Ny podkastepisode fra Aldring og helse: Fysisk aktivitet bedrer eldres livskvalitet - Aldring og helse

Ny podkastepisode fra Aldring og helse: Fysisk aktivitet bedrer eldres livskvalitet

Fysisk aktivitet og psykisk helse er temaet for en ny episode av podkasten Eldre & Psyken, som lanseres i anledning Landskonferansen i alderspsykiatri i dag. At hjernen er den av kroppens organer som har best effekt av fysisk aktivitet overrasker mange.

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og eldres psykiske helse utdypes i den første av tre nye episoder av podkasten Eldre & Psyken. Temaet for de kommende episodene er Angst hos eldre og Akutt forvirring (delirium)

Bidrar til stor endring

Den positive effekten fysisk aktivitet kan ha på vår psykiske helse får mye oppmerksomhet i denne episoden. Under trening produserer kroppen stoffer som kan redusere angst og ha en smertedempende effekt. Man finner virkninger som kan sammenliknes med antidepressiva.  

Deltakerne i podkasten kommer med flere eksempler på dette.

– Vi har sett store, positive endringer hos psykisk syke eldre som deltar i vårt styrke- og balansetreningsopplegg, sier fysioterapeut Sven Renberg ved Alderspsykiatrisk avdeling, Akershus universitetssykehus. 

Temaet er også aktuelt på Landskonferansen i alderspsykiatri, som går av stabelen i dag og i morgen. Les mer om konferansen.

Fysioterapeut Sven Renberg snakker om fysisk aktivitet og psykisk eldrehelse
Fysioterapeut Sven Renberg har sett store, positive endringer hos psykisk syke eldre som deltar i avdelingens styrke- og balansetrening. Foto: Bente Wallander

Gruppetrening fungerer fint

At man på den alderspsykiatriske avdelingen inviterer pasientene til gruppetrening i styrke og balanse er ikke tilfeldig.

– Opplegget er basert på dokumentert forskning og litteratur, sier Renberg.

Han ser flere praktiske fordeler i å trene styrke og bevegelse i gruppe. 

– Vi klarer i større grad å følge anbefalte treningslæreprinsipper her enn i en gå-gruppe. De med dårligst fysisk kapasitet ville raskt miste motivasjonen dersom de alltid endte bakerst. I en gruppe er det også enklere å dosere intensiteten på treningen opp eller ned, avhengig av den enkeltes funksjonsnivå.

– Ved å trene styrke kan man forsinke muskelsvinn og opprettholde flere funksjoner. Trening av lår- og setestyrke bidrar for eksempel til å opprettholde god gangfunksjon. Det styrker også balansen, noe som er viktig for å kunne bevege seg trygt, sier Sven Renberg.

Må finne den enkeltes mål

Renberg legger ikke skjul på at det kan være vanskelig å rekruttere alvorlig psykisk syke pasienter til treningen. Han jobber derfor mye med å bygge motivasjon. 

– Når man skal oppmuntre eldre til å trene kan det være lurt å identifisere deres individuelle mål. Å kunne gå tur med barnebarna, for eksempel, eller å kvitte seg med rullatoren. Å beherske trappa kan for én være avgjørende for hvor lenge hun eller han kan bli boende hjemme. Dette er argumenter som de fleste kjøper. 

Det er ofte lurt å inngå en type kontrakt med den du vil motivere. 

– Her på alderspsykiatrisk avdeling er det fint å kunne gi pasientene et tilbud fritt for medikamenter i tillegg til øvrig behandling. At vi i alderspsykiatrien ikke glemmer av kroppen tror jeg bare vil gagne den psykiske helsen positivt til syvende og sist. Prøv derfor å synliggjøre/ hvilken endring de selv kan være med på å påvirke, en av grunnelementene i aktiv behandling: «Nå skal du være her i fire til seks uker. Hvis du tillater meg å mase litt på deg, kan jeg til gjengjeld gjøre deg stødigere og lettere til fots.» Det synes de fleste er nyttig, sier Sven Renberg.

Når man skal oppmuntre eldre til å trene kan det være lurt å identifisere deres individuelle mål.

Sven Renberg

Viktig å komme seg ut

– De samme argumentene kan overføres til hjemmeboende eldre, mener Sven Renberg. 

– De bør også sette seg et konkret mål. Dette målet kan gjerne de pårørende og besøksvenner hjelpe dem med å identifisere.

– Hvis kroppen har begynt å sette en stopp for det den eldre har lyst til å gjøre blir det enklere å sette seg små eller store mål. Det kan være ønsker om å delta i en klubbaktivitet eller å kvitte seg med rullatoren. Å komme seg ut eller delta i annen lavterskelaktivitet gir god helsegevinst. 

Å finne seg en turvenn kan være lurt. For den som er interessert finnes det ellers mange nyttige treningstips på nett fra treningssentre og andre aktører. 

Og hvis fysioterapeuten skal anbefale én eneste øvelse?
– Det må være knebøy da – med masse ekstra belastning eller utfall bak. Det er gode basisøvelser som tar for seg det viktigste.

Sven Renberg holder i morgen forelesningen Fysisk aktivitet og psykisk helse hos eldre – kroppen husker – sinnet bedrarLandskonferansen i alderspsykiatri.