I august disputerte hun om sin doktorgrad i musikkterapiforskning, med fokus på deliriumspasienter og musikk.
– Disputasdagen var krevende, men mye gøyere enn jeg hadde sett for meg, sier hun til Aldring og helse.
Etter presentasjonen diskutere hun med opponentene som var tilstede, og alle spørsmålene var rettet mot fremtiden.
– Det likte jeg. Vi snakket om hva vi kan forbedre i videre forskning når det gjelder musikk og delirium. Det har faktisk vokst noen fine ideer om nye prosjekter, forteller hun.
Jelena kan også røpe at på samme dag som hun presenterte sine resultater, etablerte hun nye samarbeidsavtaler lynraskt.
– Det er veldig morsomt, og kanskje ikke helt vanlig utfall av en disputas.
Hun beskriver prosessen som et overgangsrituale hvor hun går inn som student for å bli vurdert, og i løpet av prosessen blir hun en «voksen» og selvstendig forsker.
– Det kjentes ganske høytidelig, og veldig rørende.
Forebygging av demens
Jelena forklarer at det å jobbe med delirium i prinsippet er å jobbe med å forebygge demens.
– Sammenhengen mellom demens og delirium er i mange tilfeller, særlig hos sårbare eldre, en vanlig vei til demens eller årsaken til forverring av underliggende kognitiv svikt.
Med et antall eldre personer, og personer med demens, som vil doble seg innen 2050, synes Jelena det var kjempeviktig og spennende å se på alt som fører dit, men som kanskje kan forebygges.
– Delirium på ingen måte en enkel tilstand å adressere, verken klinisk eller i forskningen. Den er kompleks, underforsket og veldig vanskelig å fange opp klinisk.
Det er foreløpig ingen behandling som fungerer mot delirium sier den ferske forskeren, og særlig medikamentell behandling har vist å kunne forårsake eller forverre delirium.
– Men det vi vet er at ikke-farmakologiske og multikomponent intervensjoner, som kombinerer ulike miljøtiltak med medisiner og er mer person-sentrerte, kan til en viss grad forebygge delirium.
Og her kommer musikk inn i bildet.
– Musikklytting er ofte en del av disse multikomponent intervensjonene, men vi musikkterapeuter tenker likevel at den er såpass kraftfull med dyp innvirkning på oss mennesker, at den også burde utforskes separat. Så det er det vi har prøvd i mitt PhD prosjekt, forteller hun.
Gikk gjennom tidligere forskning
I startfasen av doktorgradsarbeidet gikk Jelena gjennom eksisterende forskning på feltet, og gjennomførte systematisk litteraturgjennomgang og Meta-analyse.
– Det var for å lære om mulighetene, begrensningene og fallgruvene, slik at vi kunne designe en så bra klinisk studie som mulig.
Generelt er det lite forskning på delirium og musikk, og i gjennomgangen så de at musikk var brukt noe ukritisk i eksisterende studier. Jelena forklarer at de teoretiske begrunnelsene om underliggende mekanismer i musikkintervensjoner, og hvordan de gjorde det, var for svake.
Derfor prøvde Jelena og de hun samarbeidet med i den kliniske studien å spore opp noen av disse manglene.
– Studien var en såkalt “gjennomførbarhetsvurdering” – eller feasibility og pilot studie. Målet var å lage et bra design og intervensjonsprotokoller, for så å teste om de funker og lar seg gjennomføre – og det gjør det, bekrefter hun.
Musikk har stort potensiale for personer i målgruppen, men er potensialet bedre hvis det blir fremført med fysisk tilstedeværelse eller fra høyttalerne?
– Det viste seg at deltakerne responderer bedre og er mer engasjert under de fysiske intervensjonene med mye positiv interaksjon med musikkterapeuten.
De fleste deltakerne viste også en umiddelbar respons på stemme, instrument og mennesket i rommet.
– Dette klarte vi ikke fange opp annerledes enn i beskrivende form. Men vi tenker at begge intervensjoner fortsatt er verdt å utforske videre for å gjøre det mulig for andre å bruke musikk med denne pasientgruppen, ikke kun musikkterapeuter.
Første i verden
– Jelena er den første i verden med doktorgrad om musikk og delirium, forteller veileder Bjørn Erik Neerland.
Han er spesialrådgiver ved Nasjonalt senter for aldring og helse, samt overlege og forsker på geriatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
– Det har vært svært inspirerende å veilede Jelena. Hun er offensiv, entusiastisk, intelligent, effektiv og omsorgsfull. Hennes tilstedeværelse og bruk av musikk i avdelingen har hatt positiv effekt på både pasienter og ansatte, forteller Neerland.
