Hva er personsentrert omsorg?

Personsentrert omsorg handler om å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever sin situasjon og verden rundt seg. Pleierne skal sette seg inn i hvordan personen med demens opplever det som skjer og ta dette perspektivet med i planleggingen av omsorgen. Du kan lese om ulike metoder for å implementere personsentrert omsorg på arbeidsplassen her.

Personen med demens sin opplevelse av en situasjon er preget av personlighet og vaner, men også av demenssymptomene. Utfordringen er at personen ofte kan ha problemer med å uttrykke sine ønsker og hvordan demenssymptomene gjør hverdagen vanskelig for ham eller henne. Hvordan påvirker personsentrert omsorg det vi gjør i praksis, hva skal vi gjøre annerledes?

Kari bor i eget hjem og hun er glad i å gå på butikken og handle. Nå gjør hukommelsessvikten at hun ikke lenger husker hva hun trenger eller klarer å betale for varene i butikken.

I stedet for å sette inn et standardtiltak som for eksempel å ta over innkjøp av matvarer, vil man i personsentrert omsorg legge vekt på det som er viktig for Kari slik at både ernæringsbehov og psykososiale behov ivaretas. Etter å ha snakket med Kari, vet pleierne at det er viktig for henne å få fortsatt kunne gå på butikken for å treffe folk og se på varene. Spørsmålet blir dermed: Hvordan kan vi tilrettelegge for dette og samtidig sørge for at hun får kjøpt inn det hun trenger?

Per er ny på sykehjemmet. Han vil ikke kle av seg før han legger seg i sengen om kvelden og blir sint når han får tilbud om hjelp.

I stedet for å fokusere på hvordan man kan få Per til å gjøre det pleierne vil, blir spørsmålet i personsentrert omsorg: Hvordan er Per vant til å ha det, hva er viktig for ham? Etter å ha observert ham noen kvelder fant pleierne ut at Per hadde for vane å legge seg i sengen først og så kle av seg der. Det var slik Per ville ha det så da fikk han selvfølgelig fortsette med det.

Personsentrert omsorg sier at kognitiv svekkelse eller høy alder ikke forringer vår verdi som menneske. Derimot er vi fullverdige personer ved at vi er mennesker som har følelser, forhold til andre og at vi har vår egen livshistorie. Dette innebærer at vi skal ta hensyn til personen med demens sin opplevelse av situasjonen, ønsker og vaner.

Nasjonal retningslinje demens (ref: 4.1) slår fast at virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester som ytes er personsentrerte.

Innholdet i personsentrert omsorg kan oppsummeres i fire elementer. Disse fire elementene beskrives i VIPS-rammeverket;

V - alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon

I - omsorgen er individuelt tilrettelagt

P - å ta perspektivet til personen med demens, se verden slik personen med demens ser den

S - et støttende sosialt nettverk

Hvert element har seks indikatorer som konkretiserer innholdet.

Grunnleggende psykologiske behov

Personsentrert omsorg fokuserer på de grunnleggende psykologiske behovene; trøst, identitet, tilhørighet, inklusjon og beskjeftigelse. Disse er felles for alle mennesker og springer ut av behovet for kjærlighet. Demens medfører tap av evner og ferdigheter, noe som kan forsterke behovet for trøst. Etter hvert som hukommelsen svikter kan personer med demens trenge støtte til å holde fast på fakta om seg selv og identiteten sin. Demens kan medføre at omgivelsene føles fremmede, noe som aktiverer behovet for tilhørighet. Personsentrert omsorg innebærer å legge til rette for beskjeftigelse, at personen får være engasjert i livet på en måte som personen opplever som meningsfull. Dette så vi i eksempelet med Kari. Å skape et sosialt fellesskap der personen med demens deltar og kan bruke ressursene sine er viktig i personsentrert omsorg.

Atferd som kommunikasjon

I personsentrert omsorg ses all atferd som meningsfull. Om en person med demens er urolig eller frustrert har det en bakenforliggende årsak. Atferden kan være uttrykk for udekkede behov, for fysiske plager eller for opplevelser personen ikke lenger er i stand til å sette ord på. Personen må få nok tid til å uttrykke seg, og kunnskap om personens vaner og livshistorie, observasjoner og informasjon fra pårørende må brukes for å tolke atferd som kan være vanskelig å forstå. Som i eksempelet med Per betydde ikke atferden at han ikke ville kle av seg men at han ville gjøre det på sin måte.

Å bryte en person ned eller bygge en person opp

(Malignant social psychology og positive person work)

Helsepersonell kan av vanvare eller mangel på kunnskap la være å ta hensyn til hvordan personen med demens opplever det som skjer, eller overse de grunnleggende psykologiske behovene hos personen. Dette kalles «malignant social psychology». Det motsatte er når personen med demens støttes og de grunnleggende psykologiske behovene ivaretas. Det kalles «positive person work».

Det er gjort studier som viser at implementering av personsentrert omsorg kan ha effekt på nevropsykiatriske symptomer ved demens.

Hva er forskjellen på personsentrert omsorg og miljøbehandling?

Ofte nevnes personsentrert omsorg i forbindelse med miljøbehandling. Generelt kan vi si at personsentrert omsorg tar i bruk miljøbehandling, men omfatter mer. Miljøbehandling bør bygge på personsentrert omsorg.

Se også:

• Miljøbehandling
  
• Demensomsorgens ABC

Vil du implementere personsentrert omsorg på ditt arbeidssted?

Personsentrert omsorg er bra for alle. Det finnes ulike metoder for implementering av personsentrert omsorg eller tilsvarende verdigrunnlag. Metodene har forskjellige innfallsvinkler og kan kombineres. Temaheftet «Implementering av personsentrert omsorg - fire metoder som utfyller hverandre» presenterer resultatene fra et prosjekt der VIPS praksismodell, Dementia Care Mapping, Marte Meo og planverktøy i demensomsorgen ble brukt samtidig i to sykehjem. Erfaringer fra bruk av metodene i hjemmetjenesten er også presentert.

Internasjonale nettverk

Det finnes internasjonale nettverk for akademikere, klinikere og personer med demens og pårørende som lever med demens som arbeider for å fremme personsentrert omsorg og personhood for personer med demens.