Notiser

Forskerne Ekaterina Zotcheva og Vegard Skirbekk fra Aldring og helse m.fl. har funnet at jobber som innebærer langvarig fysisk aktivitet kan ha skadelige effekt på hjernen. Store krav til fysisk innsats, mangel på hvile og at man blir utmattet på jobben kan føre til stor slitasje, og kan dermed øke demensrisikoen. Forskerne mener det er behov for strategier for å følge opp personer med jobbrelatert fysisk aktivitet over tid med tanke på å forebygge risikoen for å få demens.

Aldring og helse har nylig avholdt et tredagers basiskurs på Storefjell, som samlet hele 49 tjenesteytere fra hele landet. – Det er lenge siden vi har hatt så mange kursdeltagere som vi hadde denne gang. Det er så flott å se at kommunene mobiliserer for å løfte de ansattes kompetanse på voksne og eldre med utviklingshemming, sier kursleder Lene Kristiansen. Hun sier det er viktig at medarbeidere møtes på tvers av kommuner, og at de får et stort læringsutbytte av erfaringsutvekslingen som skjer.

Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs forsvarte mandag sin doktorgradsavhandling om dagtilbud for personer med demens. Dagtilbudene har en positiv innvirkning på deltakernes helse og livssituasjon. Men det trengs mer fleksible og individuelt tilpassede dagtilbud. Strandenæs foreslår å inkludere deltakerne mer i aktiviteter, tilby ulike aktiviteter som fremmer helse og stimulerer kognitiv funksjon. Sosial stimulering er også viktig, både som egen aktivitet og som del av andre aktiviteter.

I sin doktorgradsavhandling har Aldring og helses Margit Gausdal Strandenæs utforsket hvordan personer med demens opplever tilrettelagte dagaktivitetstilbud, innholdet i tilbudet og hvordan tilbudet påvirker deres hverdag. Hun har innhentet brukernes erfaringer, kartlagt hvorvidt dagaktivitetstilbud oppfyller sitt tiltenkte formål, og sett på hvordan tilbudet påvirker livskvaliteten. Margits prøveforelesning har fått temaet Betydningen av korsang for livskvalitet hos personer med demens.

Mange pårørende står i en vanskelig spagat mellom å være engasjert pårørende, stå i arbeid og leve sitt eget liv. Sykepleier og forsker Kristin Häikiö minner helse- og omsorgsarbeidere om å være bevisste på at pårørendes store engasjement utilsiktet kan dekke over behov hos pasienten. Det er mye pårørende gjør som ikke er synlig for helse- og omsorgspersonell. Å stille spørsmål og å invitere pårørende inn i planlegging og evaluering av tiltak overfor pasienter er derfor viktig, mener Häikiö.

Ny forskning fra Magnhild Nicolaisen m.fl. i Aldring og helse tyder på at kvinner er mer ensomme enn menn når vi blir eldre. Tap av partner og dårligere mental helse er relatert til ensomhet både blant menn og kvinner. Blant kvinner 40-59 å var de som de som var i nye parrelasjoner mer ensomme enn de som var i gamle parrelasjoner. Blant kvinner 60-80 år var det å være stabilt singel og å ha dårlig fysisk helse, relatert til ensomhet hos kvinner, men ikke hos menn.

Hverdagen er snudd på hodet, og særlig det sosiale aspektet påvirkes. Både personer som har fått demens før fylte 65 år (YOD), og deres pårørende opplever drastiske endringer ettersom sykdommen utvikler seg. Personen med YOD hadde mistet flere av sine nære vennskap og sosiale kontakter, men båndet til deres partner besto. Dette viser den nye studien til Helvik, Hvidsten, Johannesen med fler.

Høstens første Ger-IT har tittelen Psykologiske og juridiske aspekter knyttet til selvbestemmelse hos eldre med kognitiv svikt. Bli med tirsdag 5. september kl. 12.00 på Zomm. Det er psykolog Ingeborg Halse ved alderspsykiatrisk avdeling på Diakonhjemmet sykehus, som holder foredraget. Opptak av foredraget blir lagt ut på Ger-IT sidene i uke 37 på lenken under. Vel møtt!

EU-prosjektet AI-Mind vil ved hjelp av kunstig intelligens utvikle et verktøy som kan brukes til å identifisere de som har stor risiko for å få demens. Forskningen ledes av Ira Haraldsen, Oslo universitetssykehus. – De som har høy risiko kan da følges opp, og risikofaktorer som bidrar til demens, burde korrigeres, sier hun til forskning.no. – Jeg tror at metoder basert på kunstig intelligens vil bidra positivt for diagnostikken av demens, kommenterer postdoktor Karin Persson, Aldring og helse.