At vi blir flere eldre er et faktum også i norske fengsler. Stadig flere eldre soner lange straffer, noe som skaper store utfordringer – for innsatte, ansatte og samfunnet rundt.
I Halden møter vi en innsatt som er i slutten av 70-årene, og har fortsatt noen år igjen å sone. Han stiller godt forberedt til intervju.
Mange eldre har funksjonsnedsettelser og flere er utredet for demens.
De eldste innsatte er nær 90 år gamle.
– Utviklingen bekymrer, sier avdelingsleder Marius Paulsen i Halden fengsel.
Flere eldre i norske fengsler bekymrer:
– Vi mangler både kompetanse og fasiliteter til å håndtere eldre innsattes behov, sier ansatt i Kriminalomsorgen
At stadig flere eldre soner lange straffer skaper store utfordringer – både for innsatte, ansatte og samfunnet rundt.
Seniorrådgiver Øyvind Alnæs, Kriminalomsorgen, ledet arbeidet med rapporten Eldre innsatte i norske fengsler (2021), som beskrev alvorlige mangler i helsetilbud og tilrettelegging.
– Rapporten til tross, så har det fortsatt ikke skjedd så mye, konstaterer han.
Blir gamle bak murene
Mange eldre innsatte er dømt for vold, drap, mishandling i nære relasjoner eller seksuallovbrudd. Skjerpede straffer og økt politisatsing de siste 10-15 årene har ført til flere og lengre dommer, og dermed flere som blir gamle i fengsel.
Flere eldre bak murene medfører blant annet økt behov for helse- og omsorgstjenester.
– Innsatte har generelt dårligere helse enn befolkningen ellers. Mange har sammensatte utfordringer som rus, psykisk uhelse og somatiske lidelser. Når alderdomsplager kommer i tillegg, blir situasjonen krevende, sier Øyvind Alnæs.
Helsetjenester i fengsel er en importert tjeneste som leveres av kommunene og spesialisthelsetjenesten. Betjenter kan dele ut medisiner, men skal ikke drive pleie. Samtidig er fengslene dårlig tilpasset personer med funksjonsnedsettelser.
– Oslo fengsel har som et eksempel 245 plasser og ikke én heis som innsatte kan bruke. Med flere rullestolbrukere får vi en nasjonal utfordring, sier Alnæs.
Å sone i et høysikkerhetsfengel innebærer begrenset bevegelsesfrihet.
– Men mister vi lufting og trening, forfaller vi raskt.
Viktig med fysisk aktivitet
Halden fengsel er et av Norges største fengsler, med plass til 228 innsatte, som alle soner under strenge sikkerhetsforanstaltninger. Her møter vi en innsatt som var rundt 70 år gammel da han ble fengslet og som fortsatt har flere år igjen av straffen.
I et langt, håndskrevet brev beskriver han hverdagen blant en stadig eldre fengselsbefolkning:
«Noen trenger rullator, andre sitter i rullestol. Mange sliter med hjertesvikt, psykiske lidelser og kognitiv svikt. Det er som å være på et sykehjem – bare med låste dører.»
Inn- og utlåsing preger dagene, særlig ved høyt sykefravær blant ansatte.
– Mister vi lufting og trening, forfaller vi raskt. Det er både fysisk og psykisk tungt, og skaper en følelse av meningsløshet, sier han.
Selv har han ikke tenkt å gi opp.
– Inntil jeg skal ut herfra, vil jeg gjerne bidra til at vi eldre får det best mulig her inne. Jeg forsøker også selv å holde meg i mest mulig fysisk aktivitet.
Noen trenger rullator, andre sitter i rullestol. Mange sliter med hjertesvikt, psykiske lidelser og kognitiv svikt. Det er som å være på et sykehjem – bare med låste dører.
Eldre innsatt i 70-årene
Dømt for alvorlige handlinger
Også fengslenes ansatte kjenner på dilemmaene. De eldste innsatte er nær 90 år gamle og flere er utredet for demens.
– Dette innebærer reelle utfordringer, sier avdelingsleder Marius Paulsen i Halden fengsel.
– Norske fengsler er ikke bygget for denne aldersgruppen. Vi har noen få rom som er tilpasset innsatte med funksjonsnedsettelser, men ingen egne senioravdelinger. Det vi noen ganger gjør, er derfor å starte prosessen med å vurdere den innsattes soningsdyktighet, forteller Paulsen.
