– Blodprøven vil kunne gi informasjon som vi fram til nå har måttet få ved undersøkelse av ryggmargsvæske eller ved avansert billeddiagnostikk, såkalt PET-scan av hjernen., forteller professor og forskningssjef Geir Selbæk i Nasjonalt senter for aldring og helse.
– Per i dag kan blodprøven bare bestilles av leger i spesialisthelsetjenesten, sier han i Aldring og helse-poddens episode 20 (hør episoden nederst i saken).
– De nye blodbaserte biomarkørene blir sannsynligvis viktige for at nye Alzheimer-medisiner skal kunne tas i bruk i stor skala. I fremtiden kan det bli aktuelt for fastleger å bruke den blodbaserte biomarkøren i diagnostikken av Alzheimers sykdom, sier han.
Hvordan virker den nye blodprøven?
En biomarkør er et stoff eller molekyl som kan måles eller påvises i kroppen eller i celler, og som forteller noe om en underliggende tilstand.
Hos personer med Alzheimers sykdom klumper proteinet beta-amyloid seg sammen og danner såkalt plakk i hjernen.
Det er disse forandringene biomarkøren nå indirekte kan identifisere i blodet gjennom en enkel blodprøve.
Hva tester blodprøven konkret for?
- Hos personer med Alzheimers sykdom klumper proteinet beta-amyloid seg sammen, og danner såkalt plakk i hjernen.
- Biomarkøren måler konsentrasjonen av p-tau217 i blodet, som har en sterk sammenheng med mengden av beta-amyloid i hjernen.
- Dermed kan høye nok verdier av p-tau217 i blodet bidra til å påvise Alzheimer-relaterte forandringer i hjernen.
Ny norsk nettside lanseres i dag
I dag lanserer Nasjonalt senter for aldring og helse den nye nettsiden Blodprøver for diagnostisering av Alzheimers sykdom.
– Denne nettsiden er den første som samler kvalitetssikret, norsk informasjon om blodbaserte biomarkører for Alzheimer-diagnostikk, sier Selbæk.
Han forteller i Aldring og helse-podden at han har realistiske forhåpninger til at dette kan bety noe for både for den enkelte og samfunnet som helhet.
– Disse medisinene virker best før symptomene blir omfattende, og derfor må beta-amyloid påvises tidlig. Blodprøven kan gjøre dette mulig uten spinalpunksjon eller PET-scan. Blodprøven gir ikke diagnose alene, men er et viktig tillegg i utredningen, sier Selbæk.
Blodprøve har noen begrensninger
Han understreker at det er noen begrensninger ved bruk av blodprøven.
– For det første kan ikke blodprøven brukes som screening av Alzheimers sykdom i befolkningen siden blodprøven er mindre presis hos personer uten symptomer. Dessuten betyr ikke et positivt funn nødvendigvis at personen utvikler demens, sier han.
Men Selbæk ser et tydelig potensial hvis den positive utviklingen innenfor diagnostikk og behandling fortsetter.
– Et drømmescenario er at de studiene som nå starter tidlig i demensforløpet, viser at det å fjerne beta-amyloid bremser Alzheimers sykdom betydelig. I så fall kan trolig mange leve lenger uten å få demens, sier han.
#20: Superaldring, språk og Alzheimers – kroppens og hjernens motstandskraft
Tidligere har vi snakket om verdens lengstlevende, som ble hele 117 år. Nå ser vi på ny svensk forskning som viser hva som kjennetegner robustheten hos dem som lever til de blir 100. Vi utforsker også om noen faktisk har motstandsdyktighet mot Alzheimers, og om det å kunne flere språk kan gi motstandskraft mot aldring.
Og vi tar for oss en helt fersk nyhet: I Norge tas det nå i bruk blodprøver i spesialisthelsetjenesten som kan avdekke Alzheimer-forandringer i hjernen tidlig. Det kan åpne for helt nye behandlingsmuligheter. Til slutt forklarer Geir Selbæk hvordan det vi kan beskrive som cellens energiverk – mitokondriene – bidrar til kroppens motstandskraft mot aldring.
Du finner også den også på Apple podkast og alle andre podkastplattformer
