Factors related to loneliness and non-loneliness in people aged 40-80 years: a longitudinal study
Bakgrunn
Ensomhet og sosial isolasjon er et tema som har fått økende oppmerksomhet de seneste årene. Mens en rekke studier har undersøkt faktorer som har sammenheng med ensomhet, har færre fokusert på hva som kjennetegner de som er stabilt ikke ensomme, selv når faktorer som ofte forbindes med ensomhet rammer dem. I dette prosjektet undersøker vi hvorfor noen ikke blir mer ensomme til tross for ulike negative livshendelse, slik som tap av ektefelle og tap av helse, mens andre opplever økt ensomhet.
Problemstillinger
Fører tap av ektefelle og tap av helse i mindre grad til ensomhet i noen grupper enn i andre? Hva karakteriserer disse gruppene? Hvem er resiliente ved tap? Er tap av partner eller helse mer ensomhetsskapende i noen aldersgrupper enn andre? Hvordan ser det ut blant kvinner og menn i ulike aldre?
Metode
Analysene baseres på longitudinelle data fra den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) der vi bruker data fra de tre rundene med datainnsamling (2002, 2007, og 2017). Ved baseline, i 2002, var populasjonen 40-80 år, og ved tredje runde var deltakerne 55-95 år. 2300 personer deltok i alle tre rundene. I prosjektet analyserer vi faktorer som alder, kjønn, utdanning, partner status, subjektiv helse, sosiale aktiviteter, sosiale relasjoner og vennskap.