Pårørende er ofte de som følger eldre med psykiske helsevansker over tid, uavhengig av hvor og på hvilket nivå den eldre får behandling. I dag finnes det ingen etablerte modeller for samarbeid mellom pårørende og helsetjenesten når det gjelder eldre med psykiske helsevansker. Slike modeller må bygge på kunnskap om hvordan de involverte faktisk erfarer samarbeidet, og hva de ønsker seg av det. Pårørende er allerede en betydelig ressurs. Dette prosjektet skal fremskaffe kunnskapen som skal til for at samarbeidet med helsetjenesten kan settes i system- til beste for både den eldre og de pårørende.
Bakgrunn
Om lag 7–9 prosent av hjemmeboende eldre i Norge har en psykisk sykdom, og forekomsten øker med alderen. Depresjon og angst er de vanligste tilstandene, og de gir redusert livskvalitet, dårligere funksjon i hverdagen og økt ensomhet. Antallet personer på 70 år og mer er anslått å bli fordoblet fram mot 2060, til rundt 1,4 millioner. Psykisk sykdom i eldre år vil derfor berøre stadig flere – både de eldre selv og de som står dem nær.
Utredning, behandling og oppfølging kan ivaretas av fastlegen, kommunale psykiske helsetjenester og hjemmetjenesten, samt av alderspsykiatriske avdelinger eller distriktspsykiatriske sentre i spesialisthelsetjenesten. Pårørende kan være viktige samarbeidspartnere gjennom hele forløpet.
Offentlige utredninger og stortingsmeldinger understreker at pårørendes innsats vil være viktig for å møte framtidens helse- og omsorgsbehov. Det finnes imidlertid begrenset kunnskap om hvordan et godt samarbeid mellom pårørende og tjenestene kan organiseres og gjennomføres i møte med hjemmeboende eldre med psykiske helsevansker.
Det finnes begrenset kunnskap om:
- hvordan pårørende til eldre med psykiske helsevansker opplever samarbeidet med helse- og omsorgstjenestene
- hvilke behov, forventninger og muligheter helsepersonell ser for samarbeid med pårørende
- hvordan kommunale strukturer og prosesser kan legge til rette for samarbeid med pårørende og bidra til bedre psykisk helse blant eldre innbyggere
På denne bakgrunnen undersøker prosjektet samarbeid med pårørende til eldre med psykiske helsevansker fra tre perspektiver: pårørendes, helsepersonells og kommunale beslutningstakeres.
Metode
Prosjektet har et kvalitativt design med tre delstudier og til sammen om lag 80 deltakere. Det er deltakernes egne erfaringer og refleksjoner som står i sentrum, og forskningsintervjuet er derfor den best egnede metoden.
I den første delstudien brukes individuelle, semistrukturerte intervjuer med rundt 20 pårørende med ulik tilknytning til den eldre.
I de to øvrige delstudiene deltar rundt 30 fagpersoner fra spesialist- og kommunehelsetjenesten, rekruttert fra flere steder i landet for å sikre geografisk spredning og variasjon i yrkesbakgrunn, og rundt 30 administrativt ansatte i både by- og distriktskommuner. Her brukes fokusgruppeintervjuer – eller individuelle intervjuer der det passer best – for å få fram ulike syn og refleksjoner.
Brukermedvirkning inngår i alle deler av prosjektet. Brukerrepresentanter fra Aldring og helses brukermedvirkningsutvalg, Mental Helse og Pårørendealliansen har bidratt i utformingen av prosjektet, og deltar videre i utvikling av intervjuguider, rekruttering, tolkning og drøfting av funn samt formidling.
Resultatformidling
Resultater vil bli formidlet til forskere og klinikere gjennom fagfellevurderte publikasjoner i aktuelle forskningsjournaler og presentasjoner på nasjonale og internasjonale konferanser. Kommunisering av samfunnsrelevante funn til den generelle befolkningen vil skje på Aldring og helses egne nettsider, i nyhetsbrev, sosiale medier, forskning.no og andre etablerte mediekanaler som Aldring og Helse samarbeider med.