I strategien peker regjeringen på fire hovedmål for arbeidet med hjernehelse de neste ti årene.
God hjernehelse hele livet: Befolkningen skal få mer kunnskap om hjernehelse slik at man selv kan bedre legge til rette for valg som kan styrke hjernehelsen og forebygge hjernesykdom.
Gode forløp fra symptomer til diagnose: Pasienter med hjernesykdom skal oppleve raskere og mer presis diagnostisering, og mer sammenhengende og koordinerte tjenester. Konkrete grep er å kartlegge diagnostisk forsinkelse, oppdatere nasjonale faglige retningslinjer og utrede behov for flere nasjonale pasientforløp.
Mer forskning, innovasjon og bedre bruk av kunnskap: Regjeringen vil blant annet styrke forskningen på hjernesykdommer og legge bedre til rette for bedre støtte til pårørende, gjennom økt bruk av pårørendeavtaler.
Mer brukerorientert tilbud og bedre støtte til pårørende: Målet er at Norge skal være ledende innen forskning på hjernehelse. Strategien legger vekt på medvirkning, bedre informasjon og støtte til familier som lever med konsekvensene av hjernesykdom.
Last ned og les Nasjonal hjernehelsestrategi her
Kunnskap må formidles på en folkelig måte
Et sentralt poeng i strategien er at hjernehelse ikke bare handler om behandling når sykdom først har oppstått. Det handler også om hva som kan gjøres i hverdagen og i samfunnet for å fremme god hjernehelse gjennom hele livet.
Strategien peker blant annet på betydningen av fysisk aktivitet, søvn, sosial kontakt, hørsel, kosthold, mindre rusbruk og forebygging av hodeskader. Samtidig understrekes behovet for mer kunnskap i befolkningen om hvordan levevaner og miljø kan påvirke hjernen.
Anne Marie Mork Rokstad, fagsjef for kognisjon og demens ved Aldring og helse, deltok på dagens lansering. Hun mener fagpersoner og forskere har et ansvar for å bidra til å gjøre kunnskapen om hjernehelse mer tilgjengelig.
– Vi som forskere og fagpersoner må være mer ute og snakke om disse temaene på en folkelig måte, for å få frem kunnskapsbasert informasjon. Jeg tenker at vi ikke bare skal sitte bak PC-ene våre og forske, men også være mer utadrettet om det vi vet og hva vi anbefaler, sa hun.
Hjerneløftet løftes frem i strategien
Under lanseringen ble Hjerneløftet trukket frem som et eksempel på hvordan forskningsbasert kunnskap om hjernehelse kan gjøres mer tilgjengelig og nyttig i hverdagen.
Henrik Peersen, generalsekretær i Hjernerådet, pekte på at hjernehelse fortsatt er et relativt nytt begrep for mange, og at det for mange kan oppleves fjernt å tenke på hjernen som noe vi kan ta vare på gjennom hverdagsvalg.
– Det Aldring og helse gjør med Hjerneløftet, er å gjøre hjernehelse mer tilgjengelig og operasjonelt for folk flest, sa Peersen.
Han fremhevet også betydningen av kvalitetssikret informasjon i en tid der befolkningen møter store mengder helseråd av varierende kvalitet.
I en tid med store mengder helseinformasjon, av varierende kvalitet, mente Peersen at kvalitetssikret og forskningsbasert kunnskap er særlig viktig. Han fremhevet Hjerneløftet som et kunnskapsløft som kan hjelpe folk til å forstå hva hjernehelse betyr i praksis, og hvilke valg som kan ha betydning i hverdagen.
Hjerneløftet er et digitalt læringsforløp utviklet av Nasjonalt senter for aldring og helse. Et viktig mål i strategien er å øke kunnskapen om hjernehelse i befolkningen, og i strategien omtales Hjerneløftet som et folkehelsetiltak med kunnskapsbaserte råd om hvordan vi selv kan ta vare på hjernehelsen vår.
