Fakta om fall
Fall er den vanligste typen ulykke som rammer eldre mennesker, og risikoen for å falle øker med alderen. Fall hos eldre har store konsekvenser, både for den enkelte, pårørende og helsetjenesten. Ettersom fall både kan og bør forebygges, er det nødvendig at både den enkelte og helsepersonell tar fall hos eldre på alvor. Selv om ikke alle fall fører til skader, er det om lag ni tusen personer som årlig behandles for hoftebrudd etter fall i Norge. Det er mange ulike årsaker til at eldre faller. Alle eldre med falltendens anbefales derfor en grundig medisinsk utredning.
Fall kan forebygges! Selv om årsakene til fall er sammensatte, er styrke og balansetrening det mest virkningsfulle tiltaket for å forebygge fall. Mange kommuner tilbyr ulike treningsgrupper for eldre, et eksempel er Sterk og stødig-programmet.
Nasjonal dag for fallforebygging, 29. april:
Fall kan forebygges!
I samarbeid med Helsedirektoratet arrangerer vi i 2025 den første nasjonale dagen for fallforebygging for eldre. Målet med en slik dag, er å øke bevissthet og kompetanse om at fall kan forebygges med enkle tiltak.
Nedlastbare ressurser til dagen
I Oslo er nå antallet hoftebrudd på historisk lavt nivå. Dette har sammenheng med tiltak som at alle over 50 år som kontakter skadelegevakten med et brudd får tilbud om utredning med bentetthetsmåling. I tillegg til utredning og treningsgrupper, har sykehusene i Oslo satt søkelys på sekundærforebygging. Pasienter med hoftebrudd blir for eksempel vurdert til bruddbeskyttende behandling etter operasjon.
For å forebygge fall, har Helsedirektoratet utviklet et e-læringskurs med forslag til øvelser. Kursene er egnet for helsepersonell, eldre selv og pårørende. Helsedirektoratet har også utarbeidet nasjonale faglige råd for fallforebygging hos eldre.
Hva er et fall?
Fall defineres som en utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet lavere nivå, uavhengig av årsak og om det foreligger en skade som følge av fall
Eksempler på hva som kan regnes som fall:
- En person sklir på et vått gulv, men greier å støtte seg mot veggen før de treffer gulvet.
- En person snubler over et teppe og lander trygt i sofaen.
- Noen mister balansen når de går opp en trapp, men klarer å ta seg for på trapperekkverket.
- Å skli på en våt rot i skogen under joggetur
Det er viktig at både folk flest og helse- og omsorgspersonell forstår hva som regnes som et fall. Dette gir oss muligheten til å forebygge nye fall og fange opp tegn til nyoppstått sykdom.
10 ting en kan gjøre for å forebygge fall
Hvem som helst kan falle. Det er spesielt viktig at eldre er oppmerksomme på hvordan vi kan forebygge fall. Hvorfor? Fordi det handler om å ta vare på det som betyr mest: selvstendighet, livsglede og muligheten til å bo hjemme så lenge som mulig.
Fall kan føre til mer enn blåmerker, som alvorlige skader som brudd eller hodeskade. Et fall kan påvirke trygghetsfølelsen. Det er viktig å vite at fall kan forebygges – en kan gjøre mye selv!
- Hold deg i bevegelse! Styrke- og balansetrening to ganger i uka reduserer fallrisikoen betydelig.
- Legemiddelbruk. Snakk med legen om medisiner du bruker, særlig hvis du føler deg ustø.
- Kosthold. Et variert kosthold rikt på kalsium og vitamin D er viktig for sterke bein. Unngå dehydrering
- Rusmidler. Alkohol og andre rusmidler øker risiko for fall. Vær særlig forsiktig i kombinasjon med legemidler.
- Sjekk syn og hørsel regelmessig. Bruk briller med riktig styrke.
- Velg riktig fottøy. Bruk sko med sklisikre såler og god støtte. Unngå tøfler eller sko som lett sklir av
- Vinterføre. Husk brodder eller piggsko på glatte vinterdager. Ha strøsand tilgjengelig ved utgangsdøren.
- Benskjørhet. Tidligere brudd, bruk av steroider, røyking, alkoholbruk og leddgikt er blant risikofaktorer for benskjørhet. Er du bekymret- snakk med fastlegen din.
- Ganghjelpemidler. Har du bruk for ganghjelpemidler som krykker eller rullator, kan du ta kontakt med kommunen.
- Sørg for et trygt hjem. Ha godt lys i alle rom, særlig viktig mellom seng og bad. Fjern snublefeller som løse ledninger. Fest løse teppekanter eller fjern tepper. Bruk sklisikre matter på badet eller sett opp håndtak på badet. Gode rekkverk i trapp. Husk også inngangsparti og utetrapp.
