Demenstallene øker raskt: Tiden teller - Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Demenstallene øker raskt: Tiden teller

Hvordan kan vi møte fremtiden med den store økningen av eldre med demens? Det er det store spørsmålet på årets Demensdager.

– Vi har et mulighetsrom nå i og med at vi er i FNs tiår for sunn alderdom, sier forsker Vegard Fykse Skirbekk, som sammen med professor David Bloom fra Harvard og forskningssjef Geir Selbæk fra Aldring og helse skal diskutere temaet på Demensdagene. Selbæk har tidligere uttalt at det er et mulighetsvindu på 10 år, til å forberede seg på økningen av personer med demens, som vi vet kommer i Norge.

Opptatt av hele livsløpet

Vi møter en andpusten Skirbekk på Teams en mandag morgen etter at han i et heseblesende tempo har levert sine ferieklare barn på ulike sommerskoler. Den internasjonalt anerkjente forskeren, med professorat på Columbia-universitetet i New York og stilling som forskningsleder på Folkehelseinstituttet, er opptatt av å se på hele på hele livet frem til alderdommen.

Mann som smiler foran trær. Foto.
Forsker som ser fremover: Vegard Fykse Skirbekk. Foto: Bente Wallander, Aldring og helse.

– Hvorfor skal vi analysere folks liv og levnet hele livet igjennom til de blir eldre? Hva har det med demens å gjøre?

– Vi må ha gode forskningsresultater for hele livsløpet slik at vi kan gi gode demensråd og incentiver til personer gjennom hele livet. Da kan vi som samfunn gjøre noe med risikofaktorene for å få demens, sier Skirbekk.

Lancet-kommisjonen har listet opp 12 risikofaktorer for demens, som man kan påvirke gjennom politiske strategier og tiltak. Potensialet for hva som kan forebygges er på 40 prosent, og en rekke faktorer kan påvirkes for å redusere risikoen. Det gjelder blant annet røyking, hørsel og alkohol. Kommisjonen har bestått av 28 medlemmer, inkludert Geir Selbæk.

Riktig tiltak til rett tid

– Vi må gjøre de riktige tingene til rett tid, og dermed se på hva vi kan gi av gode råd basert på hva vi vet om hele livsløpet til mennesker med demens. Det betyr at vi ikke bare må se på enkeltmenneskene, men også analysere livsløpet til grupper av mennesker. Det være seg nasjonalt eller regionalt, fortsetter Skirbekk.

FNs tiår for sunn alderdom – 2021-2030 har fire satsingsområder

  • Aldersvennlige omgivelser
  • Motvirke alderisme
  • Tilgang til integrerte helse- og omsorgstjenester
  • Tilgang til langtidsomsorg

Les mer om FNs tiår for sunn alderdom

Han mener det er mye som definerer hvordan vi tenker og hva vi gjør med helsen vår gjennom livet. En god politisk tilnærming til dette kan gjøre noe med eldrehelsen generelt og demens spesielt når alderdommen kommer, spesielt når det følger incentiver med.

– Å se på ikke bare helsepolitikk, men også kulturelle faktorer, som kjønnsroller og valg av livsstil i grupper og land er undervurdert, for å forbedre folkehelsen og å få til forebygging som betyr noe for alderdommen og demensforekomsten, sier han.

Her har Norge en god arv, men han viser til at det finnes utfordringer også her.

– Vi blir alle påvirket av omgivelsene våre. Det gjelder nasjonalt og det gjelder regionalt. Hvis vi ser med internasjonale briller, så ligger skandinaviske land godt an (se referanser til artikler han har skrevet under). Vi har en folkehelsetradisjon som gir ganske klare livsstilsråd for ting som kosthold, røyking og sosial aktivitet, som betyr noe for å utvikle demens, sier han.

– Men også her i landet er det ting vi ikke snakker noe særlig om, og som det er vanskelig å gjøre noe med, som for eksempel bruken av alkohol, som vi vet har betydning for demens.

Sunt med litt konkurranse

Han mener at litt sunn konkurranse er sunt, og kunne vært en vei å gå. Men det er vanskelig for FN å sette land opp mot hverandre, for å nå målene for sunn alderdom det neste tiåret.

– Det vi ser i Norge er at når kommunene konkurrerer seg imellom, og da spesielt med nabokommunen, så skjer det noe. Politikerne, byråkratene og lokalbefolkningen vil gjerne være med på å slå naboen, sier han.

Les mer og meld deg på Demensdagene 2021 her

Referanser

Angela Y Chang, Vegard F Skirbekk, Stefanos Tyrovolas, Nicholas J Kassebaum, Joseph L Dieleman: Measuring population ageing: an analysis of the Global Burden of Disease Study 2017. Lancet Public Health 2019; 4: e159–67

 Vegard Skirbekk, Elke Loichinger, and Daniela Weber: Variation in cognitive functioning as a refined approach to comparing aging across countries. PNAS January 17, 2012 109 (3) 770-774; https://doi.org/10.1073/pnas.1112173109