Det holder ikke å informere om helsefordelene ved fysisk aktivitet

Det er velkjent at inaktivitet er et økende problem i den vestlige verden. Mer fysisk aktivitet kan redusere risikoen for sykdommer og skrøpelighet hos eldre, samtidig som det kan bedre kognitiv funksjon og gi økt livskvalitet. Likevel er det fortsatt relativt få eldre som følger myndighetenes anbefalinger om minst 30 minutter med moderat intensitet daglig.

I en ny britisk studie ønsket forskere å undersøke hvordan eldre opplever ulike former for tiltak som omhandler fysisk aktivitet. Studien tok utgangspunkt i 14 kvalitative forskningsartikler som er publisert om temaet. Artiklene inkluderte hjemmeboende deltakere over 65 år som rapporterte sine erfaringer med tiltak for økt fysisk aktivitet. Forskerne ønsket ikke å se på spesifikke intervensjoner rettet mot eldre med konkrete sykdommer.

Analysene avdekket noen faktorer ved tiltakene som særlig påvirket positivt: den opplevde verdien av å delta i et tiltak for økt fysisk aktivitet, det å ha hatt erfaring med fysisk aktivitet fra før, gleden ved å delta i seg selv, og at måten instruksjonene ble gitt på oppfattes som motiverende. 

Ut fra dette, tolket forskerne det slik at eldre ofte er motivert til fysisk aktivitet når de opplever det som verdifullt og lystbetont å delta. Det å promotere det morsomme ved treningen, og samtidig fremme sosial interaksjon ser ut til å være viktige motivasjonsfaktorer for å få eldre mer fysisk aktive. Analysene indikerte også at mange eldre ble mer motiverte av å se resultater fra aktiviteten etter kort tid. For flere var  et aktivitetsprogram ledet av en profesjonell aktør med god individuell oppfølging, viktig, særlig hvis de hadde kroniske sykdommer Informasjon om helsefordelene ved økt fysisk aktivitet så ikke ut til å ha stor påvirkning på beslutningen om å delta i slike tiltak. Hvis man kun informerer eldre om helsefordelene ved fysisk aktivitet er dette for lite motivasjon i seg selv, tror forskerne.

En svakhet ved denne undersøkelsen er at den ikke gir informasjon om mulige forskjeller for ulike aldersgrupper. En annen begrensing er at mange av de inkluderte studiene har tatt utgangspunkt i svært spesifikke former for fysisk aktivitet, og sier derfor lite om tiltak rettet mot hverdagsaktiviteter.