Huskepriskunstner Anine Hansen: – Håper at Huskeprisen blir et godt minne

Vinneren av Huskeprisen 2020 under årets Demensdager i desember får et grafisk trykk signert grafiker og illustratør Anine Hansen. – Jeg håper å ha skapt et motiv som er gjenkjennbart samtidig som det bringer med seg noe nytt, sier hun.

Den 28-årige kunstneren fra Steinkjer innledet sin utdanning ved Høyskolen Kristiania i Trondheim. Deretter tok hun en bachelorgrad i illustrasjon ved Southampton Solent University i England. 

I dag har hun atelier hjemme i Hommelvik, rett nord for Trondheim. Sammen med 14 andre kunstnere driver hun også designkollektivet og butikken Sukker i trønderhovedstaden. 

Faglig forelsket

Det var under studietiden i England at Anine begynte å utforske ulike grafiske metoder, deriblant en variant av den hun benytter for å skape bildet som skal overrekkes årets Huskepris-vinner. 

– Ved universitetet i Southampton hadde de enorme trykkpresser og en svært levende kultur rundt grafikk. Jeg forelsket meg rett og slett i linosnitt som teknikk, forteller hun.

At prosessen kan oppfattes som både langsommelig og litt gammelmodig i en utålmodig, moderne verden, plager henne ikke.

– Resultatet er verdt den innsatsen, hevder hun bestemt.

Anine Hansen lot seg inspirere av fjorårets Huskepris-ugle.
Anine Hansen viser her fram grovskissen til det ferdige prisvinnerbildet. Foto: Martin Lundsvoll

Lag på lag

Kollografi heter metoden hun benytter til prisvinnerbildet.

– Jeg skjærer motivet ut i en pappplate i stedet for i linoleum. Ved å rive bort lag fra pappplata får jeg flere gråtoner i trykket, forteller Anine.

– Hva motiverer deg generelt i arbeidet som grafiker?

– Jeg er veldig glad i det jeg gjør og føler meg så utrolig heldig som får gjøre det.  Det grafiske arbeidet har liksom blitt en del av identiteten min, noe jeg ikke klarer meg uten. Iveren når man starter med en god idé og den nesten mediterende tilstanden når man skjærer i platen.  Øyeblikket når man har på trykksverte og ser motivet klart for første gang, spenningen ved å dra det første trykket og ser hva alle de timene med arbeid har blitt til. Jeg håper å være så privilegert at jeg kan holde på med dette resten av livet.

– Hvor hentet du inspirasjon til årets Huskepris?

– Oppdraget var veldig åpent, noe som både er bra og gjør jobben litt vanskelig. Det er slike oppgaver jeg gjerne vil ha, men de tar samtidig litt lengre tid. Jeg valgte å ta uglesymbolikken videre, og har landet noe nå. Men helt ferdig er bildet fortsatt ikke, så det endelige motivet avsløres ikke før under selve pristildelingen, avslutter hun smilende.