen selv om de ikke er spesielt nevnt i forskriften eller merket med rød trekant, forteller Jota.

Og hvis bruken av et legemiddel utgjør en økt trafikksikkerhetsrisiko, er helsekravet ikke oppfylt. Spesielt viktig er det å være oppmerksom på risikoer knyttet til bruk av flere legemidler på samme tidspunkt, såkalt polyfarmasi.

– Og ved oppstart og endring av dosering av psykofarmaka.

Psykofarmaka er ifølge det store medisinske leksikon, en samlebetegnelse for legemidler som brukes i behandlingen av psykiske lidelser.

Jota har også råd dersom man er usikker på hvordan man skal gå frem med en slik vurdering.

Støtte og veiledning

– I Helsedirektoratets Førerkortveileder ligger alle helsekravene fra førerkortforskriften med tilhørende faglig og praktisk veiledning, sier han.

I veilederen kan en finne:

  • Maler for meldinger til både pasient og til statsforvalter
  • Verktøy for legemiddelberegning
  • Maler for kognitiv testing og rusvurdering
  • Mal for å gjennomføre en samtale pårørende, eller andre, om pasientens kjøreferdigheter. Et viktig verktøy for å fange opp opplysninger som de kognitive testene ikke fanger opp.
  • Mal for anmodning om kjørevurdering, som sendes fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten til statsforvalter for å avklare om en praktisk kjørevurdering er hensiktsmessig

– Du kan også ringe statsforvalteren i ditt fylke hvis du er i tvil om vurdering av helsekrav til førerkort, oppfordrer Jota.

Han foreslår også at kommunens demensteam involveres hvis det er tegn til kognitiv svikt hos pasienten.

– Er det fortsatt tvil om helsekravet er oppfylt, kan pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten for ekstra vurdering, sier han.

Denne månedens Om aldring handler om Førerkortvurdering ved psykisk helsesvekkelse hos eldre, og gir en omfattende oversikt over regelverk og prosedyrer knyttet til vurdering av en sjåførs helsemessige egnethet, spesielt ved psykisk helsesvekkelse og kognitiv svikt. Se hele foredraget her. Foredraget er også tilgjengelig som podcast – lytt her.