De dyre sykdommene

Forebygging: 3 for 1

Demens, hjerneslag, og diabetes blir de dyreste sykdommene for Norge i årene som kommer. Heldigvis finnes det forebyggende tiltak som reduserer risikoen for alle tre sykdommene – samtidig.

– Lavere blodtrykk, mer fysisk aktivitet, vektnedgang, røykeslutt og redusert alkoholforbruk kan minke risikoen for disse sykdommene, sier Geir Selbæk.

Selbæk er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. Han er også medlem av Lancet-kommisjonen og har som del av denne bidratt til å identifisere viktige risikofaktorer for demens.

– Diabetes og høyt blodtrykk er selvstendige risikofaktorer for demens, sier Selbæk.

Reduseres antallet nye tilfeller av diabetes, vil også demensrisikoen kunne gå ned. Men for å få til dette må vi gjøre noen endringer i livsstilen vår.

– Det er vanskelig å endre helseatferd, sier Selbæk.

Kanskje må det en liten pisk til for at vi skal få smaken på gulrøtter igjen? Ifølge Selbæk finnes det nemlig flere internasjonale studier som viser at bruk av avgifter på usunne matvarer kan være et effektivt virkemiddel. Men selv om forebygging kanskje er den beste strategien, er det ikke den eneste.

Hva om det ble oppdaget tidligere?

I senere tid har man blitt mer opptatt av tidlig diagnostisering av demens. Forskning har funnet ut at enkelte typer proteiner i blodet kan fortelle oss noe om risikoen for å utvikle demens.

Det finnes også gentester som kan si noe om hvor utsatt man er for å utvikle Alzheimers sykdom, den vanligste demensformen. Men hva betyr det i praksis, når det ikke finnes noen kur?

– Tidlig diagnostisering gir trolig bedre mulighet til å planlegge oppfølgingen og kan dermed virke kostnadsbesparende, sier Selbæk.

Han mener det er en mulighet for at tidlig diagnostisering kan gjøre at man forebygger sykdomsutvikling bedre og at sykdommen starter senere.

– Hvis man ikke lever tilsvarende lenger med sykdommen, men at tiden med sykdom komprimeres, vil det kunne bety reduserte kostnader, sier Selbæk.

De skjulte kostnadene

Med flere pleietrengende og store kostnader knyttet til dette trekkes de pårørende frem som en avlastning for helsevesenet. Vi må ta mer ansvar for våre egne igjen. Samtidig er det et stort press på pårørende i disse siutasjonene.

Mange får en stor omsorgsbyrde i tillegg til jobb og eget familieliv. Dette kan være både fysisk og psykisk krevende.

– Det er vanskelig å beregne kostnaden ved pårørendes innsats og belastning, men det er en viktig faktor i den totale samfunnskostnaden, sier Selbæk.

Podcasten Tid til å være ung tar opp utfordringene rundt det å være en ung pårørende til en forelder med demens.

Hvis pårørende blir overbelastet, kan det gi helseutfordringer som igjen påvirker samfunnsøkonomien.

– Flere studier viser at pårørende til personer med kroniske sykdommer har økt risiko for å utvikle helseproblemer, som for eksempel depresjon, sier han.

Det grå gullet kan være en del av løsningen

Når kostnaden er for stor for helsevesenet og byrden for tung for pårørende, finnes det heldigvis en tredje ressurs å støtte seg på – frivilligheten.

En undersøkelse utført på oppdrag av pensjonistforbundet i 2023 viste at 7 av 10 eldre hadde deltatt i frivillig arbeid de siste 12 månedene. I tillegg svarte 25% at de gjerne ville bruke mer tid på frivillig arbeid.

– Det er ingen tvil om at den største ressursen vi har for å møte utfordringen med flere hjelpetrengende eldre, er den samtidige økningen i antall eldre som er funksjonsfriske, sier Selbæk.

Kanskje kan frivillig arbeid, hvor eldre hjelper andre eldre, bli en del av løsningen.

Vil du gjøre noe for hjernehelsen?

Måten vi lever på, har mye å si for helsa. Minst 40 % av årsakene til at noen utvikler demens, handler om livsstil og miljø – altså ting du kan endre. Hjerneløftet skal inspirere til å gjøre enkle små grep i hverdagen for å styrke hjernehelsen.