Eggspising kobles til 27 prosent lavere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom. I studien gjelder det personer som spiser mer enn fem egg i uka.
Ett viktig næringsstoff i egg som kan bety noe for demens
– Det er viktig å få med at dette er relativ effekt, sier Geir Selbæk, forskningssjef i Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Så hvis sjansen i utgangspunktet var 1 %, så går den ned til 0,73. Det er altså en liten risiko for demens i utgangspunktet, som kan bli litt mindre med egg.
Om hvorfor egg kan ha en effekt mot Alzheimer sier han:
– Kanskje det som mest tydelig som kan ha en effekt er næringsstoffet kolin. Det dannes om til en signalsubstans som heter acetylkolin, som faktisk er det stoffet man prøver å påvirke med noen av de eksisterende medisinene mot Alzheimers sykdom, sier han.
– Man vil øke mengden acetylkolin i hjernen, som kan bidra til å dempe symptomene.
Trenger flere studier om egg og demens
Han forteller at det er tydelige funn i undersøkelsen, men at det trengs mange forskjellige undersøkelser for å nærme seg en konklusjon.
– Jeg vil heller si at egg ikke øker risikoen for demens, og at det kan være en del av et kosthold som henger sammen med lavere risiko, sier han.
#26: Kan egg beskytte mot Alzheimers sykdom?
I denne episoden diskuterer forskningssjef Geir Selbæk og programleder Petter Hveem tre temaer:
• Sol og helse
• En ny studie om egg og Alzheimer
• Om høy levealder egentlig er et mål i seg selv
Hør episoden her:
Flere matvarer som kan bety noe for demens
Selbæk poengterer at egg ikke er unikt.
– Vi har også sett lignende resultater for inntak av grønnsaker, særlig grønne bladgrønnsaker, frukt og belgfrukter, sier han.
Han mener kostholdet ganske sikkert har en betydning for risikoen for å utvikle demens. I hvert fall indirekte.
– Kostholdet påvirker risikoen for høyt blodtrykk, fedme og diabetes, som igjen er risikofaktorer for å utvikle demens, sier han.
Kosthold er foreløpig ikke en egen risikofaktor for demens
Det er fortsatt usikkert hvilke sider ved kostholdet som er viktigst for demensrisiko.
– Derfor ble heller ikke kosthold med som en av risikofaktorene for demens i siste vurderingen fra Lancet kommisjonen, forklarer han.
Lancet Commission on Dementia Prevention, Intervention and Care, eller Lancet-kommisjonen på norsk, er en uavhengig internasjonal gruppe med eksperter. De har gått gjennom litteraturen på demensforebygging flere ganger de senere årene, sist i 2024.
På bakgrunn av dette har de beskrevet de 14 mest kjente risikofaktorene for demens.
Men kosthold er altså ikke med her.
En uvanlig helsebevisst gruppe
– Den største begrensingen ved egg-studien er gruppen de har fulgt, sier Selbæk.
Han mener den utvalgte gruppen, grønnsaksspisende syvendedagsadventister i Loma Linda i California, har en såpass spesiell helseatferd at overføringsverdien til den generelle befolkningen kan være begrenset.
– Den typen livsstil gjør det vanskelig å vite om det er eggene alene som forklarer funnene, sier han.
I tillegg mener han at måten eggene er tilberedt også kan være en faktor.
– Jeg er usikker på om helseeffekten er den samme for eggedosis, eggerøre med mye smør eller egg og bacon, sier han.
– Men godt er det jo, legger han til.
Mangler norsk forskning på kosthold og demens
Ifølge Selbæk har vi foreløpig lite norske data som kan brukes til å se på sammenhengene mellom kosthold og demens.
– Men det er flere prosjekter under planlegging, forteller han.
Disse tar utgangspunkt i de norske befolkningsundersøkelsene. Blant annet HUNT, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.
Ikke bli for opptatt av å telle alt
Selbæk mener vi ikke skal være for opptatt av å telle antall egg og salatblader.
– Du kommer langt ved å følge de generelle kostholdsrådene og være fysisk, mentalt og sosialt aktiv, sier Selbæk.
Gå til episoden i Aldring og helse-podden her
Referanse
Jisoo Oh, m. fl.: Egg Intake and the Incidence of Alzheimer’s Disease in the Adventist Health Study-2 Cohort Linked with Medicare Data, Journal of Nutrition, 17. april 2026.
