Notiser

En ny studie viser at voksne med svekket hørsel, som jevnlig bruker høreapparat, kan redusere risiko for tidlig død med nesten 25 prosent. Studien, omtalt på forskning.no, omfattet 10.000 amerikanere, hvorav 1.800 hadde svekket hørsel. Bare 237 av disse brukte høreapparat jevnlig. Studien fant at de som ikke brukte høreapparat hadde høyere dødelighet. Siden alder, inntekt og utdanning er med i betraktningen indikerer studien at regelmessig bruk av høreapparat kan gi lavere risiko for tidlig død.

Sykehjemsbeboere med demens har ofte smerter. Aldring og helses Anne-Sofie Helvik og Kjerstin Tevik m.fl. har gått gjennom forskningsartikler om smerte i denne gruppen eldre. Smerte var rapportert på svært forskjellig måte. For å sikre høy kvalitet på omsorgen til personer med demens anbefaler forskerne at helsepersonell identifiserer og behandler smerter systematisk. Å bruke observasjonsverktøy er anbefalt da personer med demens ofte kan ha vansker med å uttrykke seg grunnet sykdomsutviklingen.

Den første Ger-IT undervisningen i år skjer tirsdag 9. januar kl. 12.00. Det har tittelen Prevention of fragility fractures in elderly patients. Foreleser er Shams Dakhil, PhD/ lege i spesialisering i geriatri ved OUS. Ger-IT er gratis. Den viktigste målgruppen er sykehus med geriatrisk virksomhet da GerIT er en obligatorisk del av utdanningen for leger i spesialisering i geriatri. Alle med interesse for geriatri er velkommen til å delta på undervisningen. Velkommen!

LIBRA-verktøyet (LIfestyle for BRAin health) innbefatter 12 risikofaktorer for demens det individuelt er mulig å gjøre noe med, som kolesterol, røyking og fysisk aktivitet. Forskere peker nå på tre nye faktorer, som de mener bør inkluderes i verktøyet, nemlig hørsel, sosial kontakt og søvn. – For å redusere demensrisiko og for å kunne forebygge demens mer effektivt bør denne typen demensverktøy oppdateres jevnlig, sier en av forskerne bak studien, forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.

– Jeg snakker med en del andre pårørende, og det er mye skam. Mange holder seg mye for seg selv, sier Liv Berit. Hun er gift med Torleif, som hun hadde vært bekymret for en stund. Da de dro til legen fikk han ganske raskt diagnosen demens, forteller hun i Dagbladet. Nå har det kommet en ny e-læring for pårørende, som også finnes i bokform. Den gir deg kunnskap: Hva handler pårørenderollen om, hvilke rettigheter og tilbud finnes, hva er symptomene og ikke minst hvordan hverdagslivet kan være.

Professor Dag Årsland ved SESAM leder en betydningsfull demensstudie om bruk av kunstig intelligens (KI) ved demens. – Det handler om hvordan vi kan finne tidlige metoder for å oppdage folk, som har høy risiko for demens. Man kan da komme inn med behandling eller livsstilsendringer, som gjør at man reduserer risikoen, sier han. Mye av diagnostikken kan bli flyttet fra sykehusene til fastlegen og til hjemmet. Budsjett er på 250 millioner kroner fra EU med med 4000 deltakere fra syv land.

En ny e-læring gir deg grunnleggende kunnskaper om juridiske spørsmål i helse og omsorgsarbeid i kommunen. Det handler om hvilke plikter du har som helse- og omsorgspersonell, og hvilke rettigheter pasienter og pårørende har etter helselovgivningen. Du lærer også om samtykke og bruk av tvang. Selv om du ikke har formell helsefaglig kompetanse, så vil du ha godt utbytte av e-læringen. Det tar kun 1-1,5 time. Ved gjennomført e-læring får du kursbevis.

Stiftelsen Siste kapittel går over i en ny form, og blir et ambisiøst samarbeidsprosjekt i en ny satsning fra Aldring og helse. Prosjektleder er Anna Helle-Valle, og det første store arrangementet er aldringsfestivalen Generasjon under Festspillene i Bergen. Festivalen lover debatter og samtaler, verksteder, oppdatert forskning, kunstopplevelser og en mesterklasse, spesielt for omsorgsarbeidere. Følg med - programmet slippes utover våren. Sett allerede nå av 31. mai!

Sammenhengen mellom ADHD og demens kommer frem av en 17 år lang studie med over 100.000 deltagere. – Studien viser er en klar sammenheng, sier Geir Selbæk. Han mener allikevel det kan handle mer om hvordan personer med ADHD lever, enn om tilstanden ADHD. Han sikter til at personer med ADHD oftere har en livsstil som inkluderer risikofaktorer for å utvikle demens.