Iboende kapasitet refererer til summen av all den fysiske og mentale kapasiteten et menneske har og kan benytte seg av og kan tolkes som en motsetning til skrøpelighet. Konseptet er en sentral del av WHOs definisjon av sunn aldring (healthy aging), og muliggjør det å se på aldringsprosessen fra et helhetlig perspektiv, som tar hensyn til at individer kan ha en sunn aldring til tross for at de har en eller flere negative helsetilstander. Iboende kapasitet blir derfor et viktig verktøy i møte med en aldrende befolkning, der helsevesenet kan fokusere mer på å tilrettelegge for sunn aldring og livsglede.
Bakgrunn
For at iboende kapasitet skal kunne nyttiggjøres av det norske helsevesenet så må konseptet operasjonaliseres for klinisk bruk. I dette prosjektet vil vi bruke Norges enestående datainfrastruktur, inkludert HUNT, en av verdens største befolkningsbaserte helseundersøkelser, og kobling mot flere nasjonale registre, for å skape det første livsløpsbaserte datagrunnlaget for iboende kapasitet i Norge. Med dette kan vi hjelpe helsevesenet med å tilføye flere friske leveår til eldre voksne, både i Norge og i andre land med lignende helsesystemer
I dette prosjektet skal vi utforske iboende kapasitet i den norske populasjonen gjennom 3 steg:
- Konstruere en norsk-spesifikk indeks for iboende kapasitet.
- Identifisere sosiale, biologiske, kliniske og atferdsmessige livsløpsprediktorer av iboende kapasitet og hvordan den forandrer seg når man blir eldre (70+).
- Undersøke hvordan ulike nivå av iboende kapasitet henger sammen med aldringsrelaterte utfall (f.eks. demens og dødelighet) senere i livet.
Metode
Dette prosjektet vil gjennomføre en data-dreven utforsking av iboende kapasitet ved å hovedsakelig anvende en empirisk tilnærming for å modellere iboende kapasitet fra befolkningsdata, med støtte fra teoretiske og kliniske perspektiver for justering og tolkning. Vi vil bruke både tradisjonelle lineære metoder og maskinlæringsmetoder for å utforske mer fleksible antakelser og ikke-lineære sammenhenger. Hele HUNT databasen blir brukt gjennom dette prosjektet, inkludert HUNT 1-4, HUNT AiT og HUNT Trondheim, i tillegg til diverse registre, inkludert KPR og NPR, koblet gjennom SSB.
Resultatformidling
Resultater vil bli formidlet til forskere og klinikere gjennom fagfellevurderte publikasjoner i aktuelle forskningsjournaler og presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. Kommunisering av samfunnsrelevante funn til den generelle befolkningen vil skje på Aldring og helses egne nettsider, i nyhetsbrev, sosiale medier, forskning.no og andre etablerte mediekanaler som Aldring og Helse samarbeider med.