En lettere tilgjengelig videreutdanning

Et fleksibelt samarbeid

Fagskolen Vestfold og Telemark, Fagskolen aldring og helse, og kommunene Notodden og Midt-Telemark tok ansvar sammen. De hentet fram egne erfaringer. Hva trenger ansatte og kommunene mest? Hvordan kan en gjøre videreutdanning mer tilgjengelig og gjennomførbart for folk i full jobb?

– Ideen med moduler og fagskolegrad ble lansert fra skolenes side, mens innholdet har kommet til gjennom samarbeidet, sier Signe Baksaas Gjelstad. Gjelstad er rektor ved Fagskolen aldring og helse.

Hun forteller at korte moduler, kombinasjon av nettundervisning og bare enkelte skoledager var svært aktuelt for kommunene som dermed kunne sende flere i utdanning.

– De ansatte var raske til å se muligheten til å få en videreutdanning, samtidig med jobb og livet ellers, sier Gjelstad.

Svaret ble en modulbasert utdanning i Eldrehelse. Utdanningen er bygget opp av obligatoriske og valgfrie moduler.

– Det er til nå utviklet 3 obligatoriske og 6 valgfrie moduler, forteller Gjelstad.

Det har ikke vært et krav om at studentene må fullføre hele graden.

– Studentene har kunnet velge selv hvor mange moduler de har ønsket å gjennomføre, og i hvilken rekkefølge, sier hun.

Traff midt i behovet

– Fleksibiliteten har vært så bra, sier helsefagarbeider Kine Skarshaug (30) i Bø til erfaring.info. Hun synes det har vært flott å kunne forme sin egen grad.

Det er de samme typene tilbakemelding som går igjen: videreutdanningen føles relevant, den gir mestring og den kan tas uten å ofre verken jobb eller familieliv.

–Det har vært veldig pent lagt opp, forteller Gina Skagemo (34) fra Notodden til erfaring.info. Hun er en av de som trekker frem korte moduler som positivt. I tillegg mener hun at utdanningen er lett å kombinere med jobb og privatliv.

Godt samarbeid, men strukturelle utfordringer

I løpet av de første to årene har prosjektet hatt 50 deltakende studenter. Det er nært det Gjelstad håpet på.

Prosjektet har vært et samarbeid fra dag én og regelmessige møter har vært viktige. Skole og kommune har sittet “rundt samme bord”, løst problemer underveis og tilpasset innhold etter behov.

– For oss som har jobbet med å utvikle dette og drive prosjektet, har tette dialoger og strukturert samarbeid vært helt gull, sier Gjelstad.

Men rapporteringer og systemer tillater ikke lett at to fagskoler deler ansvar for et slikt tilbud.

– Vi prøvde virkelig å finne en felles løsning, men det gikk ikke slik systemet er lagt opp i dag, sier Gjelstad.

For Fagskolen Aldring og helse betyr det at de ikke rapporteres som eier av utdanningen. Studentene registreres bare hos Fagskolen Vestfold og Telemark.

Et skinnende resultat, litt utenom vanlige rammer

En fleksibel utdanning som Eldrehelse, der moduler starter på ulike tidspunkt slik at en kan tilpasse løpet til arbeidslivet, faller litt utenfor vanlige rammer hos Lånekassen.

Etter iherdig jobbing har de fått på plass en løsning hvor studenter kan få støtte fra Lånekassen, dersom de tar to moduler etter hverandre.

– Vi håper at måten vi har jobbet med denne utfordringen på, har banet vei for andre fagskoler, sier Gjelstad. Hun mener dette er viktig, da modulbaserte utdanninger er i stor vekst.

Alle som har deltatt i prosjektet bruker det samme ordet: «gullet».

For studentene er «gullet» fleksibiliteten og muligheten til å bygge videreutdanning inn i en travel hverdag. For kommunene er det mer kompetente ansatte.

Den modulbaserte utdanningen har vist at nye former for læring kan treffe midt i behovet. Spørsmålet videre blir om dette prosjektet kan bane vei for en bredere omstilling av fagskoleutdanningene i Norge, inkludert nytenkning i systemene rundt.