Årsaker til fall hos eldre
Et fall er gjerne forårsaket av risikofaktorer som kan det gjøres noe med, og må derfor tas på alvor. Jo flere risikofaktorer en person har, desto større er muligheten for å falle.
Årsaker og risikofaktorer for fall henger nært sammen. Selv om snublefeller i hjemmet eller glatte veier på vinteren kan være vanlige årsaker, kan det ofte være mer individuelle risikofaktorer som ligger bak et fall. Selv om eldre faller oftere enn yngre, er ikke det å falle en normal del av det å bli eldre.
Et fall kan være tegn på sykdom
Et fall kan hos eldre være det første tegnet på forverret helsetilstand, slik som infeksjoner eller hjerteproblemer. Derfor bør helsepersonell alltid kontaktes hvis en eldre plutselig blir ustø eller har hatt et fall. Særlig gjelder dette i kombinasjon med redusert allmenntilstand eller forvirring.
Svake muskler og dårlig balanse
Musklene våre blir gradvis svakere etter hvert som vi blir eldre. Dette påvirker vår styrke og balanse og gjør det vanskeligere å utføre daglige aktiviteter. Mangel på fysisk aktivitet og trening, eller sykdommer som påvirker muskel og skjelett, kan forsterke fallrisikoen.
Svimmelhet eller besvimelse
Svimmelhet kan gi ustøhet, og kan komme av flere ting. En årsak er såkalt ortostatisk hypotensjon, hvor man får blodtrykksfall når man reiser seg fra liggende eller sittende stilling. Snakk alltid med fastlegen din hvis du har holdt på å besvime, eller våknet på gulvet uten å forstå hvordan du havnet der.
Fotproblemer
Fall kan blant annet skyldes nummenhet i føttene (polynevropati) der man ikke fullt ut kan føle hvor foten er på gulvet. Denne tilstanden skyldes av og til sykdom som diabetes. Fotproblemer som feilstillinger, sår, liktorn, hard hud eller dårlig skotøy kan både gi økt risiko for fall, og gjøre det vanskeligere å trene og holde seg aktiv.
Syn- og hørselsproblemer
Problemer med syn og hørsel kan gjøre det vanskelig å oppdage skli- eller snublefeller i hjemmet. Etter hvert som vi blir eldre, kan endringer i vårt dybdesyn og evne til å tilpasse oss endringer i belysning, også bidra til risikoen for fall.
Medisiner som øker fallfare
Mange legemidler kan øke fallrisikoen, særlig hvis flere brukes samtidig. Legemidler kan gi bivirkninger som svimmelhet, dårlig balanse, treghet, døsighet, muskelsvakhet, vanskeligheter med å tenke klart eller synsproblemer. Medisiner mot epilepsi, blodtrykk, angst, depresjon og søvnvansker er blant de som hyppigst gir slike bivirkninger.
Alkoholinntak og andre rusmidler
Etter hvert som vi blir eldre, får kroppen nedsatt toleranse for alkohol. Alkohol og andre rusmidler påvirker balanse, koordinasjon og vurderings- og reaksjonsevne. Selv små mengder alkohol kan øke fallrisikoen, spesielt i kombinasjon med visse medisiner.
Plager med urin eller avføring
Inkontinens for urin eller avføring kan gjøre at en må skynde seg til toalettet, eller oftere ha behov for å gå på toalettet om natten. Fall i forbindelse med toalettbesøk er særlig vanlig hos eldre som allerede har balanseproblemer.
Underernæring eller dehydrering
Underernæring fører til muskelsvekkelse og lavt energinivå, noe som øker fallrisikoen. Dehydrering bidrar også sterkt til risikoen for fall, blant annet gjennom ortostatisk blodtrykksfall: når man får blodtrykksfall når man reiser seg fra liggende eller sittende stilling.
Psykologiske faktorer
Psykisk uhelse, som depresjon og angst, påvirker balanse og aktivitetsnivå. Frykten for å falle kan også gi økt risiko for fall, siden man da beveger seg stivere og er mindre aktiv.
Kognitiv svikt
Kognitiv svikt, som ved demens, delirium, hjerneslag, og andre nevrologiske sykdommer, gir også økt fallrisiko.
Problemer med hukommelse, forvirring, fortolkning av sanseinntrykk, vansker med tenkning og problemløsning kan påvirke evnen til å bedømme risikofylte situasjoner og gjenkjenne farer. Slike tilstander innebærer ofte redusert gangfunksjon og balanse.
Kroniske sykdommer
Noen kroniske sykdommer gir økt risiko for fall. Særlig gjelder dette nevrologiske sykdommer som epilepsi, hjerneslag, demens og Parkinsons sykdom. Hjerte- og lungesykdom samt diabetes, vil også kunne påvirke fallrisikoen.
