Kristiansen har vært opptatt av hvordan helsepersonell skal forholde seg til pasienter uten samtykkekompetanse, for eksempel personer med demens eller utviklingshemning, som motsetter seg vaksinasjon mot koronaviruset. Hun har derfor bedt om avklaringen fra Helsedirektoratet.
Kristiansen ser ikke dette bare fra sitt ståsted i Aldring og helse, men også som privatperson og medmenneske.
– Jeg har personlig erfaring med dette nå med min svigermor på sykehjem, og jeg ser at det er mange spørsmål om disse tingene i grupper for pårørende til personer med demens på facebook, sier hun.
Kari Midtbø Kristiansen, Aldring og helse
Hvilke vurderinger skal ligge til grunn?
Hun forteller at Helsedirektoratet legger til grunn for vaksinering av personer som ikke har samtykkekompetanse at vaksinasjon, som all annen helsehjelp, er et frivillig tilbud som er basert på folks samtykke.
– Dette er ikke vesentlig annerledes enn det sykehjemmene gjør hvert år i forbindelse med influensavaksinering. Der helsepersonellet har vurdert at det bør tilbys vaksine, men personen ikke selv er i stand til å samtykke og ikke motsetter seg, så avgjør helsepersonellet som er ansvarlig for vaksineringen, om personen skal vaksineres. Dette vil vanligvis være en lege. I vurderingen, som skal skje i samråd med annet helsepersonell, må den ansvarlige finne ut om dette er i pasientens interesse. Hvis det er mulig, så skal det også hentes inn informasjon fra nærmeste pårørende om hva de tror personen ville ha ønsket, sier Kristiansen.
I et notat som nå er sendt av Helsedirektoratet til statsforvalterne og kommunene kommer det frem at dersom en person uten samtykkekompetanse motsetter seg vaksinering, så antar Helsedirektoratet at det i all hovedsak ikke vil være aktuelt å vaksinere personen.
Men dersom helsepersonell i enkeltstående tilfeller, og etter en konkret vurdering likevel vurderer det som hensiktsmessig å vaksinere personen, kan vaksinasjon kun gjennomføres hvis de strenge vilkårene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 A – pbrl. § 4A-3 er oppfylt.
– Med dagens smittesituasjon i mente, så må det vurderes om vaksineringen er nødvendig for å forhindre covid-19 sykdom, her må blant annet risiko og sannsynlighet for smitte vurderes, sier Kristiansen.
Les mer om koronavaksinasjon hos Folkehelseinstituttet
Hva kan man gjøre?
– Når det gjelder vilkår som må være til stede for et tvangsvedtak er det en hovedregel at tillitsskapende tiltak skal ha vært forsøkt. Hensikten er å få personen til å forstå at det er i egen interesse å motta vaksinen. En trygg behandlingssituasjon med kjent helsepersonell er ofte av avgjørende betydning i det tillitsskapende arbeidet.
Kristiansen tror at man gjennom en god personsentrert tilnærming og miljøbehandling, vil kunne få gjennomført vaksineringen uten at det blir nødvendig å vurdere bruk av tvang. Hun sier det kan være en god ide å samarbeide med pårørende, som kan snakke med personen.
– Kanskje kan man synge sanger vedkommende setter pris på, og engasjere personen gjennom å se på bilder av kjente og kjære, for slik å skape en trygg og rolig situasjon rundt vaksinasjonen.
Dersom helsepersonellet ikke når frem med tillitsskapende arbeid, kan det fattes vedtak dersom følgende vilkår er til stede:
- en unnlatelse av å gi vaksinen kan føre til vesentlig helseskade for personen, og
- vaksinen anses nødvendig, og
- tvangstiltakene står i forhold til behovet for vaksinen.
– Det må vurderes om vaksineringen etter en helhetsvurdering fremtrer som den klart beste løsningen for personen, fortsetter hun.
Helsepersonell må også vurdere om personen vil tåle reaksjonene på vaksinen. Dette er særlig viktig for den gruppen av eldre som er blant de mest skrøpelige (se faktaboks under).
Vaksinasjon av svært skrøpelige og syke pasienter
For de aller fleste som er eldre og lever med skrøpelighet, vil eventuelle bivirkninger av vaksinen mer enn oppveies av redusert risiko for å bli alvorlig syk av covid-19. For dem med aller mest alvorlig skrøpelighet, kan imidlertid selv relativt milde vaksinebivirkninger få alvorlige konsekvenser. For dem som uansett har svært kort gjenstående levetid, kan gevinsten av vaksine være marginal eller irrelevant. For svært skrøpelige pasienter (f.eks. svarende til Clinical Frailty Scale 8 eller høyere) og terminalt syke pasienter, anbefales derfor en nøye avveiing av nytte versus ulempe ved vaksinering.
Viktig med personsentrert omsorg
– Når det juridiske er sagt, så mener jeg den rådende tilnærmingen i dag med personsentrert omsorg er svært viktig, for få til en god og tillitsbasert relasjon til personer uten samtykkekompetanse, sier Kristiansen.
