Hva er palliasjon?
Palliasjon er lindrende behandling og omsorg for mennesker som lever med alvorlig og ofte uhelbredelig sykdom, eller med alvorlig skrøpelighet. Målet er å gi best mulig livskvalitet for både pasienten og de pårørende.
Denne tilnærmingen innebærer aktiv behandling, pleie og omsorg, der lindring av smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt. Samtidig handler palliasjon om mer enn fysiske plager. Omsorgen retter seg også mot psykiske, sosiale, eksistensielle og åndelige behov, som trygghet, tilhørighet, mening og det å bli møtt som et helt menneske. God palliasjon innebærer derfor et samarbeid mellom flere ulike yrkesgrupper, for å sikre best mulig behandling og oppfølging.
Hvem kan ha behov for palliasjon?
Alle mennesker kan i løpet av et alvorlig sykdomsforløp ha behov for lindrende behandling, uavhengig av diagnose. Utgangspunktet for vurderingen er hvilke behov, plager og utfordringer den enkelte opplever i sin situasjon.
Palliasjon kan være aktuelt:
- ved alvorlig sykdom, som kreft, hjertesykdom, lungesykdom, demens eller andre nevrologiske sykdommer
- ved økende grad av skrøpelighet
- både tidlig og sent i sykdomsforløpet
Palliasjon er ikke bare for livets siste dager. Mange kan ha nytte av en palliativ tilnærming i lang tid. Samtidig er det vanlig at behovet for lindring og helhetlig omsorg øker jo nærmere livets slutt man kommer.
WHOs definisjon av palliasjon
Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver palliasjon som en tilnærming som skal:
- forebygge og lindre lidelse
- bidra til best mulig livskvalitet
- gi støtte til både pasient og pårørende
- møte fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov
Palliasjon ser på døden som en naturlig del av livet, og har verken til hensikt å fremskynde eller utsette døden.
Palliasjon handler om livet, ikke bare om døden
Mange forbinder palliasjon med døden. I realiteten handler palliasjon i stor grad om livet. Fokuset ligger på hvordan mennesker har det her og nå, og på å lindre plager som påvirker hverdagen og livskvaliteten, uansett hvor i sykdomsforløpet personen befinner seg.
I palliasjon har en felles forståelse mellom pasient, pårørende og helsepersonell stor betydning. Åpen og ærlig kommunikasjon bidrar ofte til trygghet, bedre samarbeid og mer gjennomtenkte beslutninger.
Hva er viktig for deg nå og i fremtiden?
En viktig del av palliasjon er å snakke om hva som er viktig for deg. Slike samtaler kalles ofte forhåndssamtaler. Det gir mulighet til å formidle egne ønsker og behov, og kan bidra til at behandling og omsorg blir mer tilpasset den enkelte.
I en forhåndssamtale kan en for eksempel snakke om
- hva som betyr mest for en i hverdagen
- hva som gjør en trygg eller utrygg
- hvem en ønsker skal være med og ta beslutninger hvis en selv ikke kan
- hvordan en ønsker å bli ivaretatt dersom helsen forverres
Samtalen kan tas over tid og kan gjentas dersom livssituasjon eller helse endrer seg. En forhåndssamtale bidrar til at helsepersonell og pårørende forstår hva som er viktig for personen, også når helsen endrer seg.
Pårørende
Pårørende er ofte en viktig støtte for den som er syk, men kan også ha egne behov for informasjon, støtte og avlastning. Palliasjon handler derfor også om å:
- inkludere pårørende
- lytte til deres erfaringer
- gi støtte i en krevende livssituasjon
Opplæringspakken i lindrende behandling og omsorg
Grunnleggende lindrende behandling og omsorg er en del av ansvaret til alt helse- og omsorgspersonell som møter pasienter med palliative behov. For å kunne ivareta dette ansvaret på en god måte, er faglig utvikling og refleksjon viktig. Dette bidrar både til god kvalitet i tjenestene og til økt trygghet og mestring hos den enkelte helsearbeider i arbeidshverdagen.
