Dagtilbud for personer med demens. En sammenligning av erfaringer fra Norge og Skottland.

I denne studien ville vi utforske og sammenligne erfaringene
og utbyttet som brukere av dagtilbud og deres pårørende ga uttrykk for i de to
landene. En gruppe forskere fra Nasjonalt senter for aldring og
helse og Høgskolen i Molde samarbeidet med to forskere fra Universitetet i
Stirling i Skottland om design og metode for parallelle intervjustudier. 

Det
var påfallende likheter og sammenfall av erfaringer fra deltakerne på tvers av
landegrensene. Brukerne av dagtilbud fortalte at de var usikre og gruet seg før
oppstart i dagtilbudet, men at motstanden de følte innledningsvis raskt endret
seg til aksept og glede over tilbudet. 

Pårørende som ofte måtte motivere, overtale
og nærmest presse personen med demens til å ta imot dagtilbudet, opplevde den
første tiden som vanskelig. Etter hvert opplevde brukerne at dagtilbudet
strukturerte dagene deres på en positiv måte, og de ga uttrykk for stor glede
over å kunne delta i det sosiale fellesskapet, måltidene og aktivitetene som
ble tilbudt. 

Egenskaper ved personalet ble sterkt framhevet i begge land som
forutsetning for trivsel. Både pårørende og brukere ga uttrykk for at dagtilbudet
hadde positiv innflytelse på relasjonen dem imellom. Det å være borte fra
hverandre en stund, virket positivt inn på den tiden de hadde sammen. 

Pårørende
ga uttrykk for at dagtilbudet ga dem avlastning. De vektla at det var godt å
dele ansvaret for den daglige oppfølgingen og støtten de må yte både
følelsesmessig og praktisk til den som har demenssykdom. 

På et område var
erfaringene fra Skottland annerledes enn de norske. De skotske pårørende
opplevde mer aktiv og løpende støtte og veiledning fra personalet enn hva som
kom fram blant de norske deltakerne. De pårørende i begge land etterlyste også
mer fleksibilitet hva gjelder åpningstider og antall dager det gis tilbud om
per uke.