Notiser

Utfordringene med en økende, aldrende befolkning vil overgå covid-19, og trolig også utfasingen av oljen. Norge trenger derfor et forskningssenter som kan fremme en helhetlig forståelse av aldringsprosessen – og av de eldres rolle i samfunnet. Tar dere utfordringen, Ingvild Kjerkol og Ola Borten Moe? Det spør professor Linda Hildegard Bergersen ved Universitetet i Oslo og en rekke andre forskere, deriblant forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse, i en kronikk i Dagens medisin.

Hva betyr personsentrert omsorg i praksis? Denne boka utdyper de grunnleggende psykologiske behovene vi mennesker har. Hos personer med demens kan disse behovene gi seg uttrykk på en annerledes måte etter hvert som demenssykdommen utvikler seg. Boka gir praktiske råd om hvordan helse- og omsorgspersonell kan støtte personer med demens i å få dekket disse grunnleggende behovene. Forfatterne Marit Mjørud og Janne Røsvik er sykepleiere med doktorgrad, ph.d. Begge er forskere ved Aldring og helse.

– Når all tilgjengelig litteratur om psykososiale konsekvenser av covid-19-pandemien er samlet, blir det lettere å orientere seg og fatte gode beslutninger, sier prosjektleder Maria Teresa Grønning Dale, NKVTS. – Oversikt over relevant forskning er en forutsetning for kunnskapsbaserte råd som vi som nasjonale helsemyndigheter er avhengige av for å håndtere pandemisituasjonen i Norge, sier Freja Ulvestad Kärki, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, som står bak opprettelsen av koronabiblioteket.

Kuttet med med 86 prosent: De første to månedene av nedstengningen førte stengte dagsentre og reduksjon i hjemmetjenesten til at personer med demens mistet i gjennomsnitt 20,5 timer offentlig omsorg per måned. Det ga en 100 prosent økning i omsorgen fra de pårørende. – Vår studie viser at nærmere 70 prosent av de pårørende opplevde en enda større belastning under nedstengningen. For fremtidige kriser og den kommende perioden etter pandemien må helsemyndighetene planlegge bedre, sier forsker.

Marit Mjørud og Janne Røsvik mottok under Demensdagene 2021 Leon Jarners forskningsstipend på 200 000,-. Forskerne fra Aldring og helse ønsker å gjøre en pilotstudie for å finne egnende, personsentrerte miljøtiltak som lar seg gjennomføre i sykehus.

– Frivillighet kan redusere ensomhet og styrke aktivitet og fellesskap – men det må tilrettelegges for et godt og systematisk samarbeid. Det sier Beate Magerholm ved Verdighetsenteret i en kommentar til artikkelen om Svanhild Vigdis Kolden (90), som har arbeidet frivillig i 30 år.

Forskningssjef Geir Selbæk er fast gjest i P1+, og har presentert noen av funnene i en studie om hvor gamle folk ønsker å bli. Det har forskerne Vegard Skirbekk, Ellen Melbye Langballe og Vegard Heine Strand nemlig spurt nesten 1000 stykker over 60 år og eldre om i en undersøkelse i gamle Oppland fylke.

– Hos pleietrengende kan tennene gå til grunne på få måneder. Det skriver professor Alix Young Vik ved Universitetet i Oslo og medforfattere i en kronikk i Dagens medisin. De oppfordrer helsemyndighetene til å utvikle retningslinjer for tann- og munnhelse til beste for pleietrengende pasienter.

Forskning viser at personer med demens som deltar på aktiviteter som stimulerer hjernen kan få bedret livskvalitet. Forskningen viser også at pårørende som er involvert i terapien har færre depressive symptomer enn andre pårørende. Kognitiv stimuleringsterapi er en standardisert metode som består av aktiviteter som stimulerer orientering, språk, eksekutive funksjoner, oppmerksomhet og hukommelse hos personer med mild til moderat grad av demens.