At Jelena er alene i verden om en slik doktorgrad visste ikke hun:
– Det er veldig gøy hvis det er sant. Hele veien har det føltes viktig å forske på delirium, og det er mye viktigere og mindre sært enn hva mange tror, sier hun og fortsetter:
Ifølge Jelena er delirium et av de største og dyreste utfordringene vi har i helsesystemet i dag.
– Kanskje særlig på grunn av sin forbindelse med demens og sammenheng med høy alder. Men også fordi det kan ramme andre målgrupper, til og med barn etter en operasjon.
En hører ofte om forskning basert på musikkbehandling og demens, men ikke i sammenheng med delirium. Det er det som gjør Jelena unik.
– Jeg var så heldig at mitt forskningssenter CREMAH (Senter for Forskning i Musikk og Helse) ved NMH har inngått samarbeid med ODRG og OUS om utforskning av musikk i forbindelse med delirium, og mitt doktorgradsprosjekt har vokst ut av dette samarbeidet, forteller hun.
Musikkterapi som behandling av delirium
Delirium er først og fremst en forstyrrelse av oppmerksomhet og bevissthet, hvor emosjonelle og psykomotoriske forstyrrelser vanligvis følger med.
– Musikk har en unik evne til å manipulere dette ganske fort, mest sannsynlig på grunn av den emosjonelle relevansen den har for oss mennesker, og på grunn av en kobling mellom både følelser og de kognitive bitene – som minner. Så musikk gjør at vi rett og slett blir vekket og stimulert på mange områder samtidig, forklarer Jelena.
I prosjektet fant hun ut at musikk er med på å regulere noen av symptomene, spesielt oppmerksomhet, og dermed er med på å skape en rask endring i miljøet rundt pasienten.
– Det ser nesten ut som at de “snapper ut” av sin forvirring. Kanskje ikke permanent, men muligens nok til at de for eksempel kan bli mer mottakelig for annen behandling eller lettere for helsepersonell å håndtere – som i seg selv er ganske stort, mener Jelena.
Lite forskning på delirium og musikk
– Delirium er et stort og vanlig klinisk problem, men det er likevel svært få på verdensbasis som forsker på tilstanden.
Neerland forteller at dette er et tema det heldigvis forskes stadig mer på, men delirium er fremdeles ungt som forskningsfelt.
– Oslo Delirium Research Group (ODRG), som jeg tilhører og Jelena har samarbeidet med, er en av de største og mest aktive deliriumforskningsgruppene i verden. Det har vært flott for ODRG å kunne inkludere ikke-medikamentell behandling som musikkterapi i vår forskning, i tillegg til at vi studerer effekt av legemidler, biologiske sykdomsmekanismer, epidemiologi, sammenheng med demens osv., forteller han til Aldring og helse.
Ifølge Neerland er delirium et sammensatt problem som trenger ulike terapeutiske tilnærminger.
– Det rammer 1 av 5 sykehusinnlagte, kan være skremmende og ubehagelig, forlenger liggetiden og øker risiko for komplikasjoner. Delirium overses ofte, det er lite kunnskap om tilstanden hos befolkningen generelt og hos helsepersonell. Man har ingen effektiv medikamentell behandling.
Musikkterapi kan være et nyttig og effektiv «verktøy», i tillegg til annen god, pasientsentrert behandling, mener han.
Les om at koristene i Demenskoret fikk bedre humør etter korøvelsene
Veien videre
Fremover skal Jelena fortsette å forske på delirium og hva slags musikk pasientene reagerer på.
– Det er ganske individuelt hva de reagerer på, og det er den delen vi må utforske mer og grundig. Det er planen med videre studier.
Jelena forteller videre at det nylig ble etablert et nettverk for forskning på musikk og delirium ved CREMAH på NMH. Her skal flere musikk- og delirumforskere, både fra Norge og utlandet, jobbe sammen om et større internasjonalt prosjekt for å forske videre.
– Da skal vi både se på hvordan mekanismene bak musikkens potensielle virkning på delirium foregår, og hvordan skal vi best designe kliniske studier slik at effekten blir fanget opp når den faktisk oppstår, og med de utfallsmålene som er mest relevante og mest sensitive.
I tillegg har hun nylig levert en postdoc-søknad om et prosjekt hvor hun vil utforske musikk for delirium hos eldre på sykehjem, i samarbeid med Sykehjemsetaten, CREMAH og ODRG.
