«Hvorfor har vi begynt å jobbe med delirium?»

Saga jobber med integrerte helsetjenester i Vestfold og har vært med å innføre systematisk deliriumskartlegging i ambulansetjenesten der.

Hva er delirium og hva skyldes det?

I foredraget beskriver Saga delirium som en akutt hjernesvikt, hvor man ser akutte forandringer i kognitiv funksjon.

– Man ser at personen endrer oppmerksomhet og bevissthet, sier hun.

Dette er gjerne i forbindelse med andre kroppslige påkjenninger.

– Det er viktig å si at det alltid er en annen bakenforliggende årsak til denne akutte hjernesvikten, sier Saga. Det oppstår ikke i et vakuum.

Hun forklarer at tilstanden også kan variere i intensitet i løpet av døgnet.

Tilstanden kan variere gjennom døgnet og deles gjerne inn i to typer:

• Hyperaktivt delirium: Personen er urolig, forvirret, får vrangforestillinger, ser ting som ikke er der og kan bli utagerende.
• Hypoaktivt delirium: Personen er slapp, fjern og vanskelig å få kontakt med.

Felles symptomer inkluderer nedsatt abstrakt tenkning, desorientering, søvnforstyrrelser, hallusinasjoner og følelsesmessig ustabilitet.

– Dette oppstår akutt og kan skje fra den ene stunden til den neste, men det er veldig ofte ikke-identifisert og ikke kartlagt, verken i kommunene eller på sykehuset, forteller Saga.

Rask og enkel kartlegging

– I Vestfold startet vi med å bestemme oss for at alle i ambulansetjenesten skulle lære deliriumskartlegging, forteller Saga.

De valgte et kartleggingsverktøy ved navn 4AT som benyttes i store deler av verden, det er godt utforsket og det er raskt å bruke.

– Det tar under 2 minutter når man har gjort det noen ganger, sier Saga.

Verktøyet gir en indikasjon på om pasienten har en akutt forvirrelsestilstand eller en kognitiv svikt.

Saga og kollegaene lærte opp alle i ambulansetjenesten til å bruke kartleggingen, men resultatet var ikke som ønsket.

Når ambulansetjenesten leverte pasienter til akuttmottaket med en 4AT score ble de møtt med spørsmål: «Hvorfor i alle dager skal vi ha det?»

– Noen ganger jobber vi helsepersoner på autopilot og tenker ikke alltid at akkurat den oppgaven er nødvendig nå, sier Saga.

«Hva er 4AT, og hvorfor har vi begynt å jobbe med delirium?»

Saga forsto at det måtte mer til enn å lære opp en gruppe mennesker til å gjøre en oppgave. Hele organisasjonen måtte få en bedre forståelse og kompetanse rundt delirium og skrøpelige eldre.

– Vi startet med å forankre dette i ledelsen i akuttmottaket, i akuttsenteret og i ambulansetjenesten, forteller Saga i foredraget.

Deretter begynte de å involvere de ansatte i større grad.

Noe av det første de tok opp var Risiko: Har du hatt delirium tidligere, er sjansen stor for at det skjer igjen.

– Dette er mennesker som ikke tåler påkjenningen av å få en akutt sykdom og bli lagt inn i et så hektisk og omskiftelig miljø som et akuttmottak faktisk er, sier Saga.

Økt kartlegging er viktig for riktig oppfølging

Ambulansetjenesten i Vestfold utviklet en egen app for å følge med på hvor mange pasienter over 75 som ble kartlagt med 4AT hver måned.

– Nå vei vi at det i stadig større grad meldes fra dersom pasientene har delirium eller mulig kognitiv svikt når pasientene legges inn for noe akutt, forteller Saga.

I tillegg har hun sett at pasientene mye oftere legges på enerom nå enn tidligere, og at fellesarealer unngås for disse pasientene.

– I perioder har inntil 500 personer over 75 år blitt kartlagt hver måned, sier hun.

I tillegg til 4AT forteller hun at akuttmottaket har begynt å innføre en skrøpelighetsvurdering av den vanlige tilstanden til pasienten.

At en pasient har vært gjennom et delirium er viktig informasjon for både fastlege, hjemmetjenesten og sykehjemmet, siden en slik episode kan påvirke pasienten i lang tid etterpå.

– Det sier også ganske mye om hva pasienten trenger etter hjemreise, sier Saga.

Hele foredraget til Elin Saga kan du se i denne bonusepisoden av Om aldring, eller du kan høre det som podcast her.