– Fremtidsfullmakt er aktuelt for mange – og noe alle bør vurdere å skrive, sier Oda Vestby Hansen i foredraget. Hun er jurist ved Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Man vet aldri når man blir syk–det kan skje plutselig, og da kan det bli nødvendig med hjelp til ting som å betale regninger, søke om tjenester, kontakte offentlige instanser eller noe så vanlig som å kjøpe bursdagsgaver, forteller hun.
Hun forklarer at fremtidsfullmakt er en privat og tillitsbasert ordning, og at en må skrive den mens en enda er samtykkekompetent. Det vil si mens en enda forstår betydningen av og innholdet i fullmakten man skriver.
Ifølge Hansen er det tre viktige fordeler med fremtidsfullmakt:
- Selvbestemmelse: Du velger selv hvem som skal representere deg og hva vedkommende kan gjøre på dine vegne
- Trygghet: Familien vet hva dine ønsker er.
- Fleksibilitet: Du slipper nødvendigvis vergemål hvis fullmakten dekker behovene.
At det er en privat ordning betyr at man kan skrive fullmakten selv, eller i samarbeid med en advokat.
– Men det finnes ingen offentlig godkjenning eller oppbevaring, så du må også ta vare på fullmakten selv, forklarer Hansen.
Fullmakten ligger ubrukt frem til den dagen en ikke lenger kan ivareta egne interesser.
Formkrav og innhold
Det er flere krav til innholdet i en fremtidsfullmakt, blant annet at:
- Fullmakten må være skriftlig
- Den må være tydelig merket som fremtidsfullmakt
- Det er viktig å passe på at formkravene er oppfylt
Du kan lese mer om temaene på sivilrett.no eller du kan kontakte statsforvalteren direkte for råd og veiledning.
Legalfullmakt
Personer som ektefelle, samboer, barn eller barnebarn kan ha det som kalles legalfullmakt. Det vil si at de har rett til å håndtere dagligdagse økonomiske situasjoner som å betale regninger, kjøpe mat og gi enkle gaver, på vegne av et familiemedlem som ikke kan ta vare på økonomien sin på grunn av demens eller annen skade eller sykdom.
– Dette er en rett nærstående har, som ikke krever en fysisk fullmakt, forklarer Hansen i foredraget.
Hun påpeker at dette er en begrenset ordning som kun gjelder små og begrensede økonomiske forhold.
Vergemål
– Vergemål er et hjelpetiltak, ikke en umyndiggjøring av personen som har verge, sier Hansen.
Hvis du ikke har ordnet med fremtidsfullmakt, og mister evnen til å ta vare på egne interesser, kan statsforvalteren oppnevne en verge på dine vegne.
– Dette er en offentlig, frivillig hjelpeordning, forklarer Hansen.
Ifølge Hansen er hovedregelen at personen skriftlig skal samtykke til opprettelse av vergemål. Allikevel er det rom for at det oppnevnes en verge også til personer som ikke kan samtykke.
Hansen forteller at det er noen krav som må oppfylles for å få vergemål.
– Personen ha en medisinsk tilstand som gjør at han eller hun ikke kan ivareta egne interesser, sier hun.
Hun forklarer at personen også ha behov for et vergemål – hvis for eksempel personen har en fremtidsfullmakt som dekker hans eller hennes behov, er det ikke nødvendig med et vergemål.
Statsforvalteren vurderer om vilkårene for vergemål er oppfylt og gjør en vurdering av hva personen eventuelt trenger hjelp til – økonomiske og/eller personlige forhold.I tillegg må personen ha behov for hjelp i form av et vergemål – innen økonomiske og/eller personlige forhold.
Mer info om vergemål finner du på vergemål.no
