De to siste årene har helsefagarbeiderne Dag Inge Leiren og Sumathini Partiphan vært studenter ved Fagskolen Aldring og helses utdanning i demensomsorg og alderspsykiatri.
– Hva var deres motivasjon for å ta videreutdanning?
– Å få inn et fokus på at det er pasienten vi skal jobbe mot og ikke «den demente». At vi kan snakke om personen med demens, miljøbehandling og personsentrert omsorg, også overfor andre som arbeider her; studenter, hjelpepleiere, og sykepleiere, sier Dag Inge Leiren.
Sumathini Partiphan trekker fram teoriundervisningen om demens.
– Den faglige kunnskapen er nå mitt viktigste hjelpemiddel for å takle en utfordrende hverdag. Videreutdanningen har gitt meg bedre innblikk i, og forståelse for, personer med demens, og jeg føler at jeg kan være en ressurs for mine kollegaer.
Nyttig lærdom
Etter å ha jobbet med personer med demens i mange år, ønsket Sumathini blant annet å få vite mer om hvordan man kan håndtere ulike situasjoner.
– Jeg har i løpet av to fantastiske år lært mye om psykiske sykdommer, miljøbehandling og personsentrert omsorg. Jeg lærte også mye om verbal kommunikasjon med personer med demens. Hver gang jeg arbeidet med en oppgave lærte jeg noe nytt. Det har vært mye arbeid, men med ny kunnskap føler jeg meg mye tryggere i jobben, sier hun.
– Jeg har gjennom studiet fått bedre overblikk over ting knytta til demens, miljøbehandling og personsentrert omsorg. Ikke minst var det interessant å få kjennskap til ulike kartleggingsverktøy, for bedre å kunne hjelpe den enkelte pasient, føyer Dag Inge til.
Det har vært mye arbeid, men med ny kunnskap føler jeg meg mye tryggere i jobben.
Sumathini Partiphan
Underviste kolleger
Studentene har nylig undervist kolleger ved Midtbygda sjukeheim om de ulike demenssykdommene, miljøbehandling og personsentrert omsorg. Til stede var både sykepleiere, hjelpepleiere, lærlinger, studenter, aktivitør og kjøkkenpersonale. Tilbakemeldingene var svært positive.
Avdelingsleder Aud Berit Sleire forteller at hun applauderer hver gang en av de ansatte ønsker å skaffe seg ny kompetanse.
– Å ta en fagskoleutdanning, med samtidig praksis på egen arbeidsplass, er veldig nyttig. Der kan en underveis ha «knagger» å henge teorien på, og en kan se at ny læring kan ha effekt på personer med demenssykdom. At de nå har fokus på å se personen bak sykdommen er så viktig, jeg kjenner at jeg blir glad i hjertet når de ser og skjønner dette.
Drar lasset sammen
At Aud Berit som leder nå får to fagskoleutdannede til å dra lasset sammen med seg på avdelingen er, som hun sier, «bare gull».
– Med å dra lasset mener jeg å formidle kunnskapen om personer med demens, om miljøbehandling om forskjellige tester, skjemaer og registreringer vi kan bruke for å gjøre hverdagen god for de som bor her på avdelingen. Å jobbe mer personsentrert, få det inn i en struktur og et system, vil ikke bare øke kvaliteten på omsorgen, men vil også gi økt arbeidsglede for de ansatte. Dag Inge og Sumathini har allerede sagt seg villig til å undervise ferievikarer og nye vikarer med presentasjonen de har laget i siste studiekrav. Det er så gøy, og så nyttig! Vi vil sammen jobbe aktivt med å få miljøbehandling «inn under huden» på alle slik at det er like naturlig som stell, ernæring og andre faste rutiner.
– En annen konsekvens er at studentene underveis har blitt mye tryggere i rollen sin som helsefagarbeidere, de er blitt mer engasjerte inn mot faget. Nå bare gleder vi oss til å starte med årsturnus og langvakter på helg, der fagkompetansen blir styrket gjennom hele helgen og de kan skape mange gode gylne øyeblikk for de som bor her når de er sammen en hel dag på en vakt. Fornøyde brukere og fornøyde pårørende = stolte ansatte!
– Jeg som leder er i alle fall utrulig stolt over arbeidsplassen min, flotte dyktige kollegaer som gjør en kjempeinnsats hver dag for at de gamle skal ha det godt!
En annen konsekvens er at studentene underveis har blitt mye tryggere i rollen sin som helsefagarbeidere, de er blitt mer engasjerte inn mot faget.
