Kan en kommunal koordinator være et tiltak for familier som rammes av demens?

Målet var å se om en spesiell firetrinns tiltakspakke kunne bidra til bedre ressursbruk og mindre belastning for pårørende til hjemmeboende personer med demens. En koordinator hadde ansvaret for å følge opp tiltakene. Resultatet viste at koordinatoren kanskje var viktigere enn tiltakene.

– Pårørende rapporterte størst positiv endring rundt det at de fikk en fast koordinator, sier Line Iden Berge.

Berge er spesialist i psykiatri og jobber som overlege ved Olaviken alderpsykiatriske sykehus. Hun er også professor i eldremedisin tilknyttet Senter for Alders og Sykehjemsmedisin (SEFAS), ved Universitetet i Bergen, som står bak den nye studien.

Vil hjelpe hjemmeboende og pårørende

Målet med prosjektet var å finne ut hva hjemmeboende personer med demens og deres pårørende trenger, og hvordan man kan gjøre demensforløpet bedre for dem. 280 deltakerpar i Bergen, Bærum og Kristiansand kommune tok del i studien ved navn LIVE@Home.Path.

LIVE er en forkortelse for innholdet i tiltakspakken, nemlig Læring, Innovasjon, Frivillighet (Volunteering) og Myndiggjøring (Empowerment). Hvert deltagerpar besto av en person med demens og en av deres pårørende.

– Vi fant at LIVE-intervensjonen ikke bedret ressursutnyttelsen eller pårørendebelastning, forteller Berge.

Portrettbilde av Line Iden Berge
Line Iden Berge mener hver familie bør få en kommunal koordinator til å følge dem gjennom demensforløpet. Foto: Line Iden Berge

Derimot så de at koordinatoren gjorde en forskjell.

– Funnene viser at koordineringen av tjenestene til hjemmeboende personer med demens er svært viktig for hvordan pårørende opplever situasjonen, sier Berge.

Hun forteller at det kan være svært krevende for pårørende uten helsekompetanse å finne ut hvilke tjenester som kan hjelpe familien.

– En koordinator vil kunne hjelpe de pårørende med å finne de ulike tjenestene og hvordan de kan benytte seg av disse, sier Berge.

I studien brukte de koordinatorer fra hukommelsesteamene i kommunene til å følge opp pårørende og personen med demens.

Tilgjengelighet er nøkkelen

– Personlig mener jeg at de største barrierene for å iverksette effektive tiltak er tilgjengelighet av persontilpassede tilbud, sier Berge.

Hun jobber nå sammen med samfunnsøkonomer ved forskningsinstituttet NORCE, som er ett av Norges største uavhengige forskningsinstitutter.

Sammen ser de på kost-nytte vurderinger av å ha en koordinator til alle hjemmeboende personer med demens i Norge.

– Studier fra bla Tyskland og USA har vist god effekt av koordinerte tjenester til pårørende til personer med demens, sier hun.

Hun legger til at forskjeller i organisering av helsetjenestene gjør at en ikke nødvendigvis kan sammenligne direkte med andre land. Men ønsket hennes er klart:

– At hver familie får en kommunal koordinator som følger dem gjennom demensforløpet, sier hun.

Du kan lese mer om LIVE@Home.Path-studien på sidene til Universitetet i Bergen.