Engasjementet blant deltakerne på Gubbetreffet i Magnor ungdomslokale er tydelig. Hver uke samles en solid gjeng til kaffe, foredrag og prat. For mange handler det om å holde kontakt med andre, lære noe nytt – og få en meningsfull aktivitet i hverdagen.
– Det er viktig å treffe andre og høre nytt. Ja, jeg lærer også noe nytt hver gang, sier Andreas Trandum (93), en av de eldste vi møter denne torsdagen.
Mange av de som kommer er aktive også utenfor treffet, men for noen er dette ukas høydepunkt. Alternativet er for mange å sitte hjemme.
Det er tydelig at Gubbetreffet dekker et behov.
– Menn er menn og damer er damer. Vi har våre interesser. Her kan vi kanskje gå litt nærmere inn i de innerste rommene på hverandre, sier Lars M. Woie (90).
Menn og aldring var tema også under årets Generasjon – en aldringsfestival.
Startet i det små
Initiativet til Gubbetreffet på Magnor ble tatt av Martin Hansen og Ole Nils Olsen i 2008. Det begynte i det små, med at en 7-8 stykker samla seg i det lokale bakeriutsalget hver torsdag. Etter hvert som det kom flere til, måtte de flytte til en større kafé.
– Da pandemien kom måtte vi nok en gang tenke nytt. Her i ungdomslokalet kunne vi ha god avstand, og det fungerte så godt at vi valgte å bli. Vi blir stadig flere, så det siste året har vi hatt et snitt på 50 frammøtte, forteller Hans Einar Holth (78), nåværende leder for de ukentlige samlingene.
Frivillighet og fellesskap
Gubbetreffet er tuftet på dugnadsånd. Pensjonistene bidrar blant annet aktivt til å holde lokalet i orden.
– Vi betaler ikke husleie, men har skaffet og satt opp nytt lerret, prosjektor, kabler og høyttalere. Vi bruker pengene våre på lokalet, forteller treffets kasserer, Hans Petter Børrud (78).
Vaflene steker de imidlertid ikke selv. De lages av tre frivillige damer som stiller opp hver torsdag fra klokka åtte. Som takk blir de invitert med på julebord og sommerturer.
– Det hadde ikke gått uten konene og samboerne våre, tror Hans Einar Holth.
Driftig ungdomslag – drevet ved hjelp av pensjonister
Magnor ungdomslag eier lokalet, men det er pensjonistene som holder det i hevd.
– Scenen er nylig renovert av fire-fem stykker fra Gubbetreffet. Vi har en elektriker i gruppa som gjør alt mulig. Vi føler alle et eierskap til dette lokalet, og mange av oss har vært med her siden vi var guttunger, sier Hans Petter, og føyer til:
– Her har vi hatt det mye moro opp gjennom åra. Vi arrangerte blant annet dans med fulle hus, svenskeorkestre og lange køer utenfor.
Foredrag, fellesturer og gode historier
Gubbetreffet har et fast program. Først kaffe og vafler, så foredrag.
– Vi har foredrag hver uke, og folk stiller opp uten betaling. Nå er det fullbooket fram til september. I juli og august har vi ferie, men starter opp igjen etter sommeren, sier Hans Einar.
Etter foredraget er det tid for noen gode historier. Da reiser den ene etter den andre seg opp for å fortelle ei skrøne, gjerne en med et litt «vovet» innhold. I tillegg arrangeres det turer, da inviteres også ektefeller og partnere med.
– Neste tur går til Hamar, Domkirkeodden og Simenstad gård. Kanskje blir det også tid til en tur til Prøysen-huset. På slike turer er vi ofte 60–70 stykker, forteller han.
Rekruttering og framtid
Selv om tilbudet er populært, er det en utfordring å få med de litt yngre pensjonistene.
– Det er få under 70. Mange på 67 føler seg vel ikke gamle nok. Men vi prøver å invitere folk vi møter – og noen ganger lykkes vi. Gubbetreffet er åpent for alle i Eidskog – og gjerne utenbygds folk også. Rivaliseringen mellom bygdene er det lite igjen av. Nå bygger vi i stedet broer og fellesskap, avslutter Hans Einar Holth.
Eldre menn om aldring:
Til Magnor hadde vi også med fem spørsmål fra forskningssjef Geir Selbæk, som skulle holde et foredrag om menns aldring. Svarene ble avgitt anonymt, men her kan du lese hva noen menn på Gubbetreffet mente om følgende:
Hva er den aldrende/gamle mannen?
- «Det er hvordan du føler det. Hvordan du er fysisk og mentalt og helse og … bevegelighet.»
- «Når en mann ser på jentene og ikke lenger synes at de er pene … da er han gammel!»
- «Når hjernen reagerer som før, men kroppen ikke lenger henger med»
Hva er det som først og fremst karakteriserer mannens aldring?
- Menn trekker seg ofte mer tilbake enn kvinner.
- «Kvinner går til lege hele livet. Menn dør tidligere.»
- Menn har ikke så mange nære relasjoner og er ofte mindre sosialt aktive uten at det er organisert.
- Kvinner har flere venninner og mere å prate om. Eldre menn setter seg ofte hjemme.
Hva er viktig for mannens aldring på individuelt nivå – hva kan/bør du/han selv gjøre?
- Være aktiv.
- Å lære noe nytt.
- Følge med i verden.
- Å ha noe å gå til, som Gubbetreffet, gir både sosial og mental stimulans.
Hva er viktig for mannens aldring på samfunnsnivå – hva kan/bør samfunnet gjøre?
- Legge til rette for lavterskeltilbud for menn som ikke nødvendigvis er så aktive.
- Ha organiserte møteplasser for eldre menn.
- Tilgang på gode helsetjenester og lav terskel for deltakelse i aktiviteter.
- Gubbetreffet er et godt eksempel – her føler mange seg sett og inkludert. Og her er det foredrag hver gang som vi kan lære noe av.
Når i livet merket dere at dere ble eldre? Når ble aldring «en ting»?
- Det skjedde rundt 70-årsalderen (applaudert av flere).
- Når jeg ga slipp på ansvar og kunne «kutte ut alt», ble det mer tydelig.
- Overgangen til pensjonisttilværelse ble et vendepunkt.
- Når jeg overlot gården til neste generasjon.
Føler dere at dere er like gamle som kalenderen viser?
- Mye humring i salen. De fleste gir uttrykk for Nei. Mange sier at de føler seg yngre enn sin faktiske alder.
- «I hodet har jeg alltid følt meg ung, men jeg kjenner jo at kroppen ikke alltid henger med.»
- «Man kan være 80 og føle seg som 70, eller omvendt – det avhenger av helse og aktivitet.»
