Foto: Martin Lundsvoll
– For oss er lykke noe som oppstår når vi ser glede i andres øyne. Vårt mål er å skape positive opplevelser for alle vi møter, sier Klokkeklovnenes kunstneriske leder Patrick van den Boom.
– Personer med demens har på grunn av sin sykdom ofte utfordringer knyttet til kontakt med andre.
Fellesaktiviteter og -underholdning kan for dem oppleves som støyende, forvirrende og uangripelig. Eldre med demens trenger også å bli sett i sin egen opplevelsesverden. Når ord og tale ikke fungerer som før, kan det være godt å møte noen som kommuniserer på andre måter, sier han.
Nytt om klovning
100 besøk i statsbudsjettet. Den 28. april ble Klokkeklovnene tildelt midler over Statsbudsjettet. Via Helsedirektoratet har de fått penger til å gjennomføre 100 sykehjemsbesøk nasjonalt. «Nå er vi i full gang med å kontakte sykehjem og kommuner fra Kirkenes til Kristiansand», sier Klokkeklovnene i sitt nyhetsbrev.
«Toner» inn personer med demens: Rämgård, Carlson og Mangrio utførte i 2015 en studie på klovner og personer med demens i to svenske pleie- og omsorgsenheter; Én i storbyen Malmø, en annen på landsbygda i Osby. Blant bybeboerne var over halvparten eldre innvandrere med bakgrunn fra ikke-nordiske land, mens den landsens beboergruppen besto av flest svenskfødte med lang botid i Osby. Slik ble resultatene oppsummert: «Klovnene har en fantastisk evne til å ´tone inn´ og være oppmerksomme på hver enkelt person. De trigger beboernes sanser, oppmuntrer og bekrefter dem verbalt, vier deres fortid oppmerksomhet og stimulerer det sosiale rommet.»
Studie II: Amnon Raviv viser i sitt abstrakt Humor i Twilight Zone. Mitt arbeid som medisinsk klovn for pasienter med demens (2013) til studier som har vist at humor kan bidra til økt livskvalitet for pasienter med demens. «Klovnene kan skape interaksjoner med pasienter basert på humor. De beroliger, styrker og mobiliserer, slik at pasienten forbindes med omgivelsene. Medisinsk klovning er en tverrfaglig terapeutisk kunst, og den medisinske klovn har et ´sett´ av flere ferdigheter (inkludert humor, drama, musikk og dans), som alle har en gunstig, terapeutisk effekt på pasientene, skriver han.
Ingen forestilling
Med snart 20 års erfaring fra klovning i norsk helsesammenheng mener Patrick og hans 14 norske kolleger at de har funnet en formel som fungerer på sykehjem.
– Med lekenhet, sang og musikk forsøker vi å bringe personer med demens i kontakt med seg selv. Vi er ikke sirkusklovner som holder en forestilling, vårt ønske er å komme som et «hyggelig og uventet besøk». Beboerne er hovedpersonene, og vi føler oss forsiktig fram, med stor respekt for deres opplevelsesverden. Målet er å møte den enkelte med omsorg og varme. Hvert besøk er unikt og tilpasset institusjonen vi samarbeider med, sier han.
Klovnene reiser alltid to i spann, og snakker alltid med personalet på avdelingen først. Deretter trer de tilbake for å sminke seg, samt «stille seg inn» på stedet og personene de skal besøke.
– Godt samarbeid med de ansatte er viktig, da det er de som best kjenner den enkeltes behov. Etterpå er det også en kort muntlig evaluering. Vi tar ikke motstand, slik vi opplevde det i dag, personlig. Slike episoder kan like gjerne være uttrykk for skuffelse over livet og sykdommen de har fått, sier Patrick van den Boom.
Bakgrunn
I Nederland begynte man med sykehusklovning for cirka 20 år siden. En dag oppfordret moren til en av klovnene dem til å forsøke med klovning på sykehjem. Dette ble svært vellykket og virksomheten vokste, under navnet Careclowns.
De første klovningene i norsk helsevesen var det Siv Øvsthus og Helseklovnene som sto for, ved barneavdelingen på Haukeland sykehus i 1989. Da Patrick van den Boom kom til Norge hadde han både pedagogisk bakgrunn, skuespillerutdanning, to-årig utdanning som klovn og 13 års erfaringer som klovn i nederlandsk demensomsorg. Patrick leder i tillegg en internasjonal klovneskole.
Snart hadde han etablert den ideelle organisasjonen KlokkeKlovnene, som i 2016 hadde 15 tilknyttede klovner som gjennomførte 56 besøk ved sykehjem i Oslo, Lørenskog, Ullensaker, og Skedsmo.
Med støtte fra Kavlifondet kunne Klokkeklovnene i fjor ansette Einar Tønnessen som daglig leder i prosjektstilling. Tønnesen skal konsentrere seg om driften og kontakt med økonomiske støttespillere.
– Det er, ifølge ansatte ved avdelingene som Klokkeklovnene besøker, ønsker om mer regelmessige besøk. Utfordringen for sykehjemmene er at de ikke har budsjetter til å dekke dette selv, sier Tønnessen.
– Vi vurderer likevel framtida som full av muligheter. Nye økonomiske støttespillere har meldt seg ved starten av året, og flere kommuner har meldt sin interesse for besøk og kurs.