Han understreker at også eldre innsatte er dømt for alvorlige handlinger.
– De kan ha begått vold, drap eller mishandling i nære relasjoner. Når retten har dømt noen til fengsel, er det allerede gjort en vurdering av deres helsetilstand. Men blant eldre innsatte kan den forverres raskt.
Oppbevaring – ikke rehabilitering
Den innsatte i Halden har bare gode ord å si om de ansatte.
– De gjør så godt de kan. Problemet er at ressursene stort sett går til låsing. For oss gamle blir fengselet dermed en oppbevaringsplass.
Marius Paulsen kan kjenne igjen beskrivelsen.
– Kommunens hjemmetjeneste er riktignok inne hver dag. I eldreomsorgen snakker man om de varme hendene, jeg skulle ønske at vi hadde flere av dem her og. På sikt bør vi bygge fengsler tilrettelagt for eldre, med større rom og personale med relevant etterutdanning.
Han mener også at arbeidsplikten bør revurderes.
– For gamle og uføre kunne man fjernet arbeidsplikten og heller tilbudt meningsfulle aktiviteter. Kanskje kunne noen sikkerhetstiltak vært lettet, slik at eldre innsatte får et mer verdig liv.
– For gamle og uføre kunne man fjernet arbeidsplikten og heller tilbudt meningsfulle aktiviteter. Kanskje kunne noen sikkerhetstiltak vært lettet, slik at eldre innsatte får et mer verdig liv.
– Avdelingsleder Marius Paulsen
Pleie og omsorgstjenester bak murene
Halden kommune har som vertskommune for Halden fengsel ansvaret for å yte helse- og omsorgstjenester til de 228 innsatte.
– Vi som arbeider med dette utgjør en egen avdeling inne i fengselet, forteller fengselshelsetjenestens leder, Therese Orud Schmidt.
Orud begynte selv å arbeide som sykepleier i fengselet i 2013.
– Avdelingen består i dag av ti sykepleiere, inkl. meg, fordelt på 8,6 årsverk, én fysioterapeut i 100 prosent stilling og to leger som deler på en 60 prosent stilling. Noen tenker kanskje at det er mye på en relativt liten gruppe, men man må huske at sykeligheten blant de innsatte er betydelig høyere enn hos den øvrige befolkning.
Stort spenn i alder og oppgaver
Oppgavene Orud og kollegene skal løse er mange og varierte.
– For å dekke hele bredden i kommunal helsetjeneste må vi fungere både som fastlegekontor, hjemmesykepleie og legevakt. Vi er generalister, samtidig som vi er spesialister innen fengselshelsetjeneste. De innsatte har ofte store og sammensatte helseutfordringer, med både rus, psykisk uhelse og somatiske sykdommer.
Halden Fengsel er et fengsel med stor «turnover».
– Alle nyinnsettelser skal tas imot av helseavdelingen innen 24 timer etter ankomst, og alle skal igjennom en nokså omfattende helsekartlegging. Dette er tidkrevende arbeid, og helseavdelingen har avsatt en fast sykepleierressurs daglig, for å ta imot nyinnsatte, forteller Therese.
De innsatte har ofte store og sammensatte helseutfordringer, med både rus, psykisk uhelse og somatiske sykdommer.
– Avdelingsleder Therese Orud Schmidt
Samfunnets demografi, med en stadig større andel eldre, speiles også inne i fengselet.
– Siden vi her i Halden har celler som er tilpasset rullestolbrukere, får vi antakelig litt flere med funksjonsvansker enn andre fengsler. At andelen eldre innsatte øker, er foreløpig ikke noe problem. På avdelingen har vi også ansatte med spesialisering i geriatri. Hvis eldrebølgen slår til skikkelig, vil vi få behov for flere ressurser til avdelingen enn det vi har nå, men foreløpig føler jeg at vi håndterer situasjonen godt, sier avdelingslederen.
Et samfunnsansvar
Utviklingen er ifølge Øyvind Alnæs ikke unik for Norge. I USA bygges egne fengselssykehjem. Her hjemme finnes det også ordninger for alternativ soning – fotlenke, sykehjem eller eget hjem – men de brukes i begrenset grad.
– For en innsatt med funksjonsnedsettelser og kognitiv svikt blir tilværelsen i fengsel verre for hver dag fordi fengslene ikke er tilrettelagt for denne gruppa. Situasjonen reiser etiske og moralske spørsmål. De må samfunnet våge å ta stilling til.
