– Kanskje ble de sårbare bedre ivaretatt, sier forsker Tanja Ibsen i Nasjonalt senter for aldring og helse, som fremhever viktige læringspunkter for framtidige kriser.
COVID19-pandemien var en stor belastning for mange eldre. Både isolasjon og redusert tilgang på helsetjenester ble en psykisk og fysisk belastning.
Men nye funn viser at det var de friskeste eldre som hadde mest økning i medikamentbruk, og ikke dem med demens.
– Vi fant ingen påvirkning av pandemien på forskrivning av medisiner blant hjemmeboende personer med demens, noe som tyder på at sårbare individer i høyinntektsland, som Norge, ser ut til å ha fått tilstrekkelig oppfølging under pandemien, sier Ibsen.
Mer medisiner også etter pandemien, men ikke for personer med demens
Studien, som har fulgt hjemmeboende eldre over tid både før, under og etter pandemien, viser en økning i forskrivning av smertestillende og såkalt psykotrope legemidler, som antidepressiva, benzodiazepiner og antipsykotika, også i tiden etter pandemien.
Denne økningen ble hovedsakelig observert blant yngre eldre, altså de under 80 år, og blant de som fremsto som fysisk og psykisk friske før pandemien.
– Det var ikke de vi trodde det skulle øke hos, sier Ibsen.
– Dette kan tyde på at personer med god helse opplevde større utfordringer enn sårbare grupper da livskvaliteten deres ble redusert under smitteverntiltakene. Funnene våre tyder også på at de med mest ressurser lettere fikk tak i medisiner.
Økt kontakt med fastlegene
Ibsen peker på at fastlegene hadde en sentral rolle under pandemien. Mangelen på ikke-medikamentelle tilbud som fysioterapi og trening kan ha ført til at flere fikk medisiner som erstatning.
– Kanskje man nå burde se litt på om dette skal balanseres igjen. Der det er mulig, bør man trappe ned på medisinene, sier hun.
Et medisinsk paradoks
At eldre med demens ikke fikk mer medisiner under pandemien, står i kontrast til internasjonale funn. Men det kan skyldes den norske modellen med hjemmesykepleie og multidose-systemer, som sikrer jevnlig medisintilførsel.
– Kanskje dette rett og slett har fungert under pandemien, sier Ibsen.
– I hvert fall når det gjelder medikamenter. Andre ting har nok ikke fungert like godt for alle.
Viktige læringspunkter for framtiden
Ibsen mener studien peker på et viktig læringspunkt for framtidige kriser.
– Vi må sette søkelys på alle eldre, ikke bare de vi på forhånd definerer som sårbare. For en pandemi rammer bredt, og vi ser at også de tilsynelatende robuste kan bli utsatt, sier hun.
Hun understreker også behovet for balanse mellom medisinsk behandling og sosiale og fysiske tiltak i fremtiden.
– Det handler ikke bare om medisiner. Sosial kontakt og fysisk aktivitet er avgjørende for helse, også hos eldre.
Referanse
Ibsen, T.L., Zotcheva, E., Bergh, S. et al. A longitudinal cohort study on dispensed analgesic and psychotropic medications in older adults before, during, and after the COVID-19 pandemic: the HUNT study. BMC Geriatr 25, 85 (2025). https://doi.org/10.1186/s12877-025-05745-8
