Det lovte statsminister Erna Solberg på regjeringens toppmøte om hjernehelse i mars. I revidert nasjonalbudsjett som regjeringen la fram i mai ble løftet fulgt opp med en bevilgning på 15 millioner kroner til etablering av et senter for fremragende klinisk helseforskning for nevrodegenerative sykdommer. Midlene til senteret skal utlyses via Forskningsrådet.
– Bevilgningen gir pasientene større mulighet til tidlig å ta del i utprøvingen av ny diagnostikk og nye behandlingsformer. Dermed kan vi gi dem en mer effektiv og trygg behandling, sa statsministeren i en pressemelding.
Som det framgikk av D&A 1-17 hadde Helsedirektoratets statusrapport om hjernehelse tidligere i år skapt uro i norske demenskretser.
Rapporten avdekket svikt i tjenester og store regionale forskjeller, men unnlot å nevne demens på listen over våre største hjernehelse og samfunnsutfordring. Noen uker senere ble representanter fra demensmiljøene invitert til et toppmøte om hjernehelse. Med statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie som vertskap ble en rekke forskere, klinikere og representanter for aktuelle pasientgrupper oppfordret til å foreslå tiltak som kan bidra til økt kunnskap på området.
Forskningssjef Geir Selbæk gir innspill på regjeringens toppmøte om hjernehelse i mars 2017. Foto: Bente Wallander
Fag- og forskningssjef Geir Selbæk fra Nasjonalt senter for aldring og helse understreket i sitt innlegg demenssykdommenes særstilling som samfunnsutfordring:
– Dette til tross satses det mindre på forskning om demens og kognitiv svikt enn for eksempel kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi har samtidig en tendens å overfokusere på å løse det som ofte kalles «demensgåten», sa han.
Norge har, ifølge Sælbek, likevel gode forutsetninger for å hevde seg innen internasjonal forskning på demens og annen kognitiv svikt.
–Vi må dra nytte av klinikknærheten, og forskningen bør være så praksisnær som mulig slik at pasientene kan få direkte nytte av den. Vi bør også finne ut hvordan vi kan støtte forskning på tiltak som forebygger demens, eller utsetter demenssykdommenes debut.
Avslutningsvis ga Selbæk uttrykk for et ønske om bedre samarbeid på tvers av fagmiljøene.
– Demens har gjerne sammenheng med de andre hjernesykdommene, det være seg som komplikasjon eller som utfall.
