Vi ser at du bruker nettleseren Internet Explorer

Dette nettstedet er ikke tilpasset denne eldre nettleseren, som ikke har støtte for nyere funksjonalitet. Din opplevelse av aldringoghelse.no vil derfor bli forringet.

Vi anbefaler at du benytter en annen, moderne og oppdatert nettleser som for eksempel Google Crome, Mozilla Firefox eller Microsoft Edge.

Har du ikke mulighet til å bruke en annen nettleser kan du gå videre til våre mest besøkte sider ved hjelp av lenkene under:

Jeg forstår at min opplevelse av aldringoghelse.no ikke vil være optimal, men vil likevel fortsette å bruke Internet Explorer.

Vips praksismodellAH-03895_2500- Foto_Martin_Lundsvoll.jpg

VIPS praksismodell

VIPS praksismodell (VPM) er en modell for å implementere personsentrert omsorg både i institusjoner og hjemmetjenester. VPM involverer hele personalgruppen slik at personsentrert omsorg blir innarbeidet i de daglige rutinene.

VPM sikrer brukermedvirkning ved å løfte fram og legge vekt på perspektivet til personen med demens. VPM gir pleierne mulighet til å lære hva personsentrert omsorg betyr i praksis, og få kontinuerlig faglig utvikling.

Pleierne som er nærmest personen med demens i det daglige, har sentrale roller i VIPS praksismodell. Navet i VPM er et ukentlig fagmøte med fast struktur der pleierne og enhetslederen har faste roller og funksjoner. I fagmøtet analyserer og diskuterer pleierne enkeltsituasjoner, med utgangspunkt i hvordan personen med demens ser ut til å oppleve situasjonen. Målet er å komme fram til hva pleierne kan gjøre for at personen med demens skal oppleve dagene som gode og meningsfylte .

Hvordan kan dere lære VIPS praksismodell?

For å begynne å bruke VPM i enheten må pleiere og enhetslederen delta på et basiskurs. Basiskurset går over to dager.

VPM basiskurs

Basiskurset kan gjennomføres på to måter:

  1. De som skal ha faste roller i VPM deltar på basiskurset. Det vil si minimum to fra hver enhet:
  • Det bør være to ressurspersoner på hver enhet, hvorav den ene representerer den største faggruppen, oftest en helsefagarbeider
  • Enhetslederen, det vil si førstelinjelederen/avdelingssykepleieren

I tillegg skal en sykepleier eller en annen helsearbeider med bachelor delta, for eksempel en fagutviklingssykepleier. Denne pleieren skal ha en veiledningsrolle i VPM.

2. Hele enheten deltar på basiskurset. Det vil si at alle pleierne får samme opplæringen som de som skal ha faste roller i modellen.

Hvilken variant av basiskurset skal dere velge?

Variant nr. 2 er den som er blitt mest vanlig. Fordelen med denne er at implementeringen går lettere når alle har fått den samme opplæringen. Om man velger variant 1 anbefaler vi at flest mulig, i tillegg til de tre som er nevnt over, deltar på basiskurset. Basiskurset kan arrangeres av kommunens ressurssenter, flere sykehjem/hjemmesykepleie-soner kan gå sammen om å arrangere et basiskurs eller et sykehjem/hjemmetjeneste kan arrangere basiskurs.

Ansatte som ikke har deltatt på basiskurset må få en tre-timers opplæring før man starter opp med VPM i enheten.

Uansett hvilken variant man velger trenger man ofte veiledning i starten. Ofte kan kursholderne på basiskurset gi denne veiledningen.

For informasjon om VPM basiskurs, ta kontakt med din kommunes ressurssenter eller Aldring og helse.

VIPS praksismodell kursholderkurs

De som tar VPM kursholderkurs blir kvalifisert til å holde VIPS praksismodell basiskurs. Kursholderkurset går over to dager. For å bli VPM kursholder må man ha minimum bachelorgrad. Etter endt kurs får deltakerne et sett standardisert kursmateriell som de bruker til å gjennomføre VPM basiskurs. Vi anbefaler at en arbeidsplass/kommune utdanner kursholdere i par som kan holde VPM basiskurs sammen. Mange institusjoner og hjemmetjenestedistrikter velger å utdanne sine egne kursholdere slik at de kan holde VPM basiskurs for egne ansatte og kjøre basiskurs med jevne mellomrom.

VPM kursholderkurs holdes jevnlig i regi av Aldring og helse. I tillegg kan kommuner, høyskoler eller andre bestille VPM kursholderkurs fra Aldring og helse.

VIPS praksismodell er utviklet av Janne Røsvik, ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (Røsvik et al. 2011, Røsvik et a. 2013). Ansvarlig for kursmateriell og kurs er sykepleier og ph.d. Janne Røsvik og sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud, begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse.

En effektstudie av VIPS praksismodell viste reduksjon av nevropsykiatriske symptomer og depresjon hos pasienter med demens i gruppen som brukte VPM sammenliknet med en kontrollgruppe som ikke brukte VPM (Rokstad og Røsvik et al., 2013). Erfaring viser at å bruke VPM er positivt for arbeidsmiljøet, og gjør at personalet arbeider mer fagbasert (Røsvik, Mjørud, et al., 2016).

