Demens kjennetegnes ved kognitiv svikt, redusert evne til å fungere i dagliglivet slik en har gjort tidligere, og endring av atferd, inklusiv kontroll av følelser.
Det viktigste kognitive kjennetegnet er redusert hukommelse, men det fins former av demens hvor andre kognitive symptomer er mer utpreget som språktap, sviktende evne til å orientere seg romlig eller sviktende evne til å planlegge og utføre handlinger etter en plan. Demens er en langvarig og kronisk tilstand som påvirker hele livssituasjonen både for de som er syke og deres pårørende gjennom mange år. Varigheten er vanskelig å anslå for hver enkelt som har demens.
Demens er en langvarig og kronisk tilstand som påvirker hele livssituasjonen både for de som er syke og deres pårørende gjennom mange år.
I tillegg til redusert hukommelse for hendelser som har skjedd i nær fortid, som er et kjernesymptom ved demens, vil den som har demens vanligvis også ha problemer med verbalt språk, enten å finne ord eller å forstå kompliserte utsagn. Rom- og retningsproblemer og redusert evne til å forstå og planlegge er også typiske symptomer som gjør at hverdagens oppgaver blir vanskelig å utføre, ikke bare vanskelig å huske. Mange vil i startfasen kunne være deprimerte, engstelige, irriterte og trekke seg tilbake, mest fordi de merker at noe er galt og at de ikke lenger fungerer så godt som før. Lenger ut i forløpet av en demenstilstand vil den kognitive svikten øke, og den som er syk kan få vansker med å gjenkjenne kjente situasjoner, ja sågar kjente familiemedlemmer. Væremåten kan også forandres betraktelig med redusert innsikt og forståelse for det som skjer i hverdagen. Noen kan få hallusinasjoner og vrangforestillinger. I en sen fase av demensutviklingen er mange enten apatiske og/eller motorisk urolige.
Forekomst
Basert på undersøkelser i andre europeiske land vi kan sammenligne oss med antar vi at i dag har om lag 80 000 nordmenn med demens, men vi kjenner ikke det eksakte antall. Hvert år tilkommer det minst 10 000 nye personer med demens. Forekomsten øker med stigende alder. I aldersgruppen 70 – 74 år er det fem prosent som har demens, blant dem over 75 år ca. 15 prosent, og i gruppen over 90 år 35 prosent. Dette betyr at antallet med demens i Norge vil stige betraktelig fordi andelen av nordmenn som blir gamle vil stige de neste 30 årene. I 2050 antar vi at 160 000 nordmenn vil ha demens. Selv om demens forekommer sjeldent før pensjonsalderen, er det sannsynligvis om lag 5 000 personer under 65 år som har demens.
Hjernesykdommer som fører til demens
Mange hjernesykdommer kan føre til demens. Den hyppigst forekommende er Alzheimers sykdom. Vi antar at om lag 60 prosent av alle med demens har denne sykdommen som årsak til sin demenstilstand.
Det fins ingen behandling som kan kurere sykdommen, eller forsinke utviklingen av sykdommen.
Det er en sykdom av ukjent årsak som vanligvis starter i tinninglappen og brer seg til hele hjernen etter hvert. Det avleires et fremmed protein, beta-amyloid i hjernevevet og i hjernecellene foregår en flokedannelse. Dette fører til at celler dør. Vi vet at aldring, arvelige faktorer og livsstil har betydning for at sykdommen oppstår. Det fins ingen behandling som kan kurere sykdommen, eller forsinke utviklingen av sykdommen, kun legemidler som har effekt på symptomene. Disse kalles antidemenslegemidler (kolinesterasehemmere og memantin). Effekten av livsstil intervensjon utprøves, men vi har per i dag ikke nok informasjon for å kunne si noe om effekten av livsstils intervensjon, som i hovedsak går ut på å øke fysisk og mental aktivitet samt å behandle faktorer knyttet til utvikling av hjerte-kar sykdom.
vaskulær demens forekommer hos 15-20 prosent av de som har demens
Nest etter Alzheimers sykdom fins det demenstilstand, som er et resultat etter hjerneslag og/eller betydelige forsnevringer av hjernes blodårer. Denne form for demens kalles vaskulær demens og forekommer hos 15-20 prosent av de som har demens. For denne demenstilstanden fins det heller ingen kur, og legemidlene som kan bedre symptomer ved Alzheimers sykdom har ingen effekt heller. Imidlertid vil mange av de eldste med demens kunne ha en blandingsform av Alzheimers sykdom og vaskulær demens og da kan antidemens legemidler ha effekt.
Demens med lewylegemer forekommer hos 10 til 15 prosent av de som har demens. Denne sykdommen ligner på Parkinson sykdom, og også pasienter med Parkinson sykdom kan få demens etter mange år med motoriske plager. Ved begge de to sykdommene fins det en forstyrrelse i omsetning av alfasynuklein proteinet i hjernen. Det typiske symptombilde ved demens med lewylegemer er stivhet i kroppen, langsomme bevegelser, perioder med synshallusinasjoner, iblant med vrangforestillinger knyttet til hallusinasjonene, og økt forvirring. Periodene kan være kortvarige, eller gå over dager, og pasientene virker svært glemske og virkelighetsfjerne under disse periodene. Sykdommen øker i intensitet over tid liksom Alzheimers sykdom. Det fins ingen kur, men man kan se symptomatisk effekt av de omtalte antidemens legemidlene.
Frontotemporal demens er sjelden, og forekommer oftest hos mennesker i 40-50 års-alderen
Frontotemporal demens er en fellesbetegnelse på flere sykdommer som fører til avgrensede skader og celledød i hjernens fremre deler, pannelappene og tinninglappene, mens resten av hjernen er frisk. Disse former for demens er sjeldne (om lag 600-800 i Norge) og forekommer oftest hos mennesker i 40 til 50 års alderen, men kan også opptre senere i livet. Arvelighet spiller en rolle i minst 30% av tilfellene. De mest dominerende symptomene i starten av sykdommen er endring av atferd, stor endring av atferd, hvor personen som er syk virker mer egosentrisk, likeglad med manglende interesse og empati for medmennesker, også for egen familie. Noen er hyperaktive og gjør mange «rare» ting, andre er passive og kan virke deprimerte. Planleggingsevnen og fleksibilitet i tenkning er sterkt redusert. Språkevnen er som oftest også redusert. I starten kan hukommelsen vær nesten normal, senere blir den dårlig. Sykdommen progredierer over tid og fører til hjelpeløshet. Det fins ingen kur og antidemenslegemidlene har ingen effekt ved denne typen demens.
Demens forårsaket ved et stort alkoholforbruk og manglende ernæring forekommer hos yngre og eldre, men vi vet ikke nøyaktig hvor mange som har en slik form for demens. Den viktigste faktoren som fører til skader og død av hjerneceller og demens er blødninger i sentrale områder i hjernen utløst av tap av vitamin B1 (Tiamin).
I tillegg til de beskrevne hyppigste årsakene til demens fins en rekke sjeldne nevrologiske lidelser som også kan føre til demens. De kan man blant annet lese om i faglitteratur utgitt av forlaget Aldring og helse.
For øvrig lesing om behandling av personer som har demens henvises til nasjonal faglig retningslinje om demens (ekstern lenke).