Risikofaktorer i hjemmet
Dårlig tilrettelegging i hjemmet kan føre til fall. Typiske skli- og snublefeller er løse ledninger, høye dørterskler, gulvtepper og glatte badegulv. Dårlig belysning bidrar også til fallfare.
Verktøy for helsepersonell
Om aldring-foredrag om fall og fallforebygging
I foredragsserien Om aldring (tidligere Psyk-IT) finner du to faglige foredrag om fall hos eldre.
Ved Rune Solli, fysioterapeut og doktorgradsstipendiat, OsloMet
Ved Karen Sverdrup, forsker og fagkonsulent, Aldring og helse
Se Karen Sverdrups presentasjon her.
Kartlegging av fall hos hjemmeboende eldre
Når en eldre person har falt, er det viktig at man som helsepersonell raskt vurderer helsetilstand og kartlegger omstendighetene rundt fallet. Be den eldre fortelle om fallet. Still konkrete spørsmål for å avdekke årsak og risikofaktorer. Dokumenter hva som skjedde før, under og etter, samt symptomer og kontekst.
Ved mistanke om alvorlig sykdom (for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag): Ring 113!
Sjekkliste for kartlegging av fall hos hjemmeboende eldre (pdf)
Samtaleguide for fallforebygging
Både eldre og helsepersonell kan synes det er vanskelig å snakke om fall. Å motivere til fallforebyggende tiltak kan være utfordrende. Her finner du en samtaleguide som er utviklet for å hjelpe helsepersonell til å føre åpne og støttende samtaler. Den gir konkrete råd om hvordan man kan møte den eldre med forståelse og respekt, utforske deres perspektiv og motivere til tiltak som fremmer trygghet, mestring og selvstendighet. Se også de to filmene for eksempler på samtaler om fall og fallforebygging på legekontor og på hjemmebesøk.
Identifisering av risiko for fall hos hjemmeboende eldre
Helsepersonell bør i kontakt med personer over 65 år spørre om fall minst en gang i året. Benytt relevante situasjoner og eksisterende arenaer.
- Hos fastlegen kan dette både være situasjoner hvor en pasient presenterer tilstander med økt risiko for fall som balanseproblemer, men det kan også være i forbindelse med f.eks. årskontroll for legemiddelgjennomgang.
- Andre situasjoner kan være forebyggende hjemmebesøk, oppstart av fysioterapi, ved søknad til kommunen om hjelpemiddel etc.
Sjekkliste for fallfarer i hjemmet (pdf)
Forenklet versjon av dette flytskjema, godt egnet for klinisk bruk (pdf)
Vurdering av skrøpelighet
Vurdering av skrøpelighet inngår i vurdering av alvorlighetsgrad av ved fall.
Bruk gjerne Klinisk skrøpelighetsvurdering. Husk at når du benytter denne skalaen, skal du ta utgangspunkt i pasientens situasjon 14 dager før eventuell skade eller sykdom (hvis ikke vedkommende er i sin vanlige tilstand når man skårer med denne skalaen).
Klinisk skrøpelighetsvurdering (Legeforeningen)
Les mer om skrøpelighet og finn e-læringskurs på våre sider om skrøpelighet.
Fysisk tester for vurdering av gange og balanse
De nasjonale faglige rådene om fallforebygging hos eldre anbefaler bruk av standardiserte fysiske tester for å kartlegge fallrisiko. Under finner du testene Ganghastighet, Timed up and go (TUG), og Short Physical Performance Battery (SPPB), med beskrivelser i både tekst- og videoformat.
Ganghastighet
Ganghastighet over 4 meter er en anbefalt test for vurdering av fysisk funksjon og fallrisiko.
Ganghastighet ≤0.8 m/s indikerer økt risiko for fall.
Utstyr: Minimum 5 meter fri gangbane, stoppeklokke, tape til å markere start og stopp.
Du kan lese mer om ganghastighet i denne artikkelen fra Fysioterapeuten.
Timed Up and Go (TUG)
TUG kan også benyttes for vurdering av fysisk funksjon og fallrisiko.
Protokollen for gjennomføring (Legeforeningen)
> 15 sekunder indikerer økt risiko for fall.
Utstyr: Stol med ca. 45 cm sittehøyde, stoppeklokke, målebånd, tape eller kjegle til å markere 3 meter (hvor pasienten skal snu)
Short Physical Performance Battery (SPPB)
SPPB er en mye brukt test for vurdering av fysisk funksjon. Testen består av tre deloppgaver: Statisk balanse, 4m Ganghastighet (som beskrevet over), og Reise seg-test.
Protokoll for gjennomføring (Legeforeningen).
