Forskningsartikler

Bakgrunn: Eldre er spesielt sårbare for alvorlig sykdom og død ved covid-19 og
har blitt oppfordret til selvisolering under koronapandemien. Skjermbaserte
medier og telefon har blitt fremhevet som viktige hjelpemidler for å unngå
ensomhet, opprettholde kontakten med venner og familie samt sikre oppfølging av nødvendig helsehjelp. Det har imidlertid manglet kunnskap om hvordan eldre har brukt skjermbaserte medier under pandemien.

Hensikt: Formålet med studien var å undersøke hvordan eldre over 70 år har
benyttet skjermbaserte medier til underholdning, informasjon og kontakt med
venner, sosialt nettverk og helsepersonell. Videre ønsket vi å se på hvordan kjønn og alder påvirket bruken.

Metode: I januar 2021 sendte vi et spørreskjema i posten til 12 772 personer som var 70 år  eller eldre da de deltok i den fjerde runden av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 4) i perioden 2017–19. Deltakerne ble bedt om å angi hvor mye tid per dag de hadde brukt på henholdsvis underholdning, kontakt med venner eller nettverk og innhenting av kunnskap eller informasjon på skjermbaserte medier.

Resultat: Totalt 9391 personer (73,5 prosent) (72–106 år) svarte på
spørreundersøkelsen. Av disse brukte 83,9 prosent skjermbaserte medier til å
holde kontakten med venner og sosialt nettverk. Åtte prosent svarte at de hadde hatt kontakt med helsepersonell på skjermbaserte medier. Flere kvinner enn menn og flere under 80 år enn over holdt kontakten med andre via skjerm.

Konklusjon: En stor andel eldre har brukt skjermbaserte medier under
pandemien. Studien avdekket at det har vært lite kontakt mellom eldre og
helsepersonell via telefon eller skjerm. Slik kontakt bør styrkes, samtidig som
det må settes søkelys på de i den eldste delen av befolkningen som ikke benytter seg av kommunikasjonsteknologi.

Siren Eriksen, Anne Marie Mork Rokstad, Geir Selbæk, Guro Hanevold Bjørkløf, Marit Tveito, Sverre Bergh, Arnulf Langhammer, Marit Næss, Tanja Louise Ibsen

Bakgrunn: Mange yrkesvalg påvirkes av kjønn. I jordmorfaget er det 22 menn av totalt  6711  utdannede  jordmødre  i  Norge.
Mål:  Å  få  kunnskap  om  mannlige  sykepleierstudenters synspunkter på hvorfor så få menn blir jordmødre.
Metode:  Studien  innhentet  data  gjennom  fokusgruppeintervjuer  og  individuelle  intervjuer  med  mannlige  sykepleierstudenter.  Datamaterialet  ble  analysert  med  systematisk   tekstkondensering.   Resultater:   Tre   hovedtemaer   ble   avdekket   i   analysen:   et   unaturlig   yrkesvalg   for   menn,   menn   har   liten   kjennskap   til   jordmorfaget  og  å  oppleve  krav  og  usikkerhet  knyttet  til  utdanningen  og  yrket.  Hovedtemaene dekket syv undertemaer.
Konklusjon: Deltakerne mente at yrket var knyttet til femininitet og var et yrke forbeholdt kvinner, samt at «jordmor» ikke er en  kjønnsnøytral  tittel. Noe  som  kan  redusere  interessen  for  faget.  Tilgang  til  informasjon om yrket, samt mannlige rollemodeller ble også påpekt som viktig for å rekruttere menn. Usikkerhet knyttet til å bli tatt opp i utdanningen, og framtidig arbeidsmuligheter  ble  understreket.  Disse  resultatene  kan  bidra  til  å  redusere  interessen for faget.

Heidi Renberg, Eva Sommerseth og Aud Johannessen

Background: The coronavirus disease 2019 (COVID-19) pandemic had significant consequences for relatives’ opportunities to communicate with and offer care to seriously ill and dying nursing home residents with COVID-19. Residents in nursing homes were urged to protect themselves through social distancing, and visits have been permanently regulated and limited. These restrictions have been challenging, and the limitations have raised many questions and led to difficult choices. The aim of this study was to explore the experiences of relatives of nursing home residents with COVID-19. We investigated the following two research questions: How did relatives of COVID-19 patients in Norwegian nursing homes experience the situation and how did the physical distancing and precepts of infection control affect the relationship between the long-term residents and the relatives?

Methods: The study has a qualitative explorative design with a phenomenological-hermeneutic approach, with individual in-depth interviews used for data collection. The study included ten relatives of nursing home residents with COVID-19.

Results: Three main perspectives were identified from the participants’ experiences: (1) the difficult choices; (2) maintaining the relationship; and (3) experiencing support. The relatives experienced ethical dilemmas when weighing the risk of getting COVID-19 if they visited the patient versus the consequences of not visiting their loved one. In this situation, they needed good information and support from health care professionals.

Conclusion: To enable relatives of COVID-19 patients to make choices in line with their goals and intrinsic motivations, it is important that staff members possess competence in infection control, updated knowledge about the residents’ situations, and the skills to facilitate a safe and confident dialogue. Trust in the care staff and a feeling of safety are essential for relatives in a stressful situation with difficult choices, while a lack of confidence, routines, and/or dialogue might increase relatives’ feelings of insecurity and stress and make their caring role difficult.

Signe Tretteteig, Siren Eriksen, Adelheid Hummelvold Hillestad, Signe Gunn Julnes, Bjørn Lichtwarck, Anita Nilsen, Anne Marie Mork Rokstad