For å styrke den grunnleggende palliative kompetansen hos helse- og omsorgspersonell, er det utviklet en opplæringspakke i palliasjon, på oppdrag fra og i tett samarbeid med Helsedirektoratet.
Materialet består av to temahefter om lindrende behandling og omsorg, samt en fleksibel læringsmodell som kan brukes i refleksjonsgrupper på arbeidsplassen. Temaheftene og læringsmodellen kan benyttes samlet eller hver for seg, og tilpasses lokale behov.
Opplæringspakken er rettet mot helsefagarbeidere, assistenter og sykepleiere, som møter pasienter med alvorlig sykdom eller alvorlig skrøpelighet i kommunale tjenester. Den støtter aktiv læring, erfaringsdeling og refleksjon basert på praksiserfaringer fra kommunale tjenester.
Kompetanse i palliasjon
Vi sier gjerne at kompetanse består av tre deler:
- Kunnskap – det du vet (teori, fag eller fakta)
- Ferdigheter – det du kan gjøre (praktiske eller kommunikative ferdigheter)
- Holdninger – hvordan du tenker og handler i møte med andre (verdier, etikk, ansvar og refleksjon)
Å «ha kompetanse» om palliasjon handler ikke bare om å kunne mye fagstoff, men om å bruke kunnskap, ferdigheter og holdninger på en måte som gir trygg, helhetlig og verdig pasientomsorg.
For eksempel:
En helsearbeider med grunnleggende palliativ kompetanse har kunnskap om lindrende behandling, ferdigheter i kommunikasjon og symptomlindring, og en holdning som preges av respekt, medfølelse og åpenhet for andres perspektiv.
Læring i refleksjonsgrupper
Vi lærer best når vi får bruke kunnskap i praksis, og øve, reflektere og diskutere erfaringen sammen med andre. Aktiv deltakelse, dialog og felles refleksjon gjør det lettere å knytte ny kunnskap til arbeidshverdagen.
Derfor er læringsmodellen anbefalt brukt i refleksjonsgrupper. Her kan deltakerne få mulighet til å utvikle hele kompetansen, ikke bare ved å tilegne seg ny kunnskap, men også ved å trene på ferdigheter og utforske holdninger og verdier i fellesskap.
Refleksjonen skal ikke bare være nyttig der og da, men gi deltakerne noe konkret å ta med seg tilbake til praksis.
Anbefalt organisering:
Samling én gang i måneden, cirka 2 timer per gang.
Målet er å styrke kvaliteten i lindrende behandling og omsorg i kommunehelsetjenesten, og samtidig bidra til økt trygghet og mestring hos helse- og omsorgspersonell.
Slik er læringsmodellen bygget opp
Læringsmodellen består av tre deler:
Del 1: Forberedelse
Deltakerne forbereder seg ved å lese anbefalte kapitler i temaheftene Lindrende behandling og omsorg 1 eller 2.
Del 2: Faglig introduksjon
En kort faglig innledning som skal inspirere til refleksjon. Dette kan være:
- filmer fra «film-banken»
- undervisning ledet av gruppeleder
Del 3: Felles refleksjon
Refleksjon i plenum, der gruppeleder kan ta utgangspunkt i:
- refleksjonsspørsmål i filmen eller refleksjonsspørsmål utviklet for aktuelle film
- ferdigskrevne situasjoner fra case-banken
- deltakernes egne erfaringer
For gruppeledere med fasiliteringskompetanse anbefales også bruk av simulering.
Fleksibel modell
Læringsmodellen er fleksibel og kan tilpasses:
- ulike arbeidssteder
- ulike yrkesgrupper
- gruppens sammensetting, erfaring og behov
- gruppeleders erfaring og pedagogiske ønsker
Den egner seg godt for tverrfaglig læring, men kan også brukes innen en enkelt yrkesgruppe.
Ressurser
Du finner fysiske og digitale versjoner av temaheftene i vår butikk