< 10 poeng indikerer økt risiko for funksjonssvikt
< 8 poeng indikerer begynnende svikt i ADL funksjoner
Utstyr: Stol med ca. 45 cm sittehøyde, stoppeklokke, målebånd og tape.
Fallforebygging i sykehjem
Beboere i sykehjem har høy samsykelighet, nedsatt fysisk funksjon og smerter, og rundt 90 % lever med demenssykdom. Alle sykehjemsbeboere bør derfor anses for å ha høy risiko for å falle. En multifaktoriell kartlegging bør gjennomføres som grunnlag for individuelle tiltak for å forebygge fall. Fall skal alltid dokumenteres og omstendighetene rundt fallet bør vurderes slik at en kan gjøre endringer i fallforebyggende tiltak ved behov.
Multifaktoriell kartlegging
- Kartleggingen bør gjennomføres ved innkomst og gjentas årlig eller ved funksjonsendring.
- Den baseres på observasjon, undersøkelser av og spørsmål om risikofaktorer for fall.
- Involverte personer er beboer, eventuelt med pårørende, sykepleier eller primærkontakt og lege. Det kan også være relevant å involvere andre faggrupper som fysioterapeut, ergoterapeut, klinisk ernæringsfysiolog og farmasøyt for å kartlegge beboerens risikofaktorer for fall.
Multifaktoriell kartlegging i Helsedirektoratets faglige råd for fallforebygging hos eldre
Individuelt tilpassede fallforebyggende tiltak
Målet med fallforebyggende tiltak er fortrinnsvis å unngå fall, å redusere antall fall eller at beboeren mestrer bruk av hjelpemidler som er ment å forebygge fall.
Mål og tiltak bør utarbeides i samarbeid med beboeren og inkludere deres verdier og preferanser. Pårørende kan involveres dersom personen ønsker det.
Tiltakene bør beskrives i en tiltaksplan/pleieplan og evalueres og justeres ved endringer i tilstand eller etter et fall.
En plan for tiltak inneholder: mål, planlagt oppfølging av tiltakene og tidspunkt for evaluering og revurdering. Å utarbeide en lokal mal vil kunne lette utarbeidelse av planen, bidra til mer systematisk arbeid for å forebygge fall.
Eksempler på tiltak
Ernæring
Gi et kosthold rikt på kalsium, protein og vitamin D. Vurder daglig tilskudd av vitamin D. Vurder behov for individuell ernæringsplan.
Legemiddelgjennomgang
Bruk legemiddelgjennomgang som metode for å sikre best mulig effekt av legemidlene og redusere risiko ved legemiddelbruk. Vurder å avslutte behandling med legemidler som kan øke fallrisiko.
Individuell vurdering
- Igangsett tiltak for å vedlikeholde eller bedre mobilitet før en benytter passive forflytningshjelpemidler som heis og rullestol.
- Gjør tiltak mot smerter i ben og føtter (fotpleie, tilpassede sko, tiltak mot sår, sirkulasjonsforstyrrelser og lignende).
Fysisk aktivitet og trening
- Gi sykehjemsbeboerne mulighet til å være i regelmessig fysisk aktivitet – inkludert regelmessig balanse- og styrketrening. Fysisk aktivitet og trening kan gjennomføres både individuelt og i grupper, og må tilpasses den enkeltes helsetilstand og preferanser. Sikre at treningen utføres trygt og sikkert.
- Plan for fysisk aktivitet og trening bygger på en individuell vurdering av fysisk funksjon, inkludert hva beboeren er i stand til å gjøre og hvilken bistand det eventuelt er behov for.
- Snakk med beboeren om hvilke aktiviteter som foretrekkes.
- Involver personell med treningsfysiologisk fagkompetanse, eksempelvis fysioterapeut, for å gi råd om fysisk aktivitet og trening.
- Ha rutiner for fysisk aktivitet og trening som en del av de daglige gjøremålene, som aktiv deltakelse ved stell og av- og påkledning og gå fra rommet til spisestua til måltidene. Beboere kan også inkluderes i gjøremål i avdelingen som å brette klær, dekke bord og vanne blomster.
- Faste rutiner kan bidra til at det skapes en felles kultur hvor både ansatte og beboere kan få et aktivt avbrekk i hverdagen.
- Skap motivasjon til trening og informer om helsegevinstene ved å trene. Sykehjemsbeboere kan ha mange barrierer mot å trene, som redusert helsetilstand, bekymring for å falle og tidligere erfaring med fysisk aktivitet.
- Pårørende som er på besøk, kan også oppfordres til å være aktiv med beboeren.
Basiskurs i fallforebyggende trening og aktivitet hos eldre (kompetansebroen)
Relevante øvelser (helsenorge)