Vi har et lukket forum for de som har deltatt på kursholderkurset.

Har du spørsmål om VIPS praksismodell, kontakt Aldring og helse ved:

Janne Røsvik janne.rosvik@aldringoghelse.no, tlf 41 59 26 60

Marit Mjørud marit.mjorud@aldringoghelse.no, tlf 95 94 59 01

Eller om praktiske og økonomiske anliggender knyttet til VPM:

Anne Bugge anne.bugge@aldringoghelse.no / post@aldringoghelse.no

Mer om VIPS praksismodell (VPM)

VPM har fått navnet sitt fra VIPS-rammeverket. Bokstavene i V-I-P-S representerer fire elementer som må være med for at omsorgen skal være personsentrert (Brooker, 2007). I VIPS-rammeverket har disse elementene seks indikatorer (hjelpespørsmål) hver.

V - alle mennesker har samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon
I - omsorgen er individuell tilrettelagt
P - å ta perspektivet til personen med demens, se verden slik personen med demens ser den
S - et støttende sosialt miljø

VIPS-manualer

Det er utviklet VIPS-manualer for ledere og pleiere. Manualene og annet materiell bestilles fra Aldring og helse etter gjennomført basiskurs.[BW13]

Det er skrevet to ulike VIPS-manualer for de som jobber nærmest pasientene i det daglige; en for institusjoner og en for tjenester i hjemmet. Manualene har historier fra det daglige arbeidet, knyttet til hver indikator i VIPS-rammeverket og gir eksempler på personsentrert omsorg og miljøbehandling. Tiltakene som beskrives er eksempler på hva som kan gjøres, men alle tiltak må selvfølgelige tilpasses hver enkelt person og til den konkrete situasjonen.

VIPS-manualen for ledere, Personsentrert ledelse – fra visjon til praksis er skrevet for ledere i helse- og omsorgstjenesten som ønsker å implementere VIPS praksismodell i sin enhet/virksomhet. Manualen fokuserer på lederperspektivet i implementering av personsentrert omsorg ved hjelp av VIPS praksismodell. Den følger med kursmateriellet, og kan i tillegg kjøpes hos Aldring og helse.

VPM-nettverket

Personsentrert omsorg er ikke noe som implementeres en gang og så er man ferdig med det. Personalgruppen må hele tiden arbeide systematisk for å opprettholde verdigrunnlaget og utvikle personsentrert omsorg i avdelingen.

Vi som jobber med VIPS praksismodell på kontoret, Janne Røsvik og Marit Mjørud, ønsker å ha tett kontakt med VPM-nettverket, dere som bruker VPM ute i felten. Vi vil gjerne høre fra dere, diskutere og høre om erfaringene deres slik at vi kan videreformidle god og praksisnær kunnskap til andre som også vil jobbe personsentrert.

Aldring og helse har regelmessige erfaringssamlinger og fagdager om personsentrert omsorg for VPM-nettverket. Disse samlingene skal være til nytte og støtte både for dere som har holdt på med VPM en stund og for dere som nettopp har begynt.

Velkommen til VPM-nettverket!

Referanser
  1. Brooker, D. (2007). Person-centred dementia care: Making services better London: Jessica Kingsley Publishers.
  2. Kitwood, T. (1997). Dementia Reconsidered: The Person Comes First: Milton Keynes: Open university Press.
  3. Kitwood T, Johnsen N. (1999). En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo.
  4. Rokstad, A.M.M., Rosvik, J., Kirkevold, O., Selbaek, G., Saltyte Benth, J. og Engedal, K. (2013). The effect of Person-Centred Dementia Care to Prevent Agitation and Other Neuropsychiatric Symptoms and Enhance Quality of Life in Nursing Home Patients: A 10-Month Randomized Controlled Trial. Dementia and Geriatric Cognitive Disorders, 36, 340–353
  5. Røsvik, J., Brooker, D., Mjørud, M., Kirkevold, Ø. (2013). What is person-centred care in dementia? Clinical reviews into practice: the development of the VIPS practice model. Reviews in Clinical Gerontology 2013 ;Volum 23. s. 155-163
  6. Røsvik, J., Kirkevold, M., Engedal, K., Brooker, D., Kirkevold, Ø. (2011).
  7. A model for using the VIPS framework for person-centred care for persons with dementia in nursing homes: A qualitative evaluative study. International Journal of Older People Nursing 2011 ;Volum 6.(3) s. 227-236
  8. Røsvik, J., Mjørud, M., Rokstad AMM., Munch,M.,& Røen, I. (2016). Implementering av personsentrert omsorg. Fire metoder som utfyller hverandre: VIPS praksismodell, Dementia Care Mapping, Marte Meo og Planverktøy i demensomsorgen. Forlaget Aldring og helse. Tønsberg
Takk for hjelpen!
Noe gikk galt. Prøv igjen litt senere.
Sender…

Fant du det du lette etter?

0/500 tegn